Vi spurte konsernsjef Daniel Kjørberg Siraj i OBOS om selskapets arbeid med bærekraft og hvordan OBOS har gjort bebyggelsen mer bærekraftig og fremtidsrettet.

– Vi jobber med dette på et veldig bredt felt, svarer Siraj.

– Vi har gjort strategivalg, forteller han, og fra 2015 har miljø og klima vært helt sentralt i konsernstrategien.

OBOS har jobbet systematisk over lang tid med bærekraft, og konsernsjefen understreker viktigheten av en bred strategi. Både små og store steg har vært nødvendig. For eksempel bestemte OBOS for ti år siden at de alltid skulle ligge et steg foran myndighetenes krav. Nå skulle de ikke lenger bygge det de måtte, alle prosjekter skulle ha et element som gikk et steg lenger.

Videre har OBOS i dag BREEAM-sertifisering på alle næringsbygg. På boligsiden har imidlertid arbeidet vært litt mindre systematisk, men det har vært jobbet med pilotering siden 80-tallet. OBOS bygget for eksempel det første passivhuset i Oslo. Alle boligprosjekter rapporterer i dag på sin miljøhandlingsplan og fra 2019 ble BREEAM sertifisering innført for alle kommende boligprosjekter.

Men det handler ikke bare om selve byggene. Et bredere perspektiv som omfatter tiltak på bygget, byggets planer og omgivelsene rundt, anses som nødvendig. Konsernsjefen forteller at helhetlig planlegging og en veldig tydelig planstrategi har vært viktig. OBOS satser dessuten på knutepunktstrategi og å bygge kollektivnært.

– Vi vil heller investere penger i kollektivnære punkt. Vi har planlagt kollektivt fra dag én.

Sosial bærekraft

– Vi har enda høyere ambisjoner. Det går litt tilbake til røttene OBOS kom fra. Derfor satser vi på bærekraft så bredt, fortsetter Siraj.

Foto: Erik Burås for Fremtidens Byggenæring

– Vi jobber også med den sosiale bærekraften. Vi klarer ikke bygge bærekraftig samfunn bare ved å lage bærekraftige bygg, vi må også bygge bærekraftige samfunn der mennesker trives, understreker han, dermed er også satsing på bomiljø nødvendig.

– Hvis den sosiale bærekraften svikter, så har du ikke bærekraft. Derfor jobber vi mye med inngangsbilletten til boligmarkedet, forteller han, og da må det innoveres.

Har vi nok tid?

– Vi må trykke på. Vi har som ambisjon at det vi bygger av boliger og næringsbygg skal være klimanøytrale i 2026. Vi skal nå definere hvordan vi skal klare det. Vi må ta kraftig ansvar, gjøre det på en skikkelig måte. Vi må steppe opp, vi kan ikke vente. Myndighetene, de kan legge press på oss. Men skal vi vinne, må vi ville det selv istedenfor å dyttes inn i et sett med regler, hevder Siraj.

Endring styrt av regler skrevet av byråkrater, har etter hans mening ikke alltid brukerperspektiv.

– Vi må sørge for at det er funksjonelt, understreker han.

For eksempel mener han «superinstallasjoner» er OK på næringsbygg med systemer for teknisk drift. Men i boligprosjekter må det sørges for gode løsninger som er lettvint å bruke.

Klimaansvar

– Vi har alle sammen et ansvar. Det begynner med meg som forbruker, hva jeg etterspør, sier Siraj.

– Vi også som boligbyggere og byutviklere, vi kan ikke alltid respondere på etterspørsel.

Foreløpig er ikke etterspørselen på boligmarkedet så sterk og betalingsviljen er liten. Derfor mener han det faller på utbyggerne å sørge for en viss bærekraftstandard.

Hva skal til for å komme i mål?

– Vi tror ikke Norge kommer i mål med klimaløsninger uten å ta med eksisterende boligmasse for å klare klimaløftet, fortsetter Siraj.

