– Det offentlige må frigjøre midler til problemer av generell karakter som dukker opp i forbindelse med valg av løsninger innen brannteknisk prosjektering analyse i bygg. Dette gjelder spesielt der de samme løsningsvalgene går igjen. Hadde vi hatt midler til å teste generelle problemstillinger kunne vi konkludert med at dette problemet er løst – én gang for alle, sier sivilingeniør og brannteknisk rådgiver Geir Drangsholt hos TekØk AS i Trondheim.

Drangsholt advarer mot det han kaller «klipp-og-lim» og «synseløsninger» blant branntekniske rådgivere. Noe av årsaken tilskriver han de mange endringene i byggeforskriften som gjør seg gjeldende med hyppige revisjoner. Byggeforskriften oppfattes ikke lenger kun som funksjonsbasert, slik den var da den kom i 1997.

Hadde vi hatt midler til å teste generelle problemstillinger kunne vi konkludert med at dette problemet er løst – én gang for alle.

– En del av ytelsene som tidligere kun sto i veiledningen er flyttet over i forskriften. Det skaper en utfordring, fordi den nå også kommer med en del ytelser som direkte forskriftskrav. I tillegg kom krav om en uavhengig kontroll med revisjonen i 2007. Det vi da opplever er en diskusjon mellom den som har prosjektert og den som kontrollerer. Fravik fra de pre-aksepterte ytelsene i veiledningen skal dokumenteres ved å gjennomføre en analyse. Dersom du nøyer deg med å henvise til forskriften med tilhørende veiledning – såkalte preakspeterte løsninger – trenger du ikke dokumentere løsningen ytterligere. 

– I det øyeblikket du må velge en alternativ løsning, oppstår utfordringene i prosjektene: Hvordan kan løsningene som er aktuelle dokumenteres? Dette er kjerneproblemet, fordi det innen brann i all hovedsak kun finnes to måter å dokumentere på. Det ene er å gå i et laboratorium og gjøre forsøk. Du tester det som du ønsker å dokumentere. Alternativet er å bruke avanserte beregningsmodeller (CFD-analyser) som via matematiske beregninger gir den dokumentasjon av løsningen som kreves. Svakheten med denne type dokumentasjon er at beregningsmetodene må verifiseres ved forsøk og eksperimenter.

Ønsker 30 millioner i frie midler

– Brannrådgivere bruker mye mindre tid på å dokumentere at brannsikkerheten er ivaretatt enn hva vi burde gjøre. En analyse eller et brannkonsept krever alt fra 30-100 timer. Skulle vi gjort tester og dokumentert dem, krever det både mer tid og penger. Da går byggherre heller til en annen brannrådgiver, som er villig til å foreta en "vurdering" basert på en prosatekst, sier Drangsholt.

– Derfor blir det montert tre sprinklerhoder i et pasientrom på 7-10 m2 et sykehus, selv om det kun er dyne og pute som kan brenne. Bygger vi et fullt utstyrt pasientrom på 15 kvadratmeter i et laboratorium – og setter fyr på alt som det er mulig – kan vi dokumente hva vi faktisk har behov for. Men det koster noen hundre tusen, eller en million. Den kostnaden tar ikke byggherre på et enkelt byggeprosjekt, selv om det over tid kunne spart samfunnet for milliarder i smartere, mer effektiv og bedre dimensjonert brannsikkerhet.

Vi må tørre å spørre om det er nok med en brannslange tilgjengelig i gangen i en institusjon med døgnkontinuerlig vakthold.

I dag deler Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) ut «noen få millioner årlig i midler øremerket de prosjekter som følger med», sier Drangsholt. Han mener det er et behov for ti ganger så mye. Tretti millioner kroner årlig.

– Det er jo i realiteten to ulike ting vi trenger finansiert. Det ene er forskning på brannsikring. Det andre er bedre gevistrealisering, altså hvordan begrense kostnadene. Vi må tørre å spørre om det er nok med en brannslange tilgjengelig i gangen i en institusjon med døgnkontinuerlig vakthold. Ingen spør det spørsmålet, fordi det står i en forskrift, en veileder, eller en standard hvordan et sykehus skal sikres – med blant annet sprinkelanlegg.

– I det øyeblikket du åpner for muligheten til å hente informasjon om forskjellige elementer er det ikke sikkert at den branntekniske rådgiveren har trengt å bruke så mye mer tid enn i dag. Problemet er at ingen ønsker å ta kostnaden ved å få testene gjort.