– Vi er en stor aktør i en bransje med et betydelig klimaavtrykk. Det gir oss både et stort ansvar og store muligheter til å gjøre en forskjell. Derfor har vi i flere år investert tungt i forskning og utviklingsarbeid, for å finne løsningene som må til om vi som samfunn skal bidra til å nå FNs klimamål.

For Skanska betyr det for eksempel at fremtidens bygg må gå fra å være energiforbrukere til å bli energiprodusenter—det vi kaller plusshus. Der har vi nettopp bygget et konkret eksempel i Trondheim, der overskuddsenergi fra Powerhouse Brattørkaia bidrar til å lade de elektriske bybussene. Dette bygget vil gjennom sin levetid generere mer energi enn det som til sammen blir brukt til produksjon av byggematerialer, oppføring, drift og avhending av bygget.

Vårt bærekraftfokus er fullt og helt integrert i hvordan vi driver virksomheten, forklarer Rød, derfor heter også Skanskas forretningsplan «Profit With Purpose».

– I det ligger det at vi skaper verdi for våre aksjonærer, samtidig som vi bygger for et bærekraftig samfunn.

Fremoverlent

– Hva er Skanskas agenda for bærekraft?

Foto: Julia Naglestad / Studio B13 for Fremtidens

– Vi har som mål å være den ledende grønne aktøren i byggenæringen, men det kan vi ikke gjøre alene. Derfor involverer vi både kunder, samarbeidspartnere, rådgivere, byggherrer og leverandører for å skape nye løsninger som driver utviklingen i bærekraftig retning, forklarer Rød.

Her er Powerhouse-samarbeidet et godt eksempel, der Skanska bygger banebrytende plusshus sammen med eiendomsselskapet Entra, miljøstiftelsen ZERO, arkitektkontoret Snøhetta og rådgivningsselskapet Asplan Viak.

– Sammen bygget vi Norges første plusshus på Kjørbo i Sandvika. Nå er det fjerde snart ferdig bygget. Erfaringene fra disse prosjektene, og fra samarbeidet med forskningsmiljøer og utdanningsinstitusjoner, har tatt oss så langt at vi nå er klare for å rulle ut plusshus på bred kommersiell basis.

For oss er bærekraft et helhetsperspektiv: Det handler om grønt og miljø, men også om helse og sikkerhet, arbeidsmiljø, seriøsitet og etikk. Og ikke minst: Det handler også om økonomi, om å skape grønne løsninger som kan drives forsvarlig inn i framtida. Alt dette må gå hånd i hånd, understreker Rød.

På rett vei

I Norge er Skanska ledende på BREEAM-sertifisering av næringsbygg. I tillegg vil de BREEAM-sertifisere alle boliger de skal bygge i egen regi, og de er første entreprenør til å innføre CEEQUAL miljøsertifisering av anleggsprosjekter.

– Også i anleggsmarkedet føler jeg at vi er på rett retning, fortsetter Rød, og viser til to CEEQUAL-sertifiserte prosjekter i samarbeid med Statens vegvesen pluss et kraftverk i Trøndelag for NTE som også er CEEQUAL sertifisert.

– Dette viser hva man får til med fremoverlente byggherrer også på anleggssiden, og tatt i betraktning de store driverne på anlegg med stein, betong og stål så ligger det her et enormt potensial for klimaforbedring.

Utålmodig optimist

– Jeg er utålmodig, men samtidig optimist. Fokuset på klima har blitt vesentlig større enn før, og vi ser at investorene nå trekker seg unna prosjekter som ikke har klimarisiko som en integrert del av regnestykket. Det synes jeg er bra. Så skal vi fortsette å bygge kompetansen som trengs for å nå målene. Skanska var en av de første selskapene som engasjerte oss i FNs klimamål og forpliktet oss til dem, sier Rød.

Skanska har fått mange utmerkelser for sitt arbeid med bærekraft og miljø. I 2019 ble Skanska ble nr. 20 på Change the World lista til finansmagasinet Fortune.

– Det er en veldig stor anerkjennelse av det vi har holdt på med i mange år. Vi er eneste entreprenør som er på den lista. Før denne rankingen hentet juryen inn data fra 7 000 selskaper fra hele verden, som ble målt på flere hundre kriterier knyttet til faktorer som miljø, bærekraft og sosialt ansvar, forteller han.

– I motsetning til enkelte andre grønne kåringer, vektet Fortune her selskapenes finansielle resultater på lik linje med innovasjonsgrad, samfunnsansvar, bærekraft og evne til å integrere disse verdiene i den daglige driften. De vet at selskaper som ikke lykkes kommersielt, heller ikke har den langsiktige kraften som trengs for faktisk å endre verden.

Hva skal til

– Hvis vi skal lykkes, må vi revurdere gjennomføringsmodellene. Det er ganske store komplekse utfordringer vi skal finne løsning på, fastslår Rød.

Rett kompetanse må inn i prosjektene mye tidligere for å finne de gode løsningene.

– Mange politikere er flinke til å sette høye mål og ambisjoner. Men når det kommer til handlekraft, villighet til å gjennomføre det i praksis, så svikter det litt. Derfor ønsker vi oss politikere som vil forplikte seg til forutsigbare og gode rammebetingelser for bærekraftig utvikling i bygg- og anleggsbransjen. Vi ønsker å utfordre både politikere og offentlige byggherrer på dette, siden det offentlige er en stor kunde i byggebransjen.

Rød mener at særlig norske kommuner må benytte seg av muligheten de har til å stille grønne krav når nye skoler, helsesentre og andre fellesfunksjoner skal bygges.

– Vi presenterte nylig en undersøkelse som viser at bare 54 prosent av norske kommuner er villige til å kreve fossilfrie eller utslippsfrie byggeplasser på sine prosjekter. 19 prosent sier at de ikke kommer til å gjøre det! Det holder ikke. Vi i Skanska har allerede bygget prosjekter som viser at det er fullt mulig å innfri ambisiøse klimamål også i prosjekter med nøkterne budsjetter, understreker han.

– Det blir fattet en del feilbeslutninger fordi man ikke ser sammenhengen mellom investering og drift. Når større deler av byggmassen etterhvert blir energiproduserende, vil det skje store endringer som dagens modeller ikke tar høyde for. Vår bransje ser nå en fremtid der strømmen ikke bare går ut til energiforbrukende bygg, men også genereres i byggene og sendes ut på strømnettet som overskudd. Dette er bare ett eksempel på at en ny hverdag i byggebransjen vil kreve nye rammevilkår.