– Men vi kommer ikke dit bare med rapportering. Det må store offentlige incentiver til for å løse noe som skal monne for eksisterende byggmasse. Vi kan ikke vente at privatpersoner skal investere. Og jeg tror ikke myndighetskrav er veien å gå, understreker han.

Det har tross alt med klimaansvar å gjøre. Konsernsjefen etterlyser omstillingsstøtte og overgangsordninger for boligeiere på lik linje med næringslivet. Her mener han det også kan være fantastiske muligheter for næringsutvikling.

– Men da må det virkemidler til, ellers tror jeg initiativene dør.

Hva med lønnsomhet?

– På næringsbygg har det vært en lønnsom investering. Sparer du energi så er penger spart, fastslår Siraj.

Gode miljøprestasjoner er nødvendig i forbindelse med investering, men på boligsiden har det ikke skiftet ennå.

Foto: Erik Burås for Fremtidens Byggenæring

– Jeg tror det kommer, det er bare spørsmål om tid. Noen ting er jo bare rett å gjøre. Det er jo et verdispørsmål og for å ta vare på kloden. Samtidig er vi jo opptatt av at det skal være lønnsomt.

Sertifisering, derimot, mener han kan bli for byråkratisk. I et prosjekt krevdes bygging av lokal energiproduksjon for å få poeng, selv om det var sjøvarme tilgjengelig.

– Da gjør vi ikke kloke og rasjonelle valg, mener han.

Har dere noen spennende prosjekter på trappene?

– Vi jobber jo med veldig mange spennende konsepter. Det største er Construction City, forteller Siraj.

På Ulven i Oslo bygger de et cluster for bygg og anlegg som skal ligge langt foran på bærekraft. Næringsbygget på 75 000 kvadratmeter skal romme 5000 arbeidsplasser og det skal blant annet brukes en høy andel gjenbruksmaterialer.

– Både bygget i seg selv og innholdet skal støtte bærekraft, sier han, ikke minst ved å samle næringen og gjennom kompetanseutveksling.

Et annet prosjekt er et sirkulært plusshus på Ammerud i Oslo.

– Det blir et spektakulært hus. Men hverdagsbygg er like viktig, understreker Siraj.

OBOS ser da også på hvordan øke bruken av tre som bygningsmateriale og tar sikte på å være størst på tre i Skandinavia.

Bransjen er villig

– Egentlig tror jeg bransjen er på god vei og vil veldig mye. Jeg ser medarbeiderne våre er veldig motiverte. Det vi må finne er gode måter å kombinere lønnsomhet med bærekraft. Da må vi jobbe mer systematisk. Vi må ta det litt steg for steg, for forutsetningene er forskjellige, sier Siraj, og det trengs metodikk for å identifisere gode tiltak.

OBOS har for eksempel utviklet en modell for å hjelpe boligselskaper med kartlegging. Når nå-status er kartlagt, kan man definere tiltak.

– Egentlig er jeg optimist, det er en bransje som ikke lenger stritter imot men ønsker å gå foran.

Hvordan ser det ut fremover?

– Jeg tror den neste store fronten ikke går på energi, den neste store challenge er på materialsiden, svarer konsernsjefen.

Her samarbeider OBOS med Entra for å stimulere til etterspørsel av bærekraftige materialer.

– Vi prøver å bidra til etterspørsel av riktig materialtypologi. Det er også noe vi skal finne ut i Construction City, pluss hvordan man kan ombruke bygg.

Det er sikkert ikke alt som er revet som behøvde rives, sier Siraj, som mener det blir uholdbart å fortsette med å bygge om hele tiden.

– Vi må se på hvordan vi kan bruke om. Hvordan etterspør vi areal, hvor mye endringer skal vi gjøre, er nødvendige spørsmål han mener må stilles.

Han ser det også som nødvendig å bygge tett og høyt for å redusere arealbruken.

– Det er ganske kontroversielt. Jeg tror myndighetene må ta litt konsekvens av de ambisjonene de har. Så er det noe som må ofres. Noe kommer jo til å gå utover komfort og hvordan det ser ut, sier han.

– Det er alltid et kompromiss å gjøre. Der må vi være bevisst.