– Det er ikke viktig å ha 3D eller BIM, det viktige er hvordan du bruker teknologien. Nye verktøyet brukt på en gammeldags måte gir lite effekt, sier seniorrådgiver i multiBIM Lars Chr. Christensen.

Bygg- og anleggsnæringen blir ofte omtalt som 40-prosentnæringen: Vi bruker 40 prosent av ressursene i verden. Vi produserer 40 prosent av avfallet, og vi forbruker 40 prosent av energien, forklarer Christensen. Dette er altså en næring som er nødt til å ta ansvar og jobbe kontinuerlig med nye måter å gjøre ting på, for å etterlate et minst mulig miljøavtrykk.

– Det holder ikke å bare bruke moderne digitale verktøy og tenke som vi alltid har gjort. Det gir liten effekt.

Gammel vane vond å vende

Skal byggenæringen bli grønn, er det viktig også å tenke nytt. Da må det mer til enn å satse på digitalisering og utvikling av ny teknologi alene, mener Christensen.

– Tankesett er kjernen i de utfordringene vi står overfor. Vi ser ikke nye muligheter raskt nok. Teknologi historien har mange eksempler på det: I den industrielle revolusjonen utnyttet de vannkraft og kreftene fra vannhjulet ble distribuert mekanisk med brede bånd, som krevde høye bygg for å gi effektiv kraftoverføringen. På 1900-tallet kom elektromotoren, som ikke var en sentralisert kraftkilde. Med en ledning, kunne de få kraftkilder der det var behov. Likevel fortsatte de å bygge høye fabrikkbygninger, som muliggjorde effektiv mekanisk kraftoverføring som det ikke var behov for, og som dessuten var et logistikkmessig mareritt.

Foto: Julia Naglestad for Fremtidens Byggenæring

– Det tok nesten tretti år før de klarte å endre tankesettet til å utnytte elektromotoren på dens premisser og speile det i bygningsutforming. Henry Ford forstod dette. I 1905 fikk han bygget store, flate bilfabrikker med elektromotorer som lokale kraftkilder og effektiv logistikk. Graah ved Nedre Vøien Spinderi i Akerselva bygget også en ny flat fabrikk – i 1913.

Ser mer fleksibilitet

– Rådgivingsselskapet McKinsey har en endringsledelse metodikk - «Beyond performance 2.0». Der slår de fast at det er lett å bestemme seg for at vi nå skal bli gode på digitalisering og bærekraft. Men dersom den «organisatoriske helsen» i bedriften ikke er til stede, kan vi skyte en hvit pil etter effekter av dette. Og en av de viktigste faktorene i organisatorisk helse er evnen til å kunne se tankesettene som påvirker vår adferd og endre dem.

Så hva er dagens «høye fabrikkbygninger»?

– Vi regner med at 50 prosent av byggene vi bruker i 2050 er allerede bygget. Tidligere tenkte vi i for liten grad på fleksibilitet i bygg. Bygg som ble bygd på femti- og sekstitallet hadde ikke mange tekniske installasjoner og etasjehøyden var da begrenset. Det skaper problemer i dag, når nybygg med masse teknikk og plass behov over himling skal fungere sammen med eldre bygg. Med tanke på fleksible organisasjonsformer, kreves det også smarte og fleksible løsninger.

– Det er allerede i ferd med å skje et skifte i markedet. Fleksibilitet ble tidligere sett på som en ren kostnad. Så enkelt er det ikke lenger. Det ligger et potensiale i bygningsmessig fleksibilitet, selv om vi alltid vil ha en alternativkost. Du må tenke smartere omkring fleksibilitet idag, hvis du skal bygge noe med levetid på 30 – 40 år. Endringene kommer raskt, både de som er ventet og de som ikke er det. For eksempel hjemmekontor og digitale møter gjør at behovet for kontorplasser er kraftig redusert i 2019, kanskje på permanent basis.

Økt gjenbruk

En annen trend som gir mer bærekraft er økt bruk av pre-fabrikasjon. Dette innebærer planlegging av produksjon i et kontrollert miljø – i en fabrikk – som muliggjør gunstig produksjon på en helt annen måte enn hva som er mulig ute på en byggeplass, fortsetter Christensen.

–«Pre-fabrikkantene» er blant de som er kommet lengst innen digitalisering. Digitale modeller og god informasjonsflyt muliggjør løsningsoptimalisering og reduksjon av material svinn til et minimum. Det sikrer også effektiv produksjon.

– Men det er ikke nok, nå snakker vi om sirkulær økonomi – gjenbruk av hele bygningsdeler som for eksempel dører og vegger. Vi kan rive et bygg, og ta vare på noe av det. I sirkulærøkonomien bygger vi på en måte som gjør at det lar seg gjenbruke. En fabrikkhall kan kanskje demonteres om tretti år, når den ikke lenger er ideell for det som da skal produseres der. Vi kan altså gjenbruke hele eller deler av eksisterende bygg.

– Standardisering er viktig for å kunne bruke ulike produkter på tvers, men digitalisering muliggjør at vi nå kan få tilgang til mer informasjon om produktene slik at vi kan forenkle og øke gjenbruk ytterligere.

– Det har skjedd mye på miljø de siste 10 årene. I starten var arkitektene og ingeniørene kanskje litt utrent, i dag er de dyktigere til å tenke grønt og energieffektivt uten at ting blir så mye dyrere og de dyktigste kan til og med gjøre det billigere. Miljøhensyn er ikke lenger bare et krav, det er noe som lønner seg. Samtidig blir det ikke mindre miljøfokus fremover. Bygger vi noe i dag uten å tenke spesielt på miljø, vil vi slite med å leie ut lokalene om noen tiår.

– Digitale modeller og simulering muliggjør enda bedre ytelse med mindre ressursbruk og avfall. Energioptimalisering med BIM og løsningssimulering gjør at vi kan se effekten på byggets energiregnskap og gjøre smarte valg. Den viktigste energien er den vi ikke har brukt.