– Hver sommer fra 15 års-alderen jobbet jeg som ekstrahjelp ute på prosjektene, og i et halvt år som 19-åring. Jeg ble kjent med veldig mange hyggelige folk som gjør en kjempeinnsats for bedriften. De ga meg et innblikk i hverdagen sin, og jeg har tatt det med meg som en enormt verdifull erfaring. Jeg har stor respekt for det arbeidet de gjør. Å stille på jobb klokken 07.00 på morgenen, i bitende kaldt februar-vær i Bergen: Det står det respekt av. Jeg vil ikke akkurat sammenligne det med å møte opp på et oppvarmet kontor, sier Per Christian Stoltz.
Bergenseren er fjerdegenerasjon Stoltz i ledersetet til familiebedriften som ble stiftet av oldefaren Christian Stoltz. I oppstarten spesialiserte selskapet seg på bygging av kaier. I dag er virksomheten tredelt og består av Stoltz Entreprenør AS, Stoltz Bolig AS og Stoltz Eiendom AS.
Vendte tilbake til familiebedriften
41-åringen er utdannet sivilingeniør innen byggfag. Etter utdannelsen ved Chalmers University of Technology i Gøteborg, arbeidet han 5 år for AF-Gruppen i Oslo, før han vendte tilbake til familiebedriften i Bergen: Først som prosjektleder i 2009, og deretter ble han administrerende direktør i 2011.
– Å komme tilbake hit var aldri et press eller noe jeg måtte. Da jeg valgte det, føltes det heller helt naturlig, sier han.
Entreprenørselskapet med 120 ansatte har Bergen og Hordaland som nedslagsfelt: Grieghallen, Pudderfjordbroen, Oseana Kunst- og Kultursenter og Mathallen er blant de mest kjente signalbyggene på Vestlandet som Stoltz har vært med på å reise. De står også bak rehabiliteringen av Bergen Handelsgymnas (BHG) og Geofysisk Institutt (UiB).
Vil være nysgjerrige og oppdaterte på bærekraft
41-åringen sier Stoltz som foretak er opptatt av å holde seg oppdaterte og nysgjerrige på bærekraft: Selv om de er det han beskriver som et mellomstort entreprenørselskap, uten en dedikert stillingspost inn mot bærekraft.
– Ulempen er nok tidsaspektet – for det er mye man skal holde seg ajour på innen bærekraftige tiltak. Fordelen er at vi alle må holde oss oppdaterte på temaet, og gjerne de menneskene som er direkte involvert i prosjektene. Da kommer man nærmere på utvikling og utførelse. For vår del er bærekrafts-målsetningen pågående og helt naturlig. Kundene etterspør det i større grad, og det er uten tvil blitt selvsagt mer enn et alternativ, sier Per Christian Stoltz.
Per Christian Stoltz sier det er en selvfølge å følge med på om deres leverandører av materialer; slik som av betong, tar hensyn til bærekraft.
– Betongproduksjon er kjent for å være energikrevende og utslippstung. Derfor ønsker vi å bruke leverandører som jobber aktivt med bærekraft og som ønsker å bli bedre på dette. Med hensyn til valg av bærekraftige materialer blir ofte tre trukket frem som det mest bærekraftige. Likevel tenker jeg at det ikke er en eksakt fasit her: Noen ganger kan det være gunstig å bruke flere materialer i en kombinasjon for de beste byggene, sier han.
Når begrepet bærekraft blir brukt i så mange sammenhenger, og av så mange forskjellige typer bransjer. Er det da en fare for at ordet mister sin slagkraft?
– Det stemmer nok at det kanskje har blitt et moteord. Nettopp derfor er det viktig at et foretak definerer hva de konkret og praktisk skal foreta av bærekraftige tiltak. Jeg tenker at bærekraftig forretningsvirksomhet bare blir viktigere og viktigere, og skal man overleve i denne næringen må man utvikle seg videre. Bærekraft er ikke kun miljø, det er i tillegg etikk, arbeidsforhold og lønnsomhet, sier Per Christian Stoltz.
Holdbarhet og kvalitet er bærekraftig
Bærekraft-fokuset gjør at bygg nå blir planlagt på en annen måte enn tidligere. Kvalitet, varighet og livsløpssyklus er stikkordene: Holdbarhet har derimot vært viktig for Stoltz helt siden familiebedriften ble stiftet, forklarer han.
– Bransjen har vært nødt til å omstille seg for å følge med på det grønne skiftet. Vi kan ikke bygge med kortsiktig vinning som hovedmål. At kunden får lavest mulig pris og raskest mulig levering er noe flere går bort i fra. Stoltz eget slagord er «bygg for generasjoner». Det henger sammen med at vi ønsker å bygge varig kvalitet. For det er ikke spesielt bærekraftig å bygge noe som ikke er holdbart, sier han.
Stoltz mener mye av utfordringen for BAE-næringen, er å finne den optimale balansen mellom pris og kvalitet – lønnsomhet og miljøhensyn. Selv om næringen har vært anklaget for å ikke være spesielt innovative, mener Per Christian Stoltz at denne beskrivelsen trolig er noe urettferdig.
– Bransjen er nok tradisjonell, og har holdt seg til velkjente arbeidsmetoder og verktøy. Likevel vil jeg si at innovasjonstakten har økt betraktelig i bransjen de siste årene, og flere tar i bruk digitale verktøy som gjør næringen mer effektiv og industrialisert. Ny teknologi anvendes både i planlegging, utførelse og ferdigstillelse, sier han.
På fritiden velger han rock og abstrakt kunst
Arbeidstiden til Per Christian Stolts fylles helt klart med betong og harde konstruksjoner. Men hva fyller ingeniøren og direktøren fritiden med? Han er ganske klar på hva som gir han mentalt påfyll: Natur, rock og kunst.
– Jeg er veldig glad i å være aktiv ute i naturen. Men musikk og kunst har alltid stått mitt hjerte nært. Spesielt er det vel hard-rock og rock, og jeg drar mye på konserter. Det er abstrakt og moderne kunst jeg liker best. Dessverre har jeg ikke fått tid til å gå på så mange kunst-utstillinger, forteller han.
Per Christian Stoltz kan avsløre at hele kontoret hans er dekorert med kunst. Og denne kunsten innrømmer han har blitt gjenstand for mange diskusjoner, faktisk også litt humring, blant kollegene.
– Men det synes jeg bare er morsomt, for kunst skal jo diskuteres, sier han og ler.
Stoltz` nyeste prosjekt som totalentreprenør er det nye lavenergi-kontorbygget til Sigba som skal ferdigstilles våren 2020.