– Vi står overfor noe helt nytt, et grønt skifte, med nye klima- og miljøkrav til alle som bygger. Vi kan derfor ikke fortsette å gjøre som før. Det krever nye løsninger og ny teknologi, sier Trond Hagerud, administrerende direktør i Mapei Norden og Baltikum.

I november 2023 kunngjorde Mapei etableringen av et forskningssenter for bærekraftig betongteknologi i Nord-Odal. Statsminister Jonas Gahr Støre var til stede ved lanseringen, og nevnte også prosjektet i sin nyttårstale. Mapei har fått 26 millioner kroner fra Innovasjon Norge til senteret. Totalt legger de italienske eierne 120 millioner kroner i potten for å utvikle forskningssenteret, som skal stå ferdig sommeren 2025.

Mer sirkularitet

Hovedmålet er å finne forskningsbaserte løsninger som vesentlig reduserer CO2-utslipp fra sement, betong og mørtel, og som forhindrer negativ påvirkning på miljø og natur. Da må de gå til reseptene for sementen og betongen.

Trond Hagerud. Foto: Mapei

– Betongens utfordringer når det gjelder klima er forårsaket av utslippene i forbindelse med produksjon av sementklinker. Vi må inn på reseptnivå på sement og betong slik at vi kan redusere bruken av klinker, og lage lavkarbonbetong ved hjelp av andre råvarer, sier Hagerud.

Han sier at CCS (Carbon Capture & Storage) ved sementfabrikken i Brevik er et godt prosjekt, som vil bidra til å fange opp mye CO2. Men selv etter CCS vil betong fortsatt være den største kilden til utslipp på byggeplasser.

– Vi har også som mål å implementere og utvikle løsninger for mer sirkularitet. Vi må finne løsninger for gjenbruk av betong, betongslam og restbetong. Og redusere forbruket av jomfruelige materialer, som sand og grus.

Hårete mål

Økt levetid for et bygg er et bærekraftstiltak som gir stor effekt. Dobles levetiden, halveres klimaavtrykket. Å bygge med betong med lavt CO2-avtrykk og lang levetid kan derfor være et viktig bærekraftig alternativ sammenlignet med andre materialer.

Satsingen til Mapei vil gi kutt på 450 000 til 500 000 tonn CO2 frem mot 2030. Det tilsvarer 7,5 prosent av de pålagte utslippskuttene i norsk fastlandsindustri. De er i startgropen, men viktigheten må ikke underspilles: Betong er det mest brukte byggematerialet. Samtidig står det for de største utslippene. Hagerud innrømmer at de har satt seg hårete mål. Og nøkkelen ligger i samarbeid. Betong med lavt CO2-avtrykk finnes jo i dag, men uten at den i tilstrekkelig grad blir brukt. Pris er én faktor, en annen handler om at det ikke velges, og at det ikke stilles strenge nok krav.

– Miljø skal vektes 30 prosent i offentlige anbud, så det går i riktig retning. Men bransjen endrer seg sakte, for det koster. Jeg har derfor tro på den klassiske kombinasjonen av pisk og gulrot, sier Hagerud.

Ny teknologi

På forskningssenteret er de nå 20 forskere. Hagerud anslår at de vil ansette opptil 10 nye forskere de neste årene. Forskningssenteret skal utvides med blant annet et resirkuleringslaboratorium. De jobber tett med hovedlaboratoriet i Milano, og samarbeider med SINTEF og andre produsenter. Innovative løsninger er nødvendig, og Hagerud, som har jobbet i Mapei siden 1998, lar seg stadig begeistre når de utvikler noe nytt.

– Vi har blant annet vært inne i prosjektet med ny rentvannforbindelse til Oslo, der det var stilt svært spesifikke miljøkrav. I utgangspunktet fantes det ikke løsninger, men vi utviklet en sementfri løsning for tilbakefyllingsmassene bak tunnelboremaskinen. Bare i det prosjektet spares rundt 17 millioner kilo CO2-ekvivalenter. Det viser hvordan ny teknologi kan bidra, sier Hagerud.

Han trekker også frem Pre-Mixed by Mapei, et konsept der gulvavrettingsmasse leveres elektrisk med pumpebil i stedet for i sekker. De har også utviklet ny teknologi slik at CO2-avtrykket reduseres med opptil 40 prosent. I tillegg forbedres både HMS og produktivitet på byggeplass.

SINTEF med senter

Også hos SINTEF jobber de på flere områder med forskning for å gjøre betong mer bærekraftig. Seniorforsker Tor Arne Martius-Hammer ved SINTEF forteller at de er i ferd med å søke Forskningsrådet om et nytt senter for forskningsdrevet innovasjon på vegne av betongbransjen. De er i startgropen, og målet er oppstart i 2025–2026, med slutt i 2033.

Foto: Mapei

– Ambisjonen er å gjøre betongen CO2-nøytral innen 2030. Da vil betong bli det foretrukne byggematerialet.

– Hva må gjøres for å nå målet?

– Betongbransjen har jobbet mye med å få ned klinker-bruken. Arbeidet med å finne nye løsninger fortsetter. Bruken av karbonfangst er viktig. På senteret vil vi jobbe med å finne materialer til betongen som har tatt opp CO2, for eksempel biokull. Rivningmaterialer av trekonstruksjoner kjøres gjennom en pyrolyse, en forbrenningsprosess uten bruk av oksygen, slik at det ikke utvikles CO2-gass Dermed kan CO2 som er fanget i trematerialet gjennom fotosyntesen betraktes som stabilt bundet i biokullet og derfor trekkes fra CO2-utslippet knyttet til betong. Det kan bidra til at den får nøytralt avtrykk, sier Martius-Hammer.