313 171 tonn mer avfall fra rivning, nybygging og rehabilitering ble levert inn til deponering i 2018 (507 205 tonn), sammenlignet med året 2013 (207 371 tonn). Avfall fra rivning og nybygging har økt mest siden 2004. Statistisk sentralbyrå (SSB) har ikke tall for materialgjenvinning fra bygg- og anleggsvirksomhet som går lenger tilbake enn 2013, og heller ingen nyere tall enn fra 2018.

– Med en sirkulærøkonomisk tankegang kan avfall designes bort før bygget reiser seg. For alle materialer som brukes må enten kunne gå tilbake til naturen, eller gjenbrukes. Byggenæringen må begynne å tenke helt nytt rundt materialer og kategorisering av materialer. De må også jobbe sammen for å utvikle og ta i bruk helt nye typer materialer. Tallene fra SSB viser paradokset med såkalt avfallsfrie byggeplasser, når kravene til materialgjenvinning ikke overholdes. Volumet i avfall og materialer som går tapt bare øker. Trenden er bekymringsfull. Derfor har organisasjonen initiert «SirkulærlaboratorietBAE», for å samle pionérer, trekke videre på Byggfloke-konseptene, drive fram læring og bidra til synergi og samspill med hele næringen, sier Cathrine Barth, medstifter av Circular Norway. Circular Norway arbeider med å omstille norsk næringsliv til sirkulærøkonomien, og ble grunnlagt i 2017.

Foto: Erik Burås/Studio B13 for Fremtidens Byggenæring

Byggfloken var et innovasjonsprogram for mer bærekraft i BAE-næringen. 26 offentlige, kommersielle og frivillige virksomheter samarbeidet over seks samlinger mellom mars og september 2018. Initiativtakerne var Circular Norway, Statsbygg, Æra Strategic Innovation og buildingSMART.

Kan materialbanker skape mer gjenvinning?

Verden er kun rundt 8, 6 prosent sirkulær, ifølge tall fra Circular Norway. Norge er intet unntak: 1, 82 millioner tonn avfall fra byggeaktivitet ble generert her i landet i 2018, viser tall fra SSB. Fra 2004 til 2018 økte den totale avfallsmengden fra nybygging, rehabilitering og rivning med hele 47 prosent. Men det finnes løsninger. Materialbanker som Madaster vil kunne få ned avfallsmengdene fra BAE-næringen. Den nederlandske arkitekten Thomas Rau står bak materialbank-klassifiseringssystemet Madaster, og har arbeidet med sirkulærøkonomiske bygg i over 20 år.

– I en materialbank gis materialene en verdi gjennom hele byggets levetid og etterpå. Avfall er kun materialer uten identitet. Derfor er materialbanker for bygg noe vi jobber hardt for å få på plass innen januar 2021 i Norge. Sirkulære forretningsmodeller kobler sammen digital teknologi og bærekraft, og kan skape nye arbeidsplasser innen klassifiseringer, reparasjoner og uthenting av materialer fra bygg, sier Cathrine

Cathrine Barth mener Norge har blitt for ensidig opptatt av energieffektivisering, for BAE-næringen effektiviserer allerede langt over myndighetskravene.

– Det er vanskelig å kommersialisere og skalere sirkulærøkonomiske byggeprosjekter i Norge per i dag. Vi trenger en næringspolitikk som blir knyttet opp mot sirkulærøkonomiske prosjekter og insentiver som gjør det lønnsomt og attraktivt å bygge sirkulært. Enova er ikke nok, når deres fremste mandat er innen energieffektivisering, sier Cathrine Barth.

Anett Andreassen, direktør for digitalisering og utvikling i Statsbygg, sier flere aktører i BAE-næringen i Norge nå setter bærekraft og sirkulær økonomi på agendaen.

– Mange ser på nye forretningsmodeller som tar mer høyde for bærekraft. Samtidig har vi et langt stykke å gå. Skal vi klare å nå Paris-målene krever det et helt annet tempo enn det vi får til i dag. Fortsatt rives det for mye, og for mange forretningsmodeller baserer seg på kortsiktig vekst. Dessuten genererer næringen for mye avfall, sier Andreassen.

Tradisjonell bransje som tenker lineært

Mads Bruun Høy, grunnlegger av innovasjonsselskapet Æra, sier dagens generelle praksis stort sett er tradisjonell og lineær, uten tanke på at ressurser skal kunne resirkuleres eller brukes om igjen.

Foto: Erik Burås/Studio B13 for Fremtidens Byggenæring

– Veldig mye avfall skapes av norsk BAE-næring. Her går mange viktige ressurser og råvarer tapt hvis man ikke beveger seg mot en mer sirkulær måte å planlegge, bygge og drifte bygg på. Men det nytter ikke uten at alle involvert i byggeprosessen spiller sammen på lag: De som bestiller, de som leverer, de som kvalitetssikrer og de som sørger for lovgivningen rundt. Aktører som Statsbygg har en veldig viktig rolle som bestillere av store byggeprosjekter, sier Mads Bruun Høy.

