I løpet av karrieren har Halmrast stilt akustiske krav, vurdert løsninger og engasjert prosjekterende konsulenter. Nå blir han selv en av dem.

– Vi er stolte av at Tor har valgt COWI som arbeidsplass. Han vil styrke vårt allerede høyt kompetente akustikkmiljø med sin brede erfaring, og vi gleder oss veldig til at han blir en del av teamet. Vi tror at både gamle og nye kunder vil ha gleden av å ha en så sterk akustiker med på laget, sier seksjonsleder Daniela Toledo Helboe for akustikk i COWI region Øst.

Halmrast har blant annet jobbet med Operahuset i Bjørvika, konserthusene i Stavanger, Trondheim og Aalborg, Oslo-Filharmonien, Nationaltheatret, Trøndelag Teater og Norges musikkhøgskole.

Med en livslang interesse for lyd, har Tor også spilt og komponert egen musikk. Han har vært viseformann i Norsk komponistforening med over 200 komposisjoner anmeldt til TONO. Blant disse finner vi en prisbelønt RadiOpera – "Alfa og Romeo" – en "road opera" om en bildynasti-arving som forelsker seg i en hallodame på radio, til akkompagnement av Kringkastingsorkesteret.

Lydkokken

Som musiker føler Halmrast seg mest «hjemme» på jazzgitar, men trakterer også piano i musikkteatersammenheng. Han har skrevet musikk og vært orkesterleder på Trøndelag Teater og for Spellemannsprisvinnere.

– Det er en fordel å være både akustiker og musiker, slik at man har spilt eller fått framført musikk i tilsvarende saler og lydstudioer som man skal prosjektere. Akustikk er jo et erfaringsfag. Faglig sett kan vi nå beregne og måle hver enkelt parameter: frekvensinnhold, etterklangstid, om lyden kommer tidlig eller så sent at det blir sjenerende ekko, om lydfeltet er tørt og tydelig eller deilig omhyllende.

– Alle disse parameterne er jo ønskelige når man lytter til musikk! Så det vanskelige er å velge hvor mye av det ene man skal ha for at det ikke ødelegger for det andre. Å prosjektere akustikk i rom er litt som å være komponist, eller kokk. Hvis én ingrediens «overdøver», må du kanskje kompensere med noe annet, avhengig av hvilken stil maten skal ha. Slik er det også med lyd og akustikk. Man ønsker forskjellig smak på en symfoni og et rockeband.

Fargen av klang

Halmrast er førsteamanuensis både ved Institutt for musikkvitenskap ved Universitetet i Oslo og ved Norges Musikkhøgskole. Han har publisert mange faglige artikler og en nettlærebok, KLANGEN, med særlig vekt på analyser av begrepet "klangfarge".

– Mange tenker på klangfarge bare som bass, mellomfrekvens og diskant, omtrent som de enkle kontrollene på en radio. Men klangfarge er mye mer enn det. Klangfargen endres for eksempel når en lyd tilføres en tidsforsinket refleksjon. Hvis jeg lager en sj-lyd og legger til en refleksjon ved å legge hånda som en ropert rundt munnen, vil lyden som reflekteres i håndflaten blande seg med direktelyden og du hører at klangfargen endres.

Halmrast beskriver at tilsvarende skjer når «roperten» føres lengre ut, som ved refleksjoner fra nære flater som vegger og gulv.

– Slike korte refleksjoner kan gi nyttig økt lydstyrke, og klangfargeendringen kan aksepteres for tale. Men hvis du spiller Beethovens femte via en høyttaler plassert nær en vegg, kan en slik refleksjon medføre en uheldig klangfargeendring, som hverken Beethoven eller høyttalerprodusenten skal få skylden for. Ved å introdusere flere slike reflekterende flater, hver med forskjellig tidsforsinkelse, kan vi prøve å oppnå at de enkelte klangfargeendringene utjevner hverandre. Slike forhold er viktige når man skal prosjektere både konsertsaler og lydstudioer.

Gleder seg til selskap

I Statsbygg har Halmrast vært den eneste faste akustikeren i staben. Selv om han der samarbeidet med de fleste og beste konsulentfirmaene i Norge og utlandet, kunne det bli en ensom tilværelse. I COWI får han nå selskap i en større avdeling.

– Jeg gleder meg til å få flere, gode kollegaer! Jeg tar med meg det jeg har av erfaring, oversikt og kontaktflate, og ser frem til å ta fatt på nye oppgaver, avslutter Halmrast.