SINTEFs studie i "Energi- og klimagassanalyse av isolasjonsmaterialer" sammenligner åtte forskjellige isolasjonsmaterialer med tanke på energibruk, klimagassutslipp pluss helse- og miljøfarlige stoffer ved hjelp av EPD-er.

Isolasjonsmaterialene som ble sammenlignet var tre typer mineralull: Glava og Isover glassull pluss Rockwool, to typer ekstrudert polystyren (XPS): Exiba og Dow XPS, en type ekspandert polystyren (EPS): fra EUMEPS, og to typer vakuumisolasjonspanel (VIP): Microtherm og Dow Corning VIP.

Andre isolasjonsmaterialer som trefiber og aerogel ble ikke inkludert, da nødvendige data og de rette forutsetninger for sammenligning manglet da studien ble utført.

Studien fokuserte på isolasjon til bruk i vanlig ytterveggkonstruksjon, som var tilgjengelig på det norske markedet og der det forelå sammenlignbare EPD-data. Vurderingene var basert på samme vugge til port med opsjoner (A1-A4) livsløpssyklus (LCA) , som inkluderer utslipp fra råvarer, produksjon og transport til byggeplass.

– Hovedidéen var å vise at man kan bruke EPD-er til å sammenligne miljøpåvirkningen av forskjellige typer isolasjonsmaterialer og gi et godt beslutningsgrunnlag for valg av miljøvennlige isolasjonsmaterialer. Og på den tiden fantes det bare et begrenset antall EPD-er i Norge og det var vanskelig å sammenlikne EPD-er fra andre land, forteller SINTEF-forsker og medforfatter i rapporten, Selamawit Mamo Fufa, Ph.d.

Kan beregne selv

– Vi har ikke oppdatert resultatene basert på ny utvikling siden rapporten ble publisert. EPD-er revideres hvert femte år, påpeker Fufa, og derfor kan EPD-informasjonen som ble brukt i studien være utdatert i dag.

Foto: SINTEF

Byggeindustrien kan selv beregne miljøpåvirkningen basert på oppdatert informasjon i EPD-er. Men for å kunne sammenligne må man være sikker på at bruksområdene for isolasjonen er de samme og at man baserer seg på samme standarder, som for eksempel EPD-er.

EPD-data er lett tilgjengelige, og EPD-er er også nyttige ved at de oppgir eventuelt innehold av skadelige stoffer.

– EPD-er er spesielt gode når de brukes til å beregne utslippsreduksjon for hele bygget, mener forskeren, som tror EPD-er vil bli svært viktige for byggeindustrien når det gjelder å redusere miljøbelastning generelt.

Uansett må man vurdere kontekst i forhold til miljøpåvirkning. Det er også viktig å vurdere materialenes ulike tekniske egenskaper i forhold til behov og spesifikasjoner, som for eksempel brann- og fuktmotstand (eller lyd, som ikke var utredet i studien). Disse kan også ha innvirkning på materialvalget rundt, som igjen har innvirkning på klimaregnskapet.

Mye kan ha endret seg

Studien fra 2014 konkluderte at isolasjonsmaterialer basert på mineralull – som har mest utstrakt bruk i Norge – har mye mindre energibruk og klimagassutslipp enn de andre. Og «isolasjon av mineralull dimensjonert til passivhusstandard er den mest energivennlige løsningen,» heter det i rapporten.

Vakuumisolasjonspaneler (VIP) var den beste isolatoren, på grunn av høy varmeresistens, og kan være å foretrekke i renoveringsprosjekter og andre tilfeller der elementtykkelse er avgjørende. Men produktet hadde mye høyere miljøpåvirkning sammenlignet med de andre materialene.

Fufa påpeker imidlertid at mye kan ha endret seg siden studien.

– Det kan være interessant å se hvordan ting har utviklet seg så langt. Om det har vært endringer i produksjonssystemene, er kanskje miljøpåvirkningen lavere enn vi rapporterte. Man bør se på de siste EPD-dataene for forskjellige isolasjonsmaterialer, anbefaler hun.

Flere sammenlignbare

Etterspørselen etter EPD-er har økt i byggeindustrien, og EPD-resultater har blitt en viktig konkurransefaktor. Fremgang i utvikling av retningslinjer og verktøy pluss samordning av metoder gjør det enklere å sammenligne EPD-er utarbeidet etter forskjellige nasjonale EPD-ordninger.

Fufa tror flere og nyere isolasjonsmaterialer, som for eksempel trefiberisolasjon, kan være sammenlignbare i dag siden mer data er tilgjengelig og det finnes EPD-er for flere typer isolasjon. Hun anbefaler å sjekke miljøeffekten av nye og forskjellige eksisterende isolasjonsmaterialer.

– I vår studie var det også begrensinger på livssyklusanalyse (LCA) fra vugge til port med opsjoner (A1-A4). Å inkludere hele livssyklusen i videre arbeid er viktig for å unngå å flytte miljøbelastninger til en annen livssyklus, sier hun.

– EPD er en av de mest vanlige måtene å opplyse om LCA-resultater for byggematerialer i Norge. Suksessen til sertifiseringsordninger som BREEAM-NOR har bidratt til økt bruk av EPD-er, som igjen har ført til innovasjon på materialer i forsyningskjeden. Dette gjør det lettere for produsenter å evaluere, forbedre og kommunisere sine produkters innvirkning på miljøet.

Man bør fortsette å spørre etter LCA-resultater gjennom EPD-er for å vurdere og sammenligne miljøeffekten av isolasjonsmaterialer. Det er en måte man kan forbedre produktenes miljøeffekt og valget av miljøvennlige materialer, anbefaler Fufa.

– Men EPD-er betyr ikke at et produkt er mer miljøvennlig enn andre. Snarere gir det brukeren informasjon til å tolke effekten det vil ha på miljøet. Det er også mangel på studier som identifiserer betydningen EPD-er har for forskjellige grupper av brukere. Derfor er det behov for å undersøke hvordan brukene forstår og tolker informasjonen og antakelser som ligger til grunn i forskjellige EPD-er for å unngå forvirring og villedende miljøerklæringer.