Høsten 2020 fikk elever og lærere ved Høgskulen på Vestlandet (HVL) «enda et praktbygg på campusen», ifølge høyskolen. Etter fem års planlegging og to års bygging «er K2 blitt Vestlandets mest moderne undervisningsbygg».
– Studentene mener seg litt bortskjemt. De føler seg heldige, som får mulighet til å studere i bygget. De synes det er trivelig å oppholde seg der. Det er hyggelig å høre, innrømmer prosjektleder i Statsbygg Lars Christian Gomnæs.
Moderne og mobilt
Fleksibilitet har vært et gjennomgangstema, med lettvegger og stort rom for endringer med tanke på fremtidig bruk og behov. Videre er ingenting skumlere blant elevene enn et flatt batteri, selvsagt.
– Det skal være lett å lade mobil eller laptop, hvor enn du oppholder deg i bygget. Vi har også valgt møbleringsløsninger som gjør at du ikke trenger å sitte i en lesesal eller i et stillerom. Du kan lese og studere i løsere områder, og likevel få gjort det du skal, sier Gomnæs.
K2 er også tilrettelagt for ulike typer undervisningsformer.
– Du kan enkelt streame forelesninger i et auditorium til studentene som sitter hjemme, eller benytte det som et vanlig auditorium med opp til 200 sitteplasser. Det er et moderne bygg, som gir brukerne det de trenger for å kunne «leke seg litt» - for å si det sånn.
Brukerne har fått et læringslaboratorie, som gir store muligheter «når det gjelder å utvikle ny undervisning eller nye, digitale arbeidsmåter», ifølge HVL. K2 har også et kursareal for etter- og videreutdanningsvirksomheten, samt et språklaboratorium for døvetolkutdanningen.
Studentene har også fått minikjøkken i hver etasje.
En helhetlig campus
– I anbudet sa vi at K2 tydelig skulle høre til et sammenhengende campus. De prosjekterende måtte altså ta hensyn til K1.
L2 Arkitekter vant konkurransen, sammen med Kruse Smith Entreprenør.
– De var de eneste som viste prinsippskisser i sammenheng med eksisterende campus, forteller Gomnæs.
Prosjektleder Audun Nygard hos Kruse Smith mener de etablerte et velfungerende og godt samarbeid med Statsbygg, L2 Arkitekter, HVL og leverandørene Sweco og Lark. Fokus har hele tiden vært å skape det best mulige prosjektet, innenfor rammene.
– Tidlig involvering av brukergruppene og byggherre ble iverksatt for å identifisere hvordan prosjektet effektivt og innenfor økonomiske rammer best kunne innfri kravene til bygget, og med det sikre best totalverdi for prosjektet. Digitalisering av prosjektgjennomføringen (iPG) ga bedre oversikt og flyt i prosjektet, og alle involverte hadde god oversikt over fremdriftsplaner og endringer, sier Nygard.
iPG (integrert Prosjektgjennomføring) er et digitalisert fremdriftsstyringssystem som omfatter alle fagdisipliner og som gjelder hele byggefasen. Løsningen er utviklet av Kruse Smith.
Kruse Smith benyttet BIM sync under hele prosessen. De testet også ut en ny løsning for borring for innfestinger, med svært høy presisjon. Et høytytende ventilasjonssystem gir god energiutnyttelse, som gjør at det er selvforsynt fra taket og drifter seg selv.
– Akustikken er perfekt avdempet gjennom bruk av duktaplater i rekkverkene. I tillegg er det brukt buer og svinger for å unngå harde flater med lydrefleks, forteller Nygard.
Statsbygg hadde også andre føringer, forteller Gomnæs:
– Blant annet ønsket høyskolen at bygget skulle miljøsertifiseres i henhold til Breeam Excellent. Denne sertifisering er temmelig inngripende. Det var nok en betydelig utfordring for de prosjekterende.
Ledig og luftig
Utfordringen gikk blant andre til Michael Ross hos L2 Arkitekter:
– Det var viktig for oss å gjøre Kronstadplassen – eller campus foran K1 – ferdig. Da ble det viktig at byggene «snakker samme språk», når det gjelder arealer og utforming i eksisterende anlegg. Vi måtte ta hensyn til materialbruk i K1, men samtidig skulle K2 ha et litt annet preg. K2 skulle ikke være noen kopi. Vi ønsket blant annet å løfte fasadene ved inngangen. Der etablerte vi en café, som forsterker bruken av plassen.
Atriet gir en «wow»-faktor, mener Gomnes hos Statsbygg:
– Når du kommer inn, ser du først et stort, åpent atrium. Det strekker seg opp alle fem etasjene. Der har arkitektene virkelig fått lov til å boltre seg. Det er mange flotte detaljer der, og mye trevirke. I tillegg er det en grønn oase på den ene siden, med trær. Hele området blir svært luftig, for i tillegg til etasjene oppover har du over atriet et glasstak som sørger for naturlig dagslys hele veien ned i bygget.
En «ekstrem» utfordring
Ross forteller at det også handler om overlappende funksjoner.
– Atriet gir luftsirkulasjon, men fungerer også som møteplass og læringsarena. Atmosfæren er litt spesiell, med buede former og utstrakt bruk av treverk. Stemningen der er veldig rolig og behagelig. Med overlappende funksjoner kan vi redusere areal som går med til kommunikasjon til et minimum. Målet er at alt areal skal brukes, og gjerne til flere ting.
– Hovedgrepet er veldig enkelt: Det var en gitt tomt, hvor vi skulle ha et så kompakt volum som mulig. Det gir et veldig godt utgangspunkt for energieffektivisering. Da skapte vi atriet, som gir et så stort fellesrom som mulig. Vi har ellers benyttet mye treverk inne, og store glassfelt i fasadene. Arbeidsplassene og læringsstedene ut mot fasadene har få bindinger. Vi bruker lettvegger, som enkelt kan fjernes. Alle faste installasjoner er satt i betongkjerner, slik at energibruken blir lavest mulig ved fremtidige ombygginger eller rehabilitering.
– Da Statsbygg lanserte dette prosjektet, kom de med mange strenge krav. Byggherrer ønsker ofte å ha noe de kan skryte av i etterkant. De skal ha oppnådd noe, om det så er en streng miljøstandard eller andre ting. Utfordringene havner hos totalentreprenører og de prosjekterende, som oss arkitekter og de tekniske disiplinene. I så måte har K2 vært helt ekstremt, med alle disse kravene og samtidig begrensede muligheter.