– Da jeg gikk ut av ungdomsskolen på midten av åttitallet – med veldig gode karakterer – ble jeg regnet som litt «gal», fordi jeg ikke valgte studieforberedende. Som min rådgiver sa: «Du har alt for gode karakterer til å velge yrkesfag». Det var slik allerede den gangen at det ikke var «bra nok» å gå yrkesfag, sier Heyerdahl Eide hos Rørentreprenørene Norge.

Blant rødrussen i Oslo var yrkesfag på Sogn videregående på den tiden kjent som «lyspærelinja». Du gikk der hvis allmennfag «ikke var din greie». Nudge, nudge.

– I dag skal «alle» ha høyere utdanning, som jeg heller ville kalle «lengre utdanning». Og folk vil helst drive med noe som gir status. Det er synd at den statusen yrkesfagene en gang hadde er blitt borte. Det er synd, fordi det er disse fagene som gjør at ting fungerer i samfunnet vårt.

Det finnes ingen «lavere utdanning»

– Jeg lurer på om vi gjør oss selv en bjørnetjeneste ved å kalle det «høyere utdanning», fordi det indikerer at alt annet er det motsatte. Etter en fagutdanning på drøyt fire år – inkludert læretid – har du et yrke, og kan utføre en jobb som en fagperson. Etter tilsvarende på studieforberedende, har du egentlig ikke begynt ennå. Da blir det lett å tenke at de som har valgt yrkesfag ikke «har fått det til så godt her i livet», mens de som tar akademisk utdannelse har en «lovende fremtid». Slik er det ikke. Mange av de jeg vokste opp med har gjort det strålende som håndverkere.

Foto: Julia Naglestad / Studio B13

Heyerdahl Eide mener det er flere årsaker til at yrkesfag har mistet sin status. Én av dem er dårlig omtale over mange år i mediene.

– Jeg husker da en av døtrene mine var ti – tolv år gammel. Hun spurte «hva må jeg gjøre for å bli sånn polakk?». I hennes verden var det en som bygget eller malte, en som «fikser ting». En polakk var en som jobbet manuelt, en som ikke jobbet med det alle andre jobbet med.

– Det har vært et veldig fokus på at ungdom skal ta høyere utdanning. Det har vi også klart å få til. Men en sideeffekt er at alt for få tar fagutdanning. Det er et problem for samfunnet, uansett hvor mye regjeringen måtte mene at det er like gjevt å være mester som å ha en master. Slik er det ikke. Kunnskapsdepartementet bør ta grep for å vise frem gode forbilder også fra yrkesfagene. Både elever og foreldrene bør kunne lære mer om yrkesfag.

– Det hever heller ikke statusen alle skriveriene om skattesnusk og dårlige arbeidsvilkår. Begreper som «lavstatus», «dårlig betalt» og «dårlige arbeidsforhold» selger ikke på noen måter disse yrkene. Derfor er det dessverre slik at vi sjelden rekrutterer fra øverste hylle fra ungdomsskolen til yrkesfagene.

– Det har også en sammenheng med at de som gir ungdommen råd i dag er akademikere med lang utdannelse. Vi har laget et system som ødelegger litt for rekrutteringen til yrkesfag.

Heyerdahl Eide etterlyser også god, gammeldags sløyd.

– Nå får ikke unge engang finne ut om det å lage ting med hendene sine er noe for dem. Det fratar mange mye mestringsfølelse. Det er lite som skjer på «guttas premisser». Vi snakker stadig om at de er taperne – men mange har lært mye bra matte av å hamre og sage.

Historisk nedsnakking

Direktør samfunnspolitikk Jørgen Leegaard, direktør for samfunnspolitikk i Byggenæringens Landsforening (BNL), tror det har vært en lang, historisk undergraving av yrkesfag.

– Vi sliter nok med en lang utvikling helt siden etter krigen. Den gang snakket vi om at alle skulle ha mulighet til å få seg en utdanning, og etter hvert ble det synonymt med høyskole- og universitetsutdanning. Det ble «utdanning». Vi har altså i mange år «glemt» at vi har fagskoleutdanning, fagutdanning og mange andre typer utdanning. Videre gikk lærerutdanningen fra å være en profesjonsutdanning til å bli en bachelorutdanning. Politiet gjorde det samme. Slik at det er blitt stadig flere utdanninger som er gått fra å være en etatsutdanning til å sortere under høyskole- og universitetssystemet.

Foto: Julia Naglestad / Studio B13

– Distriktshøyskolen er forsvunnet, og blitt en del av universitetene. De er blitt rene forskningsinstitusjoner. Et sted på veien har vi glemt at Norge trenger også annen kompetanse. Vi må slutte å snakke ned fagutdanning uten å si det, gjennom å bruke begreper som «høyere utdanning». Hvem vil ha «lavere utdanning», egentlig? Retorikken rundt utdanningsløpet er med på å undergrave statusen til et fagbrev.

– En skitten rabagast som roter rundt

Hos Haaland VVS i Mo i Rana tenker Frank Gabrielsen at også foreldre kan være en årsak til at de unge velger en annen studieretning enn yrkesfag. De har gjerne en ide om at deres barn «skal gjøre det bedre» enn dem selv, mener han:

– Hvis foreldrene har akademisk bakgrunn, blir det gjerne vanskelig å se at barna gjør andre valg. Det er en litt misforstått status hos foreldrene. Jeg sitter i blant med en følelse av at de ikke helt vet hva yrkesfag innebærer. Hva ser en akademikermamma i en rørlegger? Det er en skitten rabagast som roter rundt i griseriet når noe er gått galt. Det er rett og slett ikke fint nok.

– Hvor mange lyrikere eller historikere trenger vi? Hvor mange advokater? Vann i springen og tilgang til et toalett trenger vi hele livet, inn i evigheten. Alle skal jobbe i media eller blir designere. Trendene kommer og går. Men sannheten er at håndverk er det alltid behov for.

– Jeg så en dokumentar nylig om robotisering av yrkeslivet. Spørsmålet var om vi blir arbeidsledige, fordi maskinene overtar? Det ekspertene er enige om, er at håndverket vil bestå. Det er et historisk faktum, uansett nyvinninger og innovasjoner opp gjennom historien. Også roboter og nye, smartere maskiner skal bygges, programmeres og vedlikeholdes.

Utdanningsnivået vil nok bli høyere blant håndverkere, men jobb – det har de.