– Når et bygg gjenskapes i en virtuell, 3D-verden, er det mye enklere å se for seg avstander, dimensjoner og plasseringer. Brukere kan med VR-briller bevege seg rundt i rom, gjennom ganger og opp i heiser. Slik kan ansatte, pasienter og pårørende gi konstruktive tilbakemeldinger til ingeniører og arkitekter om hvordan sykehusbygget faktisk fungerer. Når BIM-modellen er ferdig har teknisk avdeling komplett oversikt over rørgater, elektriske ganger og tekniske anlegg. Oppgraderinger blir mindre ressurskrevende, når vegger ikke må rives og vinduer ikke må flyttes. Teknologi kan dessuten anvendes til å regulere under- og overtrykk gjennom ventilasjonssystemet, slik at det skapes mer eller mindre lukkede rom som gir økt smittevern: Slik som ved heistransport av en smittefarlig pasient, sier Terje Gårdsmoen, som er teamleder ved Nye Oslo universitetssykehus.

Foto: Erik Burås for Fremtidens Byggenæring

Han mener fremtidens sykehus bær være kompakte og fleksible, slik at flere arealer kan omdisponeres ved behov. Det må legges opp til flere ensengsrom for bedre behandling, smittevern og privatliv.

– De fleste medisinske behandlingsrom, som operasjonsstuer og akuttmottak vil trenge mer teknologi og utstyr. Derfor bør mange rom heller overdimensjoneres for å tåle belastning fra større maskiner som CT- og MR, sier Gårdsmoen.

Å orientere seg rundt i et sykehusbygg vil bli enklere ved hjelp av sensorteknologi. Ulike typer sporings- og lokaliseringsløsninger vil kunne brukes til å forenkle og effektivisere en rekke prosesser som i dag er mer analoge. Når flere pasienter i nær fremtid skal behandles hjemme, vil det forandre på designet av sykehusbygg.

– Sykehusbygg må da ha egnede lokaler, med riktig teknologi, for kontinuerlig oppfølging og overvåkning. Eventuelt vil det være mulig å bygge opp dedikerte kontorlokaler utenfor sykehuskroppen, sier han.

Må tilpasses avansert og strømkrevende teknologi

Divisjonsdirektør for bygg i Sweco, Rasmus Nord, sier at fremtidens behov må imøtekommes ved prosjekteringer som gir fleksibilitet både for bygg og teknologi.

– Vår viktigste oppgave er å skape bygg som skal leve i lang tid, der behovene vil endres og der ny teknologi vil gi uante muligheter. Sykehusene som bygges i dag kommer til å gjennomgå store tilpasninger og ombygginger. Derfor må vi etablere råbygg som på enklest mulig vis kan oppgraderes og justeres. Det har blant annet vist seg at å knipe for kraftig inn på etasjehøyder, gir store problemer med innplassering av nye tekniske systemer ved ombygginger, sier han.

Foto: Erik Burås for Fremtidens Byggenæring

Inndelingen av tekniske systemer bør være slik at ombygginger ikke legger store områder strømløse - eller uten vann og ventilasjon.

– Ny teknologi vil gi stadige utslag i endret medisinsk behandling. Derfor vil bygningsmessige og tekniske behov endre seg. Økte krav til kortere liggetid og forberedelser, gjør at avdelinger må bygges om. Dette vil skje mens tilstøtende arealer i sykehuset er i full drift. Stadig mer teknisk utstyr vil trenge internett- og strømforsyning, og behandlingsmetoder som er avhengige av enda mer ømfintlig elektronikk, sier Rasmus Nord.

Han sier morgendagens sykehusbygg må ha 100 prosent forsyning fra reservekraftaggregater: Ved strømbrudd skal det ikke være tvil om hvilke stikkontakter eller utstyr som får forsyning.

– Kritiske funksjoner må sikres. Uavbrutt strømforsyning vil for eksempel kunne sikres gjennom installasjon av DRUPS-anlegg (Dynamisk Roterende UPS). Dette er ingen uprøvd teknologi, men er frem til nå lite anvendt i sykehus i Norge. Den store forskjellen for brukerne vil være at alt som forsynes med strøm på sykehuset, vil være forsynt med avbruddsfri kraft. Dette betyr høy oppetid på alt av teknisk utstyr, sier han.

Virtuelle gjennomganger og bruk av VR og AR, gjør at prosjekteringen blir bedre tilgjengeliggjort. Da kan dialogen om løsninger starte tidligere.

– Teknologi og modellbasert prosjektering har for lengst endret måten vi planlegger og utformer sykehus på. Det er stadig utvikling av teknologiske løsninger som er til nytte for ansatte, og da også kommer pasientene til gode. Spillteknologi kan brukes til opplæring av ansatte og brukere før bygget åpnes, og samme teknologi kan gjøre det enklere å finne frem i sykehuset. For eksempel kan vi lage en virtuell modell av et større laboratorieanlegg slik at medarbeiderne kan få startet treningen på nytt utstyr før linjen er montert, sier Nord.

«Hvordan byge sykehus som bidrar til å gjøre mennesker friske?»

Dette er spørsmålet alle sykehusbyggere kontinuerlig må stille seg selv, mener den danske arkitekten Wilhelm Berner-Nielsen, markedsdirektør og partner i Arkitema.

