Prosjektleder Hans Vidar Olsen i Omsorgsbygg Oslo KF forteller om en barnehage bygget etter BVP, altså «Best Value Project», som har fått miljøløsninger som er helt nye i Norge, og som mest sannsynlig kommer til å sette en standard for fremtidige løsninger. Men det har overhode ikke vært noen selvfølge, og har krevet både nytenking og innspill fra bydelen og brukere, forteller han.

Anskaffelse

– Det ble tidlig klart for oss at siden vi skulle bruke BVP metodikken for å bygge denne barnehagen, så måtte vi snu oss rundt og finne litt andre måter å arbeide på enn det som kanskje har vært vanlig hittil. Vi inviterte derfor til en workshop med deltagere fra bydelen og fra fremtidige brukere, for vi ønsket å jobbe fram noen overordnede mål, slik at vi kunne utlyse en anbudskonkurranse.

– Hvordan gjorde dere så det?

– Når vi hadde målene på plass, søkte vi eksperter i markedet som kunne løse de utfordringene prosjektet skapte. Og vi ville ha løsningsforslag på til sammen 6 sider: På de to første sidene skulle tilbyderne argumentere for hvorfor deres leveranse var best, og på de to neste kunne de liste opp en risikoer de ser som ikke er tilbyderes risiko og de siste to sidene å komme med hvilke tilleggsverdier de mente de kunne tilføre prosjektet. Vi fikk med oss to tilbydere, hvor begge var svært kvalifiserte, og vi endte til slutt ut fra en helhetsvurdering å velge Control AS.

– Hva med prisen, var den lavest?

– Det var ikke det viktigste for oss i dette prosjektet, og det er jeg glad for. Selv om pris rimelig nok er viktig i alle prosjekter, er det bra å kunne frigjøre seg fra denne tenkemåten at man alltid skal gå etter laveste pris. Det er nemlig slik at dette overhode ikke alltid gir de beste løsningene det vi var opptatt av, var hvilke tilbyder som var den beste og som ved sine tilleggsverdier og miljømål bidra til at prosjektet kunne nå sine overordnete planer, og der hadde Control AS mest å tilføre. For å kunne komme opp med en løsning som i størst mulig grad tilfredsstilte miljømålene vi hadde satt opp, ble det valgt en løsning i massivtre.

Massivtre

– Hva var grunnen for dette, og er det slik at dette var et testprosjekt fra deres side?

– Vi har de miljømålene fra i Oslo kommune. Control kunne vise blant annet til en skole på Elverum som de hadde ført opp i massivtre. Dette materialet gir et langt lavere CO2 avtrykk, i tillegg til at det også skaper et bedre innemiljø. Dette med innemiljøet er rimelig nok svært viktig for skoler og barnehager: Både barn og voksne skal arbeide der, og det er viktig at luftkvaliteten er god. I den senere tid har vi bygget svært tette hus, og det betyr at vi må sørge for å skifte ut luften innendørs svært ofte. Dette skaper imidlertid en ny utfordring.Når du skifter ut svært mye luft hele tiden, blir det veldig tørr luft av det, så luftfuktigheten er også et viktig punkt for å sørge for at innemiljøet blir så bra som mulig, forklarer han.

Selv om pris rimelig nok er viktig i alle prosjekter, er det bra å kunne frigjøre seg fra denne tenkemåten at man alltid skal gå etter laveste pris.

– Hva skyldes det at tørr luft ikke føles så bra?

– Det er flere grunner til det, men det er slik at tørr luft føles kaldere enn fuktig, og i tillegg binder den ikke det fine husstøvet. Så når man har litt fuktigere luft, kan man faktisk spare energi gjennom å ha litt lavere temperatur, og samtidig binde det fine støvet bedre, slik at luften oppleves som mye bedre å puste i. I tillegg har man jo dette med termisk energi i vegger og tak, som med massivtre. Det gjør også at innemiljøet oppleves som bedre både vinter og sommer, og det gir i tillegg et bedre energiregnskap. Han er likevel tydelig på at det er barnas ve og vel som er den viktigste grunnen til at man har gjort de valgene som ble gjort ved Munkerud Barnehage.

Liquatordekke

– Likevel er det ikke bare massivtreet som har stått fokus i det siste, men også Liquatordekket. Kan du si litt om det?

I dette prosjektet så har entreprenøren (Control) valgt å legge et akustikk dekke med mellom første og andre etasje.   Et kasett-dekke der undersiden er perforert, et lag med isolasjon, og tørr stein på toppen. Det gjør bygget ytterligere miljøvennlig, forteller han.

– Er grunnen til at man har brukt massivtre at man har en så god tradisjon for å produsere det her i landet?

– Nei, det kan vi nok ikke si, for massivtre-elementene er produsert i Østerrike, så pakket i krympeplast og fraktet til Åmot for montering. Grunnen til at det er pakket i krympeplast under transporten er for øvrig at vi ønsker å ha kontrollen på fuktigheten Så den tar man ikke av før man må. Det er jo også enklere å håndtere/frakte massivtre-elementer, noe som er viktig inne i et byggefelt. Man monterer elementene enkelt, og har svært lite materialer liggende på byggeplass, forklarer han.

– Likevel er det ikke bare selve byggematerialene som utgjør ekstraverdiene?

– Langt i fra! Det er også andre tilleggsverdier, som for eksempel kompostsystemet, som inneholder en del tusen meitemark. I tillegg kommer et drivhus, et par energibrønner og en oppsamlingstank for 3000 liter regnvann, som skal bruks til å kjøle bygget, og vannet vegetasjonsdekket på sommeren. . Bygget har dessuten hybrid ventilasjon, for her er det lagt opp til at man skal kunne også lufte på tradisjonell måte. Prosjektet har solskjerming i glasset, noe som også blir billigere for prosjektet vurdert gjennom hele levetiden.

– Er det mange endringsmeldinger i dette prosjektet?

– Nei, heller færre enn vanlig, fordi det var såpass gjennomtenkt på forhånd. Dette blir neppe siste gang vi legger opp til en slik prosess, for så langt er vi positive til det som har skjedd i dette prosjektet. Vi er jo litt usikre på hvorfor vi fikk bare to tilbydere, for vi ville gjerne hatt et par til. Men det betyr jo ikke at det ikke var høy kvalitet på de tilbudene vi fikk

– Hvor stort er prosjektet?

– Det er en 6 avdelings barnehage med en maksbyggherre pris på 39 millioner kroner, med tilleggsverdien i tillegg, understreker han til slutt.