– Formålet med Rehub.no er å gjøre ombruk til det naturlige valget i byggeprosjekter. Nettstedet gjør brukte bygningsmaterialer, overskuddsmaterialer og ombruksmaterialer søkbare og automatiserer den nødvendige infrastrukturen rundt ombruk, sier Sunniva Baarnes, ansvarlig for BREEAM og Bærekraftige Bygg hos Rambøll.
Bruktkjøp til bygg krever faglig rådgivning
Å kjøpe nytt er en komplisert prosess som kan automatiseres i sin helhet, men Sunniva Baarnes forklarer at bruktkjøp til bygg er mer komplekst: Kjøpsreisen krever veiledende spesialkompetanse.
– Så i stedet for å automatisere hele prosessen, deler vi den opp i mindre deler og automatiserer hver enkelt delprosess, sier hun.
Derfor vil rådgivning være del av Rehub-konseptet for å sørge for at materialene har de tekniske egenskapene som kreves i hvert enkelt byggeprosjekt.
– Bindeleddet mellom delprosessene er en ombruksrådgiver i samarbeid med en arkitekt. Det skiller Rehub.no fra helt selvbetjente portaler som Finn.no. Rambøll og flere av de store rådgiverselskapene har en eller annen form for ombruksrådgiver, forklarer hun.
Lanseres til høsten: Passer for flere typer brukere
Sunniva Baarnes sier Rambøll allerede har testet ut Rehub.no på pilotprosjektet Kristian Augustgate 13 i Oslo. I juni ble selve websiden med søkefunksjon testet ut på enda et pilotprosjekt for Storebrand Eiendom. Men når kan egentlig tjenesten Rehub.no tas i bruk av aktører i byggebransjen?
– Vi lanserer Rehub.no nå til høsten 2020, men ønsker allerede nå å komme i kontakt med potensielle brukere. Vår målgruppe er små og store arkitekter, byggherrer, entreprenører, rådgivere, upcyclers (bedrifter som gjenskaper nye og ofte bedre produkter av et originalt materiale. Red.merk.) og markedsplasser. Akkurat som på lignende portaler får man tilgang på en brukerkonto, sier Sunniva Baarnes.
Men Rehub åpner i tillegg for ikke-kommersielle brukere:
– Vi ser ingen grunn til at ikke privatpersoner også kan benytte seg av konseptet, og har stort fokus på brukersnittet på Rehub.no, sier hun.
Savner mer entreprenør-entusiasme
Baarnes forteller at allerede i 2017 kom det EU-direktiver, nasjonale avfallsplaner og Stortingsmeldinger, som pekte ut retningen markedet ville ta. Dette var året Rambøll startet opp Rehub-prosjektet.
– Interessen har vært stor for sirkulærøkonomi og Rehub.no som konsept - både gjennom markedsundersøkelser og et stort oppmøte på workshops vi har arrangert. Derfor vil jeg si at timingen er helt riktig nå. Vi mottar jevnlig forespørsler fra begge sider av markedsplassen, sier Sunniva Baarnes.
Likevel er det skjær i sjøen, som tyder på at ikke alle i bransjen har omstilt seg helt til sirkulærøkonomisk tankegang.
– Vi har lagt merke til at entreprenørene ligger stille i båten, og skulle gjerne ønske de var mer med på prosessen. Dette er jo noe som kan få stor betydning for deres hverdag så fort bestillingen er der fra byggherre, sier hun.
Sirkulærøkonomi er verken nytt eller unaturlig
Men sirkulærøkonomi er ikke nytt: «Cradle to cradle-design» var et konsept som ble introdusert på slutten av 1970-tallet. Sirkulærøkonomi er heller ikke en unaturlig prosess, som er umulig å kombinere med kommersiell drift, forklarer Sunniva Baarnes.
– Det handler om respekt for ressursene vi disponerer og kommende generasjoner. Etter 2. verdenskrig var ombruk i bygg en vanlig måte å utnytte knappe, kortreise byggematerialer på. Dessverre har vi gått mer og mer bort fra denne måten å tenke på. Den gangen var det en nødvendighet for mange, og det vil det også bli fremover med økte klimaendringer og knappere tilgang på råvarer og ressurser, sier hun.
I overflodssamfunnet vi har i vestlige land, er tilgang på informasjon og gode tjenester innen bærekraft en ny driver for utvikling, mener Rambøll: Utviklingen må kommersielle aktører følge med på om de skal overleve.
– Kunder, ansatte og finansinstitusjoner legger press på selskaper som igjen stiller krav til byggherrene. Derfra må hele verdikjeden ta sitt ansvar på alvor for å være konkurransedyktige. Vi kan ikke lenger se bort fra konsekvensene av langvarig sløsing og store CO2-utslipp, sier Sunniva Baarnes.
Hvorfor akkurat navnet Rehub? Navnet ble inspirert av byggebransjens «avhengighet» av å kjøpe nytt. Rambøll ønsket derfor at næringen måtte på rehab, eller i denne sammenheng; «Rehub» for å avvennes. I tillegg skal nettsiden være en «hub» for ombruk, eller på engelsk «re-use». Navnet måtte gi mening internasjonalt for fremtidig skalering (derfor engelsk). Samtidig gir navnet Rehub.no en referanse til rehabilitering både av bygg og materialer.