Utgangspunktet for rapporten er at «smarte byer» tankegangen er i ferd med å etablere seg i Norge, og er basert på en bredt anlagt undersøkelse der også Dataforeningen og Difi har vært medspillere. Undersøkelsen sakke fokus på hvordan norske kommuner jobber med Smart By-relaterte problemstillinger.

 Basert på funn i undersøkelsen ble det pekt på hva man mener skal til for at Norge skal lykkes med å utvikle smarte byer som er levende, bærekraftige og gode å bo i, heter det blant annet i rapporten.

121 kommuner

Det er en meget omfattende undersøkelse partene har lagt til grunn for sin rapport, og faktisk er det hele 121 kommuner som har deltatt i å frembringe underlagsmaterialet. På pressekonferansen måtte man medgi at undersøkelsen klart viser at smart-tematikken fortsatt må sies å være i sin spede begynnelse. Selv om det har vært snakket mye om tematikken i mange år allerede, ble det slått fast at den «store bølgen» av konkrete initiativer på dette feltet, nok ligger et stykke frem.

Likevel er ambisjonene høye mange steder, og i løpet av de nærmeste 3 årene forventer faktisk hele 49 prosent av rådmennene i norske kommuner at de skal ha på plass en smart by-strategi eller fått integrert smart by-arbeidet i kommuneplanene sine.

Dette vil i så fall være et betydelig løft fra de ca, 17 prosentene som er virkeligheten i dag. Men selv om det store volumet ligger foran oss, gjøres det likevel mye spennende arbeide rundt om i landet, og det er blitt tydelig i prosjektet at «smart by» er et tema som inspirerer på tvers av kommunegrenser. Dette betyr igjen at mye av det «smart-by» arbeidet som faktisk utføres, sentreres rundt noen tydelige klynger med de store bysentraene som motor. Forfatterne av rapporten syntes imidlertid det er bekymringsfylt å se at initiativene i stor grad er preget av det de kaller den «tradisjonelle silotenkningen» som de mener finnes på så mange andre steder i offentlig sektor.

Helhetlig tenkning

Det heter videre i rapporten at man er opptatt av at det må tenke helhetlig, fordi man ellers vil gå glipp av mange av de potensielle gevinstene som ligger i «smart by-arbeidet. Smarte, levende og bærekraftige byer forutsetter nemlig at det taes utgangspunkt i innbyggerne, og at man ikke lar seg begrense av organisatoriske siloer og ansvarsområder, slår rapporten fast.

Spørsmålet melder seg derfor ganske raskt om hvordan man bør gå fram for å skape suksessfulle smart by-tiltak som utnytter det store potensialet denne tilnærmingen har?

Gruppe bak undersøkelsen, som hver på sitt felt besitter betydelig kompetanse både på planleggingsområdet og tekniske løsninger, har samlet seg om fire råd som de mener bør være førende for det videre arbeidet med smarte byer og bygder:

• Lag en helhetlig strategi for smart by-arbeidet som dekker alle tjenesteområder.
• Sikre at strategien er forankret politisk for å understøtte tverrsektorielt samarbeid.
• Skap arenaer for samarbeid og samskapning mellom kommunen, private, FoU og innbyggere
• Før nye og innovative løsninger kan tas i bruk, må det sikres at dataplattformen dette bygges på, er solid. Få orden i eget hus når det gjelder data- og informasjonsforvalting.

Så gjenstår det da altså se om offentlig sektor tar dette til seg, og følger opp med den kraftige veksten i satsing på dette feltet som undersøkelsen kan tyde på. 

Denne saken er tidigere blitt publisert i magasinet Fremtidens Byggenæring.