– Noe er feil når kvinner forsvinner ut etter kort tid som fagarbeidere i næringen. Gjør bransjen nok for å skape en kjønnsnøytral og inkluderende kultur? sier Sol Skinnarland, førsteamanuensis i organisasjon og ledelse, ved Høgskolen i Østfold (HiØ). I 2013 skrev hun en doktorgradsavhandling på samarbeidet mellom hoved- og underentreprenører på norske byggeplasser, og har god kjennskap til bransjen.

Opplever diskriminering og trakassering

I en kronikk hos Forskning.no, kritiserte hun næringen for å ensidig markedsføre seg selv som spennende for kvinner. Hun har dessuten vært opprørt over anonyme vitneutsagn i media fra unge kvinner, som har opplevd forskjellsbehandling og trakassering.

Foto: Erik Burås/Studio B13 for Fremtidens Byggenæring

– Selv om det sikkert eksisterer mange solskinnshistorier, så er denne typen beretninger likevel sjokkerende. Bransjen må få bukt med diskriminering og ukultur, slik at kvinner kan være likeverdige menn som fagarbeidere, sier Sol Skinnarland.

Om kvinner følte seg hjemme i bransjen, hvorfor er kun 2 prosent fagarbeidere i Norge kvinner? Hvorfor søker kun 5 prosent kvinner seg inn på bygg- og anlegg? Dette er nye tall hentet fra Byggenæringens Landsforening (BNL) og prosentandelen har holdt seg stabilt lav over flere år.

– Utfordringen er nok at bransjen tenker løsningen er å hovedsakelig rekruttere flere kvinner. Men dette er ikke nok. Det må skapes en kulturendring fra toppledernivå til fagarbeidernivå, som gjør at flere kvinner ønsker å arbeide i bransjen, trives og blir værende, sier hun.

Kvinner kan trives: Men må bli «en av gutta»

Sol Skinnarland nevner funnene til Lene Cathrine Rextens masteravhandling fra 2019: «Kvinne og fagarbeider – en minoritet på byggeplassen?».

– Noen av Rextens informanter forteller de ikke får tilrettelagt på samme måte som menn. De blir satt på prosjekter uten tilgang på omkledningsrom og toaletter for kvinner. Andre får arbeidstøy for menn, som er klumpete og tungt – som gjør jobben vanskelig å utføre. Men også nedsettende kommentarer og vitser. Paradokset er at kvinnene som faktisk blir i næringen trives, men da må de ofte bli en av gutta, sier Skinnarland.

Kvinnene Rexten intervjuet har opplevd flere former for diskriminering. Hun er selv byggingeniør, og har arbeidet i BAE-næringen siden 1998, blant annet som prosjekteringsleder i Peab.

– Resultatene fra min studie viser at vi må gjøre noe med organisasjonskulturen i bygg- og anleggsnæringen. Kvinnene selv ønsker ikke særbehandling, eller å være i søkelyset. De ønsker bare å få en rettmessig plass i fellesskapet på byggeplassen. Slik en av mine informanter uttrykte det så godt: «Jeg ønsker bare å bli sett på som en vanlig arbeider», sier Rexten til Fremtidens Byggenæring.

Kulturendring må starte tidlig

Direktør i BNL, Jon Sandnes, sier han er helt enig i at bransjen må jobbe målrettet med å fjerne hindrene som gjør at kvinner velger bort næringen - eller ikke ønsker å bli.

Foto: Erik Burås/Studio B13 for Fremtidens Byggenæring

– Arbeidet med å endre kultur og holdninger må starte allerede i skoleløpet. Bedriftslederne må i samarbeid med de ansatte også ta dette på alvor. Vi opplever at mange har gjort dette de siste årene, men næringen er stor og det er store forskjeller mellom bedrifter og bransjer i næringen i hvor langt man har kommet. Byggenæringen bygger alle de fysiske omgivelsene rundt våre liv, og vi mener det er svært viktig at vi får en bedre kjønnsbalanse til å påvirke hvordan dette blir formet. BNL mener også at byggeplasser med begge kjønn bidrar til et bedre arbeidsmiljø og gode løsninger, sier han.

Han sier at BNLs ansatte dessverre har lest og hørt historier som ikke hører hjemme i en moderne bygg- og anleggsbransje.

– Det er sterkt beklagelig at denne kulturen fortsatt eksisterer. Arbeidsmiljøloven paragraf 4-3 krever at arbeidstakere ikke skal utsettes for trakassering og annen utilbørlig opptreden. Vi tror at jo flere kvinner som kommer inn i næringen, jo mer vil det bidra til å gradvis endre gamle fastsatte tenkemåter og kulturer, også fordi hele samfunnet er i endring – men dette kommer ikke av seg selv. Det må stilles krav til både byggherrer og bedrifter, sier Sandnes.

Mangfold er målet for Skanska

Konsernsjef hos Skanska, Ståle Rød, sier konsernet har sluttet med målrettet rekruttering av kvinner. Nå er målet mangfold og en inkluderende bedriftskultur.

Foto: Skanska

– Jeg mener at det er riktig å si at vi har gjort mye bra, men vi er ikke i mål. Skanska har de siste 5 årene valgt å satse på mangfold i et større perspektiv: Kjønn, etnisitet, alder, utdanningsbakgrunn med mer. For å utvikle et større mangfold i bedriften og i bransjen, er det avgjørende å skape en inkluderende kultur. Ellers klarer vi ikke å etablere det mangfoldet vi ønsker oss. Derfor jobber vi målrettet med å skape en bedriftskultur kjennetegnet av sterke, felles verdier. Skanska skal ha en inkluderende kultur, være ydmyke og vise hverandre tillit og respekt. Medarbeiderundersøkelsen viser at flertallet mener det forekommer lite trakassering og mobbing. Men beklageligvis så skjer det fortsatt. Vi har gode varslingsordninger, og får dessverre av og til meldinger om at det har forekommet uønsket adferd. Det slås hardt ned på, sier Ståle Rød til Fremtidens Byggenæring.

Kvinneandelen i Skanska var i 2013 på 9 prosent, og er i dag på 10 prosent. I 2020 har konsernet 318 kvinnelige funksjonærer og 42 fagarbeidere.

– Vårt viktigste tiltak er et langsiktig arbeid med å utvikle våre ledere, slik at de kan bidra til å bygge kulturen vi ønsker. Vi må snakke høyt om inkludering og mangfold i organisasjonen for å skape den bevisstheten vi ønsker ute på hver enkelt arbeidsplass. I tillegg gjennomfører vi selvsagt mer målrettede tiltak slik at det er lettere å være kvinne i et mannsdominert miljø. Skanska er opptatt av at alle skal føle seg trygge og inkluderte, sier han.