– Bygg- og anlegg har over tid vært blant næringene med flest rapporterte arbeidsulykker og arbeidsskadedødsfall. Siden 2014 har antall dødsfall og antall skader i næringen imidlertid gått ned, opplyser ansvarlig leder for Arbeidstilsynets aktivitet innen bygg og anlegg, regiondirektør i Arbeidstilsynet Midt-Norge Stig Magnar Løvås.

Antall dødsulykker var elleve i 2014, mot fire i fjor. Antall slike ulykker i perioden 2015 – 2017 varierte mellom seks og åtte. Den nedadgående trenden i antall arbeidsskadedødsfall er positiv på flere måter, mener Løvås:

– Det er positivt både fordi færre opplever alvorlig skader, men også som motivasjon for at den innsatsen både bransjen selv og Arbeidstilsynet må gjøre for at denne utviklingen skal fortsette.

Ser flere mulige årsaker

Foto: Arbeidstilsynet

Arbeidstilsynet har ingen dokumentasjon som sier noe om årsakene til en slik positiv utvikling, men Løvås mener flere forhold kan ha bidratt.

– Både den generelle utviklingen før 2014 – og noen enkeltulykker som fikk mye oppmerksomhet – gjorde at det i bransjen ble ekstra mye oppmerksomhet på ulykkesforebygging. Det var også generelt en økende prioritering av HMS i bygge- og anleggsnæringen årene før. Det tyder på at det var lagt et grunnlag for forsterket samarbeid i bransjen. Et resultat av det var etableringen av «Charter for en skadefri bygge- og anleggsnæring» våren 2014, mener Løvås.

Charteret, som nå er erstattet av stiftelsen Samarbeid for sikkerhet i bygg og anlegg (SfS BA), samler entrale aktører fra hele verdikjeden i bygg og anlegg, inkludert myndighetene. Alle parter jobber med egne tiltak for å oppnå nullvisjonen for alvorlige ulykker i næringen.

Skal oppnå konkrete resultater

Styreleder for SfS BA – Trond Bølviken – bekrefter nullvisjonen, og at stiftelsen jobber hardt med konkrete resultater.

– Vi ønsker å jobbe med konkrete problemstillinger. Vi må skape konkrete resultater som kan tas i bruk i næringen. Vi er i ferd med å starte opp flere viktige utviklingsprosjekter. Vi jobber frem nye arbeidsmetoder og nye verktøy. Det er et mål for oss atdisse verktøyene både utvikles og brukes på tvers. De skal være nyttige for de ulike aktørene, forledelsen, for verneombudene og for den enkelte medarbeider. Det første produktet fra Samarbeid for sikkerhet vil være et opplegg for felles grunnleggende sikkerhetsopplæring i næringen. Målet er å ha opplegget klart i løpet av høsten, i tide for HMS-konferansen i november.

Trenger HMS-konferansen

Løvås i Arbeidstilsynet mener nettopp denne konferansen også kan ha en positiv effekt:

– Etter en sped start i 2009 har den årlige HMS-konferansen i bygg og anlegg har utviklet seg til å bli en nasjonal og sentral møteplass for bransjen med cirka 400 deltakere. På den konferansen spres mye god kunnskap om forebygging av ulykker og helseplager.

– Arbeidstilsynet samlet også sin virksomhet i bygg og anlegg i en nasjonal satsning fra 2013 og forhåpentligvis har den innsatsen som er lagt ned i gjennomføringsfasen fra 2014 bidratt til både økt generell prioritering av HMS hos virksomheter i bygg og anleggsnæringen og målrettet innsats for å forebygge de alvorligste skadene.

Profittjag er fortsatt en trussel

– Av negative utviklingstrekk er det ikke til komme bort fra utfordringen med ‘useriøse’ aktører, fortsetter Løvås.

Regiondirektøren i Arbeidstilsynet sikter til aktører som både kan ha manglende faglig kunnskap og manglende prioritering av god nok HMS på byggeplassen.

– I noen grad benyttes også ulovlig arbeidskraft fra land utenfor EØS-området. Noen av disse har svært god, falsk dokumentasjon på at de er fra land innenfor området. Vi har ikke grunnlag for å si at dette problemet øker fra år til år, fordi mye gjøres fra både myndigheter og bransjeaktører for å gjøre det vanskeligere for slike aktører. Det er imidlertid en annen situasjon enn det var for noen år siden.

Hvilke andre utfordringer ser du innen HMS i byggenæringen?

– Jakten på ‘laveste pris’ er alltid en utfordring. Konkurranse er på den ene siden en driver for innovasjon, men det er også en driver for å forsøke å spare kostnader. På kort sikt kan det da være fristende å spare inn på gode HMS-tiltak. Når det går galt kan både de direkte kostnadene ved en ulykke – og de personlige konsekvensene for de berørte – bli betydelige. Så lenge det går bra kan det fort bli en vane å velge løsninger og arbeidsmetoder som øker risikoen for ulykker. Så går det plutselig ikke bra lenger.