Skolen åpnet i 2019, og har et areal på 6621 kvadratmeter. Totalentreprisekostnaden er på rundt 160 millioner kroner.

– Steinkjer skole er en hjerteskole. Det vil si at den har et lyst og åpent midtrom som fungerer som et aktivt samlingspunkt for alle som bruker bygget. Utfordringen med fellesarealet ved en rekke skolebygg i dag, er ofte at de bygges slik at det står tomt og ubrukt store deler av skoledagen. For å unngå dette jobbet vi mye med å legge alle trinnområdene og spesialrommene i direkte tilknytning til midtrommet - med transparente vegger. Slik kan lærerne fortsatt ha oversikt og kontroll, og elevene kan bruke midtrommet som gruppesoner med mer. Slik blir midtrommet en aktiv del av skolehverdagen, sier Cecilie Bertelsen, fagansvarlig arkitekt fra Rambøll. Rambøll står for arkitektur, landskapsarkitektur og for flere andre fag på skolebygget.

Dette er fjerde året Nohrcon nominerer en renovert eller nybygget skole i Norge som kan være et godt eksempel på flotte skolebygg. De andre nominerte skolene i år var Flesberg skole, Glommasvingen skole, Nordre Ål skole, og Vestsiden ungdomsskole.

Åpen design: Massivtre og konstrastfarger

Skolen er bygget i massivtre, og det er lagt mye vekt på naturlige materialer i kombinasjon med spreke kontrastfarger. Hvert klassetrinn fra 1- til 7.klasse har sitt eget hjemmeområde med en egen farge, der barna kan føle tilhørighet.

Foto: Geir Mogen

– I et klassetrinnområde skal det være rom for både konsentrasjon og gruppearbeid. Langs fasaden ligger klasserommene, og i direkte tilknytning til disse er det et fellesområde for gruppearbeid og samlinger. En slik organisering gjør det enkelt for lærerne å ta i bruk hele trinnområdet samtidig, da de har god oversikt over dette, sier Bertelsen.

Når det i tillegg er transparens og kontakt inn mot midtrommet, skapes det uendelig mange gruppesoner å ta i bruk til læring og lek.

– Midtrommet har store overlys som er med på å gi dagslys til de omkringliggende rommene. Den store amfitrappen er også et viktig element som binder skolen sammen vertikalt, sier hun.

En åpen design inkluderte også at skolegården ble koblet godt sammen med den flotte furuskogen som ligger rett ved. Hovedinngangen og hallen viser frem livet i bygget, og ligger rett ut mot hovedgaten i Steinkjer sentrum: Kongens gate. I tillegg til å skape et hjerterom og dynamisk fellesareal har det vært høyt fokus på utformingen av trinnområdene, forklarer Bertelsen.

– Dette er ikke en klassisk korridorskole. Undervisningsområdene, eller trinnområdene, i Steinkjer barneskole er organisert inn i definerte områder med klasserom som har direkte tilknytning til egne fellesareal, gruppesoner og samlingsarealer, sier hun.

Tydelige og definerte, men fleksible oppholdssoner

Jo Andersson Kielland, oppdragsansvarlig arkitekt fra Rambøll, forteller byggherre (Steinkjer kommune med brukere) hadde utarbeidet et byggeprogram med tydelige visjoner for grunnskolen i forkant av pris- og designkonkurransen. Skolen måtte bli et åpent og moderne bygg, som fungerte for både lek og læring for barn fra 1. til 7. trinn.

Foto: Geir Mogen

– Gjennom hele prosessen var byggherre tro til byggeprogrammet, som ga klare rammer for hvordan sluttresultatet skulle bli. Vi håper og tror at Steinkjer barneskole ble valgt som «Årets skolebygg 2020», fordi både brukere og byggherre ble fornøyde med barneskolen, samtidig som designet har et tydelig konsept med gode material- og fargevalg. Utvendig fremgår det tydelige konseptet med volumoppbyggingen og plasseringen av funksjoner tilpasset stedet, med en trekledning som er brukt på ulike måter og med forskjellige dimensjoner. Innvendig fremgår konseptet med de tydelige og definerte oppholdssonene, som er materialisert og fargesatt av en klar materialpalett. Huset er planlagt med ulike rom som er strukturert organisert, og det gir barn og ansatte varierte oppholdssteder for flerbruk, sier han.

Bertelsen forklarer at barneskolen ligger midt i sentrum av Steinkjer, og nybygget måtte gli inn med, og tilpasse seg både bymiljøet og naturmiljøet.

Foto: Geir Mogen

– Det var viktig å åpne opp mot byen og å vise aktivitet, noe som både hovedinngangen og glassflatene inn i gymsalen er med på å gjøre. Skolegården som knytter seg opp mot furuskogen er et viktig tilskudd til sentrum, og fungerer dessuten som en park for Steinkjers befolkning. Måten midtrommet knytter sammen skolen, og bruken av tre i kombinasjon med kontrastfarger, var nok også en essensiell del av helheten som gjorde at skolen fikk en slik utmerkelse, sier hun.

Hun sier at selv om det er tidsriktig å bygge skoler i massivtre nå, kan materialvalget gi utfordringer med hensyn til spennlengder, fleksibilitet, høyder, brannkrav og ikke minst lydkrav.

– Ønsket om å eksponere mest mulig av bærekonstruksjonen kommer ofte i konflikt med de strenge lydkravene en skole har. Vi fikk til slutt landet et konsept der vi fikk eksponert deler av konstruksjonen. For eksempel ble skilleveggene mellom klasserommene løst slik at en side fikk eksponert massivtre, mens den andre siden ble lydisolert. Dette gjorde at alle klasserommene fikk minst en vegg med eksponert massivtre, sier Cecilie Bertelsen.

Gode og praktiske løsninger for barn og unge

Prosjektleder for entreprenøren Skanska, Hans Kristian Musum, forteller bygget som er reist har et flott utseende og gode, praktiske løsninger for brukerne.

Foto: Geir Mogen

– Både løsningene inne og ute er fine, med et lyst, åpent og trivelig inneområde, og et påkostet, flott uteområde med mange lekeapparater og mye plass. Fokuset har også vært stort på gode akustiske løsninger. Det har vært en god samspillsprosess med byggherre, brukere, arkitekter og rådgivere for å videreutvikle vinnerforslaget fra konkurransen. For Skanska er en viktig del av jobben vår å bygge skoler som tilrettelegger for gode læringsarenaer for barn og unge. Skanskas visjon er å bygge for et bedre samfunn, noe vi føler stemmer bra med dette prosjektet, sier Musum.

I tillegg til et CO2-vennlig bæresystem i massivtre, er det også brukt lavkarbonbetong i konstruksjonen.

– For kjøpt eller levert energi er det maks forbruk på 75 kilowattimer per kvadratmeter i året. Det vil si at skolen har et lavt energiforbruk, som gir lavere driftskostnader for Steinkjer kommune. Klimagassutslippet fra materialer ble dessuten 25 prosent lavere, enn om skolebygget ble bygget på tradisjonell måte, med tradisjonell materialer, sier Hans Kristian Musum.