Den tre år gamle oppstarten Smart Plants bruker teknisk sammensmelting for å skape nye løsninger for byggstyring. Per nå har de 50 bygninger de henter data fra. Oppstarten består av mennesker med utspring fra telekom- og energibransjen.

Løsningene omfatter styring av varme, kjøling, belysning, klima, elektro og sosialt miljø som køer i kantiner.

– Arbeidsmåten vår er at vi lager en digital tvilling av bygget der vi bruker sanntidsdata fra alle tekniske installasjoner, analyserer dem og optimaliserer bygget, sier Sjur Usken, Administrerende direktør i Smart Plants AS.

– Vi plasserer ut sensorer for å få mest mulig informasjon, og sørger for at bygget i driftsfasen styres i sanntid. Bygg kan tenke på været og andre eksterne miljøfaktorer.

Optimalisering er nøkkelen

Ved å optimalisere alt utstyr i hele bygg hjelper Smart Plants kundene med å kjøre byggene mer effektivt.

– Jeg sammenligner med en vaktmester som sitter 24/7 og optimaliserer, men her slipper en å ha et menneske til å utføre oppgaven, sier Usken.

– Manuell drift av bygg er ikke regningssvarende, vinningen går opp i spinningen fordi en ikke har mulighet til å finansiere en person som styrer bygget på heltid.

Når Smart Plants går inn og tar over et bygg så tar de ikke bare over energistyringen. Styringssystemene overtar også styring av byggets klimakontroll med variabler som temperatursvingninger, luftkvalitet og luftfuktighet.

– Nye undersøkelser viser at hvis man klarer å oppnå et godt innendørsklima så får en opptil 24 % mer effektive arbeidstakere, sier Usken.

– Ansvaret for dette har hittil vært styrt av parter som eier, forvalter og leietakere med ulike insentiv. Vår løsning fører til at alle vinner.

Regningssvarende

Smart Plants' løsning er regningssvarende for både leietakere og byggeiere fortløpende, innsparingen kommer tvert. Leietakere sparer strøm, byggeier har kontroll og kan styre bygget med fjernkontroll. En kan fjerndiagnostisere om noe galt skjer.

– Hovedpoenget er at det er algoritmen som styrer bygget slik at byggeier slipper å bruke tid og ressurser på dette, påpeker Usken.

–Tekniker slipper å reise ut på bygg flere ganger i året for å omgjøre klimakontroll i forhold til årstid.

I 85 % av byggene som Smart Plants støter på er det større feil og mangler, og det er mye å hente på energieffektivisering.

– Vi foretar såkalt sømløs migrasjon. Vi har vært borte i utstyr som er 25 år gammelt, og selv da klarer vi å kjøre det ganske bra, sier Usken.

– Vi må selvfølgelig bytte noen komponenter, men det er regningssvarende.

– Når det gjelder reduksjon i bruk av energi så begynner vi å få gode tall på det. Vi ser at vi kan redusere energibehov i bygg med opptil 40 % fra en uke til neste. En kan jo sammenligne med at hvis en skal bytte ut tradisjonelt så kommer det inn entreprenører og river ut alt det gamle, bytter til nye styringssystemer, det koster fort noen millioner, og så blir det regningssvarende først etter 4 - 5 år. Vi klarer med enkle grep å ta både store og små forbedringer fortløpende, og da blir summen av dette samlet ganske kraftig.

Energisparing gir bærekraft

Bærekraftmessig står bygg for en stor del av de totale klimagassutslippene her i landet. Rapporter for CO2-forbruk i bygg viser at ved å optimalisere bygg i Norge så kan CO2 - utslippene reduseres med rundt 5 - 7,5 %. Det vil være endel regionale og lokale variasjoner her, samt at det er avhengig av energikilder.

– Vi pleier å fokusere på den faktiske nedgangen i bruk av energi på inntil 40%, forklarer Usken. Her har vi mer konkrete tall som kan understøttes. I de fleste tilfeller betyr reduksjon i energibehov også reduksjon i klimagasser.  

Store besparelser for kunde

For den store kunden CBRE har Smart Plants begynt å få inn gode data. Et eksempel er Mortensrud Torg som er et flerbruksbygg med butikker, boliger, legekontor og treningssenter. Bygget har 4 uavhengige luftbehandlingsenheter. En slik enhet er ikke tildelt et spesielt område, så en luftbehandlingsenhet som gir best kvalitet for butikk må samtidig gi best kvalitet for et treningssenter.

– Tidligere var det ikke mulig å fjernkontrollere dette. Vi begynte med å samle inn data i sanntid samt historiske data, foreslo løsninger, optimaliserte disse løsningene, foreslo design og satte disse i gang. Dataene viser energibesparelser på 11 226 kWh første uka og 13 819 kWh den andre uka, men det må presiseres at disse målingene er gjort under vinterhalvåret. Vi har ikke målinger fra sommeren enda, men da vil målingene gå mer på energisparing av kjøleanlegg i stedet for oppvarming. Tallene viser imidlertid at det uansett er mye å spare, avslutter Usken.