– Som arkitekter med stor andel boligprosjektering opplever vi i økende grad at byggherre ønsker å tilrettelegge for små boliger, og at vi må tegne svært arealeffektive planløsninger. Boligprisen i Oslo og andre store byer øker dramatisk og det er stor etterspørsel etter å bo sentralt. Samtidig er det en økende andel enslige husholdninger/endrede preferanser etc., som etterspør mindre arealer. Derfor har Hille Melbye Arkitekter utarbeidet en forskningsrapport som tar for seg disse temaene.

Arkitekt Trine Helle hos Hille Melbye Arkitekter gikk til oppgaven med stor interesse. Sammen med Ingrid Sletten og Ingrid Tjåland Ødegaard, også arkitekter hos Hille Melbye, hadde de i lengre tid vært opptatt av romlige kvaliteter i små leiligheter og hvordan man kan ivareta kvalitet i boliger ned mot 35 kvadratmeter. Når arealet blir lite, er det enda viktigere å ivareta boligkvaliteten. En av de faktorene som kan lempe på «trangboddheten», er bedre takhøyde og godt dagslys. En leilighet med lite gulvareal kan likevel få gode romlige kvaliteter dersom man kan tilrettelegge for større takhøyde og større vindusareal enn det som er standard i dag, slår hun fast.

En menneskerett

– Jeg mener jo at en god bolig er en menneskerett. I arbeidet med rapporten så vi nærmere på hva slags tendenser man kan se innenfor boligutviklingen i utlandet. Noe av dette ser man også spor av i Norge i økende grad, og vi mener man bør forberede seg på denne typen utvikling også her til lands. Dette dreier seg blant annet om delingsøkonomi, kollektive boformer og fellesareal, medvirkning og smartmøbler. Formålet med undersøkelsen har altså ikke vært å fokusere på små boliger, men på gode løsninger og på hvilke kvaliteter som må ivaretas dersom man skal bygge små og mellomstore leiligheter – slik at også boliger med de nevnte 35 kvadratmeterne blir gode boliger.

– Går det i det hele tatt an?

– Å ja da, men vi må tenke annerledes enn vi har gjort til nå: Et soverom trenger jo ikke nødvendigvis kun være soverom. Det kan gjøres om til oppholdsrom om dagen, for eksempel. Dette handler om hvordan folk selv ønsker å bo, hvilken livsfase de er i og så videre. Vi kom opp med 4 forskjellige typologier, der vi har brukt skillevegger og foldevegger for å imøtekomme de 4 viktigste boligkvalitetene: Det handler blant annet om å ha nok dagslys, privat uteplass og gode oppbevaringsmuligheter i tillegg til stor takhøyde. Store vinduer og stor takhøyde bidrar til godt lysinnfall. Gode oppbevaringsmuligheter er ekstra viktig, dersom leiligheten er av den mindre typen. Tidligere var det påbudt å ha bod inne, men når kvadratmeterprisen er opptil 100.000, er det nok mange som vegrer seg for å betale for 3-4 slike kvadratmetere, sier hun.

Tenk smart

– Men arealet er likevel lite?

– Ja, nettopp derfor har vi sett at man må tenke smartere når det gjelder å utnytte det arealet som man tross alt har til rådighet. Det betyr at vi kan benytte sammenleggbare eller nedfellbare møbler for eksempel. Disse kan styres enten manuelt eller elektrisk.

– Det hørtes dyrt ut?

– Nei, det kan bli et rimelig alternativ om vi kan kutte kvadratmetre. Vi må tenke helhetlig, og ha bevissthet om den omtalte kvadratmeterprisen på boliger. Gjør man det, ser man at man kan få betydelige installasjoner for det en kvadratmeter eller tre koster. Så da lønner det seg fort å spare på kvadratmeterne.

«Jeg tror at fremtiden vil sette krav til både oss arkitekter, beboere og eiendomsutviklere, fordi markedet vil etterspørre andre løsninger enn tidligere.»

- Trine Helle

Bakgrunnen for undersøkelsen Hille Melbye Arkitekter har gjort, er også det faktum at et flertall av oss kommer til å bo i byer i fremtiden. Selv om Oslo riktig nok har hatt netto utflytning, er det et faktum at tilflyttingen til byene bare øker. I tillegg kommer det faktum at folk – spesielt yngre mennesker – har en tendens til å ville bo i sentrum. Faktisk er det slik at mange unge velger å ikke ta førerkort, fordi de nettopp ønsker å bo sentralt, og således ikke føler at de trenger førerkortet. Det vokser fram arbeidsfellesskap, blant annet som i Sverige, der «Hoffice» er en ny trend.

– Hva i alle dager er det?

– Det er rett og slett folk som veksler på å ha kontorer hjemme hos hverandre- gratis. Ved å benytte boligareal til kontor på dagtid utnyttes arealressursene bedre. Deltakerne møter stadig nye folk og får glede av hverandres ulike kompetanse. Det er lagt opp til struktur i arbeidsdagen med fast timeplan for kick-off, arbeidstid og sosiale pauser. Dette er et alternativ til å jobbe hjemmefra eller på kafe, som mange gjør i dag. Det økende antall folk som bor alene, gjør sosiale møteplasser viktigere. Det handler om at vi er i ferd med å endre livsførsel, og det kommer til å prege mange sider av samfunnet framover. Og har man bare en PC som verktøy, tar man jo ikke mye plass, argumenterer hun.

Likevel krever dette altså at man tenker smart – både innenfor leiligheten og utendørs:

– Ja det krever også at vi er i stand til å skape gode fellesarealer, være seg inne eller ute. En trend i Danmark og sydover på kontinentet er folk som går sammen om å bygge seg boliger i større omfang. I Wien er det et leilighetsbygg med 40 mindre boliger og store fellesarealer. Beboerne ble enige om et bilpool med 10 parkeringsplasser i stedet for 60, og friga således mye areal i kjelleren. Her ble det innredet store fellesareal som fikk dagslys gjennom store arenaer som også var uteoppholdsareal. Dette er en løsning jeg kan se for meg vi kunne adoptere i Norge.

– Så konklusjonen din blir at etterhvert som livsstilen endrer seg, må også boligene gjøre det?

– Som sagt tror jeg at fremtiden vil sette krav til både oss arkitekter, beboere og eiendomsutviklere, fordi markedet vil etterspørre andre løsninger enn tidligere. Dette bør vi se på som en mulighet, en sjanse til å skape større trivsel innenfor de fysiske rammene mange mindre leiligheter har allerede i dag, sier hun til slutt.