Kronikk av Katharina Bramslev, Daglig leder Grønn Byggallianse.

Det er mange som tror at grønne bygg vil være lønnsomt i et langsiktig perspektiv. Banker og investorer varsler gunstigere finansielle betingelser og vi kan spore en gryende interesse blant kunder for grønne produkter og bygg. Men hvordan skal selskapene kunne ta omleggingskostnader til det grønne skiftet i en virkelighet som primært måler dem på kortsiktig økonomisk inntjening? Et fåtall selskaper med visjonære eiere og solide finanser i ryggen kan kanskje få det til. Men de fleste, og ikke minst de små, sliter med å regne hjem kostnader til å kurse sine ansatte, investere i nytt mer miljøvennlig utstyr og våge å ta risikoen ved å teste ut nye løsninger.

Kun en av fire nordmenn tror at vi klarer å nasjonale klimamål om 95% klimakutt innen 2050. Dette kommer fram i en undersøkelse som Enova gjennomførte sist år. Samtidig svarer de fleste i undersøkelsen at de mener klimamålet er viktig og at de selv er villige til å endre adferd. Denne avmakten kan skyldes at vi er i en brytningstid der gamle suksesskriterier fortsatt dominerer, selv om individene ser at vi må endre oss.

Jeg tror løsningen ligger i at alle må måle og rapportere miljøytelse på linje med økonomisk rapportering. «What you measure is what you get». I Grønn Byggallianse har vi jobbet fram en mal for miljørapportering for bygg, basert på indikatorer som allerede brukes av noen av byggeierne. Miljørapportering bør bli obligatorisk og et krav fra banker, investorer, forsikringsselskap, eiere og myndigheter. Både byggeiere, entreprenører og produsenter bør avkreves miljøregnskap. Lederne må måles på dette. Og økonomisk inntjening bør kun ses på som en suksess så lenge den er forening med lave miljøbelastninger.