Bedre bestillinger, bedre tilrettelegging og bedre drift

Byggfloke-prosjektet kom frem til at bransjen kunne gjøres mer bærekraftig ved bedre bestillinger, bedre tilrettelegging for ombruk og gjenvinning, i tillegg til bedre drift av bygg.

– Målet med en sirkulær modell er å få til perfekte gjenvinningssirkler der råmaterialet som tas ut, brukes på nytt igjen med samme formål. Svinn må så godt som ikke forekomme. Dette er så klart veldig vanskelig å få til, men en fin visjon å jobbe mot, sier Brun Høy.

Å kun bruke jomfruelige materialer i et bygg er ikke spesielt bærekraftig, men dette er dessverre ofte normen i bransjen.

– Det må bli vesentlig billigere å rehabilitere enn å bygge nytt. Ombruk må også lønne seg. Det kan ikke være slik at det er ulønnsomt å ta vare på materialer, sier Mads Bruun Høy.

Teknisk utstyr i et bygg blir billigere for byggherren å drifte over flere tiår, om man begynner å leie - i stedet for å eie.

– Leies store deler av bygningskomponentene ut gjennom hele byggets levetid, vil ansvaret for oppfølging og vedlikehold gis til underleverandørene. Da blir kvaliteten bedre, og ordningen skaper mer lønnsomhet for både byggeier og for underleverandører. Utleie kan gjøres på alt fra heiser til ventilasjonsanlegg, sier han.

Digital teknologi for å bli mer miljøvennlige

Nettverks- og engasjementsleder hos buildingSMART i Norge, Alessia Bellini, forteller det er mange utfordringer som hindrer BAE-næringen i å være mer sirkulære. Hun forteller buildingSMARTs medlemmer og samarbeidspartnere jobber med å utvikle bedre løsninger for anskaffelser, gjenbruk av produkter og materialer, men også utvikling av teknologi for drift og vedlikehold av bygg.

Foto: Erik Burås/Studio B13 for Fremtidens Byggenæring

– Bygg- og anleggsbransjen er fragmenterte og har ofte flere ulike aktører som deltar i ulike faser i et prosjekt. I tillegg er informasjon om materialer i bygget ofte ikke samsvarende og heller ikke digitaliserte. Dette, og mange andre faktorer, bidrar til høyere kostnader og mindre effektivitet. En mer effektiv bruk av informasjon og åpne BIM-løsninger kan bidra til mer bærekraftig bygg- og anleggsnæring, i hele livsløpet fra design til drift, sier Alessia Bellini.

Bygg- og anleggsnæringen er ansvarlig for 39 prosent av CO2-utslipp i verden (tall fra World Green Building Council), og av disse kommer 28 prosent av utslippene fra driftsfasen.

– Bransjen påvirker økonomi og samfunn vesentlig i både Norge og utlandet. BAE-næringen har kommet langt på digitalisering, men det er store muligheter for forbedringer. Kompetanse er viktig for å oppnå målene, og derfor har buildingSMART opprettet en internasjonal sertifisering for åpen-BIM-kompetanse. bS Professional Certification er nå tilgjengelig i mange land, og skal implementeres i Norge i løpet av høsten 2020, avslutter Bellini.

Byggflokens 9 tiltak for en fremtidsrettet bransje

1. Sirkulære anskaffelser: Vi har identifisert et mulig nytt rammeverk for bestillere og innkjøpere i byggebransjen.
2. Ombruksrådgiver’n: Vi foreslår en rådgivningstjeneste for å utforme bestillinger med krav til ombruk.
3. Sirkulator: Mulighet for et program for å skape disruptive og sirkulærøkonomiske utfordrere til den etablerte byggebransjen.
4. La Bygga Leve: Gode ombyggingsprosjekter kan være med på å tilby mangfold i et marked preget av standardisering og preaksepterte løsninger.
5. SirkLAB: En mulighet for en praktisk og tverrfaglig tilnærming med mål om å omsette teori til sirkulær forretning.
6. Byggigjen.no: Vi foreslår en markedsplass der brukte bygningsmaterialer får et nytt liv.
7. Grønn oppussing: Vi foreslår en veiviser for grønne valg i boligen før, under og etter oppussing.
8. Bygg som lærer av bygg: Mulighet for en tjeneste som syr sammen driftsdata fra mange bygg – for smartere drift og utvikling. Dag for dag.
9. Eie eller leie? Du skal eie det som stiger i verdi og leie det som synker i verdi.

(Kilde: Sluttrapport fra Byggfloken: Reformater og Circular Norway.)