Bjørnar Markussen har vunnet internasjonale BIM-priser, og jobber til daglig med utfordringene som ligger i å utnytte mulighetene BIM kan by på, både for bygge- og anleggsnæringen og andre tilstøtende næringer, kan han fortelle.

Standarder

– Er det slik at BIMene fortsatt ikke snakker sammen?

– Det kommer litt an på hva man legger i begrepet BIM, og for så vidt også hva man mener med «snakke sammen». Det fremstår mer og mer tydelig at flere av de store programvareleverandørene vier mindre og mindre interesse for å tilrettelegge for åpne formater, særlig når det kommer til systemplattformer i skyen. I enkelte tilfeller kan man også stille spørsmål om hvem som i realiteten sitter på eierskapet til dataene som produseres. Dette er forhold som vil kunne få dramatiske konsekvenser for forvaltningen av foreliggende og fremtidige modellsamlinger på åpne format. En åpen, altså ikke-proprietær, plattform burde derfor utvikles så raskt som mulig, for å støtte opp under mulighetene som ligger i utvikling og bruk av digitale verktøy. Problemstillingen er helt analog med virkemåten til eksempelvis mobiltelefoner, forestill deg at alle leverandørene hadde sin egen standard for samtaleoverføring, påpeker Markussen.

Vil kunne dø

– Saken er at mange av de systemene og modellformatene vi bruker i dag, på sikt vil dø ut, rett og slett. Dette skyldes i hovedsak at teknologien utvikler seg og nye løsninger kommer til, med det som resultat at eldre modeller og formater ikke lenger er kompatible med nye versjoner. Man skal ikke mange versjoner tilbake før man opplever at BIM-filer ikke lar seg bruke.

– Hva ønsker du deg i stedet?

– Hva jeg personlig ønsker meg er ikke så viktig, jeg mener det er mer relevant hva modelleierne, eller byggherrene, ønsker. Jeg tenker at en åpen standardisert plattform for håndtering av modeller, slik at vi kan utnytte mulighetene skyteknologi i et mer transparent og åpent miljø, er fornuftig. Disse fører nemlig til at vi utnytte dataressursene i skyen for å håndtere den stadig økende datamengden, og slik sett frigjør oss fra bruk av lokale datamaskiner. Samtidig som man oppnår reelt eierskap til dataene.

Jeg er smått oppgitt av ledere, i ellers seriøse og solide selskaper.

– Hva må til for å komme vekk fra løsninger som på sikt ikke er bærekraftige?

– Det er veldig enkelt i prinsippet: Vi må få de store programvareleverandørene med på en endring i holdning, slik at man ikke lenger sitter på hver sin tue og kun utvikler egne formater skreddersydd for egne skyløsninger. Det er rett og slett ikke bærekraftig i lengden, slår han fast.

– Dermed er det antagelig duket for en felles standard for disse systemene, med åpne plattformer som er tilgjengelig for alle som måtte ønske det?

– Ja, om det bare var så vel. For at man teoretisk sett skal kunne komme dit, må også besluttende ledere også få øynene opp for hvilke potensialer som ligger der. Jeg er smått oppgitt av ledere, i ellers seriøse og solide selskaper, som ber om orienteringer om BIM for å legge strategier, men samtidig gjerne skal ha dette servert på et A4-ark, sammen med et passestort rendert bilde fra en BIM-modell og minst mulig tekst. Dette fører gjerne til at man ikke evner å virkelig se potensialet og hva som skal til, og investeringene blir deretter. «Onepage»-ere er ikke tilstrekkelig til å forklare hva BIM er og hvilke potensialer som ligger i dette, emnet er etter mitt skjønn for komplekst til det.

– Hvor stor er avstanden mellom dere som er eksperter på dette og ledelsen i store norske selskaper?

– Man skal ikke skjære alle over en kam, det blir ikke riktig, men i mange tilfeller oppleves altså kunnskapsnivået hos dem som kan noe om BIM og de som sitter på pengesekken som stort. I et samfunn stadig på jakt etter nedskjæringer og effektiviseringer oppleves det som et misforhold mellom satsing på innovasjon og effektivisering. Man kan ikke vinne i lotto uten å levere tippekupongen. Hadde man lagt et skikkelig beløp, la oss si en milliard kroner på bordet bare for å ta et tall, og funnet et spleiselag som ville dekke dette, kunne det virkelig gjort susen. Vi bygger for mange 100 milliarder hvert eneste år bare her til lands, og jeg er rimelig trygg på at en investering i en bærekraftig dataflyt, basert på åpne rammeverk og formater, vil lønne seg stort.

– Hva skjer i stedet?

– I stedet pusler man altså med småprosjekter i hundretusenkronersklassen, noe som etter min mening ikke bringer oss ikke videre, ganske enkelt. Det blir for puslete og fragmentert, og løser ikke de reelle problemene man står overfor.

 Lys i tunnelen

– Hva med å bruke AI (kunstig intelligens), tror du på det?

– Det er klart at bruken av AI og datadreven design er viktig og riktig, særlig i designfasen der man skal finne ut hva man skal bygge, men også etter hvert i byggeprosessen. Hovedutfordringen er imidlertid igjen at man må være svært kompetent for å forvalte dataene som genereres, og forvaltningen av disse over lang tid. Og jeg er oppriktig bekymret for dataene skaper og bruker i prosjektene i dag. Når formatene slutter å virke, vil altså dette medføre et betydelig problem, noe selv programvare-leverandørene har advart mot at kommer til å skje, og enkelte også har fått oppleve i praksis. Dette bør ikke komme som noen overraskelse på de som sitter på eierskapet til modellene, slår han fast.

Han ser likevel lys i tunnelen.

– Lang tids satsing på utvikling av åpne formater, blant annet gjennom Buildingsmart og Standard Norge, er veldig fordelaktig for modelleierne og bør også styrkes. Dette bidrar til å legge grunnlag for bærekraftige modeller over tid. Samtidig må modelleierne bli langt sterkere i røsten når det handler om krav knyttet til åpne formater, og da særlig i retning av gjenbruk av modeller og det som gjerne betegnes som «roundtrip» av data, der vi skal kunne eksportere og importere prosjektdata sømløst. Altså reell bærekraftig BIM, uten digitale grenser i form av proprietære plattformer, understreker han.