Scancheholen brannstasjonen ligger som en trygghetsskapende, solid forankring midt i et veinett og en strøm av foranderlige omgivelser. Bygget er planlagt som en skulpturell form med et kompakt, effektivt volum og utvalgte skrå flater og utskårne nisjer ved innganger og terrasser.

Høye miljøkrav

Konseptet er skapt ut ifra et ønske om å fremstå som et moderne, miljøvennlig byggeprosjekt. Stavanger kommune har satt høye miljøkrav for bygget med blant annet krav om minimum 35% energireduksjon og 60% fornybarenergi, samt 35% klimagassreduksjon i forhold til referansebygg. Bygget tar i bruk grønne tak, solcellepaneler på tak over gym og energibrønner. Det er lagt opp til omfangsrik overvannshåndtering og naturlig hjemmehørende beplantning, som skaper et moderne anlegg. Landskapet rundt bidrar til økologisk mangfold både i form av plante-, dyre, og insektliv, samt god bruk av overvann og fordrøyning.

Materialvalgene er valgt med omhu med tanke på lavt klimagassutslipp, robusthet og levetid. Det er brukt lavkarbon-betong og resirkulerte materialer, så langt det har vært mulig. I tillegg har bygget utstrakt bruk av tre som fasademateriale, med kledning fra Superwood og trefiberplater fra Trespa. Det er brukt en kornfarge i kontrast til de rødlige nyansene i vindusnisjer, inntrukne fasader og gesimsene, som endrer karakter i forhold til sol og lys, og bidrar til et behagelig innemiljø.

Et godt arbeidsmiljø

Grunnet tomtens beliggenhet, midt i trafikkstrømmen, finnes det ingen «stille sone» for plassering av mannskapets soverom. Det har derfor vært viktig å få mannskapsavdelingen, hvor brannmannskapet tilbringer det meste av sin passive tid, opp i toppen av bygningen. Da får man avstand til trafikk og støy, det er mer lys, luft og utsikt. Utenfor kjøkkenavdelingen åpner det seg et panorama fra en romslig terrasse, med vestvendt utsikt over Mosvatnet og ettermiddagssolen i horisonten.

Mot øst og den støyende trafikken fra motorveien, har bygget lukkede flater med mindre vindusåpninger. Mot vest har bygget et mer åpnet uttrykk. Første etasje består av vognhallen, som har 10 utrykningsporter, vaskehall, verksted, røykdykkerverksted og utrykningsgarderobe. Andre etasje består av treningsrom, gymsal, samt parolerom, ogkontorer og teknisk rom. Tredje etasje består av mannskapsavdeling med kjøkken, stue og soverom. Her skal mannskapene spise, sove og slappe av mellom utrykningene.

En vinner hos brukerne

Brukerprosessen har stått i sentrum i utviklingen av brannstasjonen.

– Det har vært sentralt å lytte til byggets brukere i prosessen. De tilbringer mye tid på stasjonen, det er både deres hjem og arbeidsplass i turnusperioder. Det er viktig at det er et sted man trives, forteller Sanja Roknic-Kuic, arkitekt og prosjektleder fra LINK Arkitektur. Vi har planlagt ned til minste detalj, for god logistikk og flyt i arbeidshverdagen på brannstasjonen. Vi har samtidig etterstrebet å skape et lunt hjem i toppetasjen.

Brukermedvirkningen har lagt til grunn for hvordan resultatet i ren/skitten sone har blitt. Brannmannskapet er utsatt for både røyk og kjemikalier, som kan være skadelig for helsen. Dermed er skillet mellom ren og skitten sone svært viktig. Skittent arbeidstøy går direkte i vaskemaskinen etter utrykning. Etter vask og tørk tas det ut på andre siden, klart til neste oppdrag.

– Det er svært viktig at utstyret fungerer optimalt for brannmannskapet. Det er mye sikkerhet og logistikk som skal på plass, både ved utrykning og tilbakekomst til stasjonen. Derfor er det veldig stas når brukerne forteller at de er fornøyde med resultatet. Vi har fått svært gode tilbakemeldinger fra brukerne, forklarer Roknic-Kuic.

Rogaland brann og redning er bruker av bygget.

LINK Arkitektur har hatt ansvar for arkitektur, landskapsarkitektur og ansvarlig SØK.