Nøkkeltallene for budsjettet viser at norsk økonomi har klart seg overraskende godt gjennom koronakrisen så langt.

– Regjeringen fortjener ros for et budsjett som et godt tilpasset situasjonen og den økte pengebruken er på et nivå som vil stimulere økonomien. Dette er godt nytt for alle nordmenn, sier Eiendom Norge-direktør Henning Lauridsen.

Symbolsk boligbudsjett

Regjeringen gjennomfører enkelte endringer av boligbeskatningen, henholdsvis:

• Regjeringen vil målrette ordningen med boligsparing for ungdom (BSU) mot unge som ikke eier bolig. Årlig sparebeløp økes til 27500 kroner per år og skal ikke gis til unge som allerede eier egen bolig.
• Regjeringen foreslår derfor at terskelen for å bruke dokumentert verdi for bolig og næringseiendom fjernes, og at verdsettelsesrabattene ved bruk av dokumentert verdi settes lik rabattene ved bruk av beregnet omsetningsverdi.
• Regjeringen foreslår derfor at formuesverdiene av fritidsboliger oppjusteres med 20 pst. fra 2020 til 2021.
• Regjeringen gjennomfører den varslede økning rabatten for boliger med likningsverdi over 15 millioner.

– Endringene for verdsettelse og staser for primærbolig og sekundærbolig er høyst symbolsk, da provenyet av dette er minimalt, sier Lauridsen.

– Regjeringen byråkratiserer med dette systemet for formuesbeskatning av bolig og fritidsbolig. Problemet er at likningsfastsettelse-systemet utarbeidet av SSB for Skatteetaten er for dårlig og gir vilkårlig og tilfeldig boligverdier. Vi trenger et helt nytt system, hvor også kompetansen og teknologien utarbeidet av private aktører for finans- og eiendomsmeglingsbransjen kommer skattesystemet til gode. Private aktører verdsetter i dag hele bolig- og fritidsboligmassen med stor presisjon.

– Likningsverdisystem bør forbedres og muligheten for kommunal taksering til eiendomsskatteformål må avskaffes, sier Lauridsen.

Behov for helhet i boligbeskatningen

I 2014 leverte Scheel-utvalget sine råd til regjeringen om blant annet en omlegging av bolig- og eiendomsbeskatningen med blant annet en fjerning av den kommunale eiendomsskatten og dokumentavgiften.

– De grepene Solberg-regjeringen har gjort siden 2013 er små og symbolske. Regjeringen må ta grep om helheten i boligbeskatningen og følge opp rådene til Scheel-utvalget, sier Lauridsen.

– Både den kommunale eiendomsskatten og dokumentavgiften er usosial fordi de ikke tar hensyn til inntekt og gjeld. Dessuten er fordelingsvirkningene uheldig, særlig av dokumentavgiften som i realiteten er en beskatning av flytting.

– Eiendom Norge mener at bolig bør beskattes nasjonalt gjennom formuesskatten og har foreslått å fjerne både kommunal eiendomsskatt og dokumentavgift, sier Lauridsen.

– Justeringen av BSU støtter vi, men hvis man virkelig vil senke terskelen for å boligeier i Norge er det dokumentavgiften vi må til livs. For en snittbolig til 3 millioner kroner spiser staten 75 000 kroner av førstegangskjøperens egenkapital. Det er totalt urimelig og må avskaffes, slik Scheel-utvalget foreslo, avslutter Lauridsen.