– Med hensyn til å skape helbredende bygg, er det naturlig å tenke på kun pasienters behov. Pasienter er så klart viktige, men vi må inkludere klinisk helsepersonell, driftspersonell og pårørende når et sykehusbygg skal planlegges, sier han.

Da Arkitema designet Københavns nye rikshospital for barn, Børneriget, ønsket byggherren et sykehusbygg som fremmet lek som del av behandlingen.

– Børneriget var et fantastisk kvantesprang i måten designere tenker rundt planlegging av sykehusbygg. Ikke minst vil det fremover bli tatt mer og mer hensyn til hvordan pasienter, ansatte og omsorgspersoner opplever sykehusbygg: Romfølelse, lys, utsikt, interiørdesign og materialer. Dette er viktige parametere for trivsel i fremtidens sykehus, for vi må skape bygg som fungerer for mennesker. Vi kan ikke kun tenke areal, teknologiske løsninger og kapasitet, sier Berner-Nielsen.

Foto: Arkitema

Han sier det er positivt at arkitekter, ingeniører, teknologer og gründere nå samarbeider tettere, og mye tidligere, om hvordan bygg skal utformes: Det vil positivt påvirke måten sykehusbygg planlegges på. I tillegg vil det være fordelaktig for fremtidens sykehusbygg at de prosjekteres innenfor fastlagte tidsrammer og budjetter.

– Digitalt samarbeid gjør det enklere å ta med seg de harde og myke verdiene som må hensyntas på sykehusprosjekter. Men digitale verktøy sikrer dessuten testing av flere ulike løsninger på kort tid, som gjennom erfaringsinnsamling fra fullførte prosjekter. Mange nye sykehusbygg har blitt reist i Skandinavia de siste årene, men utfordringen blir å nyttiggjøre seg dette enorme erfaringsgrunnlaget. Men den digitale erfaringsbanken gjør det også mulig å raskt finne frem kunnskap fra prosjekter. Slik som data om arealeffektivitet og LCC-tall på holdbarhetsvurderinger av utvalgte materialer. Slike erfaringsbanker er gull verdt for byggherrer og rådgivere. Verktøy som BIM 360, Romplanlegging, Virtual Reality (VR) Augmented Reality (AR), og mange andre digitale verktøy, forenkler eliminering av løsninger og materialer som er lite gunstige på lang sikt, sier Berner-Nielsen.

Wilhelm Berner-Nielsen er enig i at digital teknologi vil gi bedre sykehusbygg, fordi verktøyene gir bedre brukermedvirkning.

– En felles forståelse av behov og muligheter skapes tidlig ved å involvere brukere, i kommunikasjon med alle aktørene som skal realisere bygget. Men det er viktig å ikke glemme verdien i å fortsatt sitte fysisk sammen når nye bygg skal planlegges i fremtiden. Det gir mer personlig sparring og innsikt. Felles studieturer gir gode diskusjoner, delte referanserammer, mål og ambisjonsnivåer, sier han.

Et velfungerende sykehusbygg vil i fremtiden gi lavere sykefravær, bedre omdømme, rekruttere flere dyktige medarbeidere og bidra til bedre driftsresultater. Han mener mange nye sykehus i dag fortsatt planlegges med for fastlåst struktur.

– Spesielt COVID-19-pandemien har lært oss mye om hvorfor sykehus trenger fleksible rom og arealer som kan opp- eller nedskaleres etter formål, sier Wilhelm Berner-Nielsen.

Han forteller Arkitema allerede nå er opptatt av å designe «helbredende sykehusbygg», med mer hjemlige og avstressende omgivelser: Ikke kun fortidens institusjonelle uttrykk. Fremtidens sykehus vil ha behov for enda flere robuste, videreutviklede overflatematerialer. Dessuten vil transparens i arkitekturen gi bedre oversikt og trygghet.

– Døgnrytmebelysning og god akustikk vil være positivt, mens kunst gjerne kan integreres i wayfinding, for å finne bedre orienteres seg rundt i sykehusbygget, sier han.

Men det er også mye annet som bør inkluderes i byggdesignet, argumenterer Wilhelm Berner-Nielsen: Normen i fremtiden må bli at det kun skapes enkeltrom med eget bad og toalett – i somatikken og i psykiatrien.

– Psykiatriske behandlingssteder bør ideelt sett ligge i terrenget, og ha så mange sengerom som mulig med tilgang til grønne uteområder. Dette har blitt gjort på Skejby, Vejle og Esbjerg psykiatriske sykehus i Danmark. Her har vi fått håndfaste beviser på at dette har ført til mindre tvang og større trygghet hos både pasienter og personale. Det må i tillegg tilrettelegges for de pårørende, slik at det skapes gode overnattingsmuligheter og lekeområder, som ved eksempelvis Børneriget. Sykehusbygg må kunne håndtere overvåkning via fjernmedisin, slik at pasientene så langt det er mulig, kan bo i eget hjem, og oppfølges fra sykehuset. La oss heller ikke glemme den viktige tilgangen til natur som en helhetsfilosofi for sykehusbygg. På ASH på Hjelset i Norge vil det i psykiatrien bygges sengerom i to etasjer, der alle har tilgang til en grønn, inngjerdet hage og en sensorisk hage på taket. Det omkringliggende landskapet med hager, treningsfasiliteter og turstier blir da del av behandlingen, sier han.