Sivilingeniør og leder for Team Bærekraft hos LINK arkitekter, Arne Førland-Larsen er opptatt av helheten i tenkingen vår om fremtiden, og er overbevist om at dersom vi skal ha noen sjanse til å nå de nasjonale målene som er satt for 2050, nemlig å bli et nullutslippssamfunn, haster det med tiltakene. Det er dessuten mange tiltak som ikke vil gi utslag før på lengre sikt.

 Strakstiltak

– Mange mener vel at det er nå – akkurat nå – man trenger at tiltakene virker, ikke om 4-50 år?

– Det er jeg avgjort enig i, men det ene utelukker ikke det andre. Det er for eksempel vel og bra at det bygges energisparende hus som gir oss besparelser i klimagassutslipp på sikt, men saken er at det er for lenge til. Vi er nødt til å fokusere mer på tiltak som gir raskere utslag. Likevel er det viktig at vi altså har øye for helheten, og at vi ikke uten videre kaster oss på en effektiviseringsbølge innenfor energisektoren for eksempel, bare fordi det ser tiltalende ut. Jeg understreker altså at jeg ikke er uenig i en slik satsing, men den kan ikke komme alene.

Foto: Erik Burås / Studio B13

– Hva bør gjøres etter ditt syn?

– Jeg er som nevnt opptatt av at vi tenker helhetlig. For skal vi få til en enighet om satsingen, og dette nye og viktige fokuset på en mer bærekraftig byggestil skal ha suksess, nytter det ikke bare å se ensidig på energi og miljø. Vi må vinne modeller som virker – på svært mange områder. Vi må altså se på økonomisk bærekraft, sosial bærekraft og miljømessig bærekraft – alt på samme tid.

– Hvordan kan man få til det da?

– Jeg tror blant annet at man må starte innefra i huset: Man må se på muligheten for rehabilitering, skape bygg med lang levetid, se på lokalisering / transport , se på hvem som skal bo i bygningene, og så videre. Altså hele tiden være bevisst på dette helhetsperspektivet jeg snakker om – og som vil kunne være avgjørende for hvilken grad av suksess vi skal kunne ha.

Bruk fornuft

– Likevel er det vel et faktum at satsingen på energisparing har vært en suksess?

– Joda, alt sammen er vel og bra. Men om vi skal gå får et nullutslipps-samfunn i 2050, hjelper det jo lite med tiltak som først vil ha virkning i perioden frem mot 2080? I en del tilfeller er det kanskje ikke så interessant – eller engang klokt – å gå etter den aller siste innsparte krona. Kanskje vi skal vise en viss fleksibilitet, og heller satse på tiltak som i sum vil bidra sterkere? Og så er det jo en annen ting vi må ha klart for oss: Om det ikke finnes økonomi eller er sosialt mulig å gå for de absolutt optimale løsningene, så er det kanskje slik at man i alle fall kan gjøre NOE? Litt er bedre enn ingenting, og litt mer er enda bedre, smiler han. For han er svært opptatt av at det er summen av alle tiltak som vil komme til å få utslippene ned, ikke at man har verdens beste prosjekter her og der.

– Kan BIM være et bra hjelpemiddel for de tiltak som må gjøres?

– Ja, det vil jeg absolutt mene. Gjennom å bruke BIM og 3-D modeller kan vi så tidlig som mulig i prosessene få fram kvalifiserte beslutninger, slik at det blir enklere å få på plass løsninger som kan skape miljømessig langt bedre bygninger enn vi ellers hadde klart.

– Men de perfekte løsningene finnes ikke, slik du ser det?

– Å joda, det finnes mange supre byggeløsninger, men jeg er ganske usikker på om det er lurt å gå etter dem hele tiden. Kanskje vi er tjent med å være fornøyd med 80%-løsningene, ganske enkelt fordi at de er praktisk gjennomførlige, i motsetning til en del av de løsningene som vi kan si ville ha fungert i teorien, men som er vanskeligere å realisere?

Ombruk

– Hvordan skal vi så finne disse prosjektene?

– En av mange muligheter er ombruk av bygninger: Det finnes massevis av bygninger i bruk i dag som er dårlig isolert for eksempel, og som fører til et energiforbruk som er både unødvendig og dyrt. Dersom vi hadde greid å forbedre disse bygningene gjennom aktive og passive tiltak , ville vi både ha skapt økonomisk bærekraftige løsninger, sosialt akseptable, og miljømessig bærekraftige i en langt større grad enn hvis vi velger å rive å bygge nytt. Så er det riktig at vi pådrar oss miljøutslipp ved nybygg på grunn av byggematerialene, men her kunne man kanskje se for seg ombruk av dette også til en viss grad. Hele tiden må vi altså være på jakt etter de løsningene som gir oss positive effekter, ikke bare lete etter det som rent teoretisk ville ha vært perfekt.

Foto: Erik Burås / Studio B13

– Her kommer også fasadene inn kanskje?

– Ja, det utvikles stadig nye systemer som er bedre enn de gamle, og jeg er sikker på at det vil komme enda bedre systemer i fremtiden. Systemer for rehabilitering av fasaden, systemer for aktiv energiproduksjon på fasaden og systemer for dynamisk tilpasning av fasaden etter bygget behov, vil være sentrale når vi skal ombruka alle eksisterende bygg. Ombruk trenger vi, for kun med ombruk og ikke med nybygg , som gir oss lavere utslipp om 40-50 år får vi de lavere utslipp vi trenger NÅ, og det er det vi må sikte oss inn mot. Produkter som har fokus på hvordan vi kan gjenbruke både boliger og andre bygg fremfor å bygge nytt, hilser jeg velkommen. Derfor skulle jeg gjerne sett for eksempel materialkataloger – digitale og fysiske – som viser hvilke ressurser det er å hente i et gitt eksisterende bygg. Først da kan vi virkelig få fart på å hente fram de løsningene som faktisk vil fungere – både økonomisk, sosialt og miljømessig.