– Arkitektur er så veldig mye annet og mer enn det å forme og tegne hus. Utviklingen innen faget bærer i seg både politikk og økonomi, og alle som jobber med dette vet at de har et svært komplekst, men også et spennende yrke.

Nyvalgt president i Norske Arkitekters Landsforbund (NAL) Gisle Løkken, vil ikke uten videre komme med noen tiltredelseserklæring: For det er ikke slik at han har kjørt en kampanje for å bli valgt. Man blir spurt, og jeg sa altså ja, er hans lakoniske analyse av den prosessen.

Engasjert

– Likevel er det vel slik at man må være engasjert for å kunne ha en slik stilling?

– Joda, det er jo klart, sier han.

– Jeg har vært veldig engasjert helt fra jeg startet som arkitekt i 1995, og har til og med sittet i styret tidligere, så jeg vet jo på en måte hva jeg går til. Men NAL er en stor organisme, vi har ansatte, vi har en daglig leder og altså et styre. Hva jeg kan bidra med i en stilling på 50% gjenstår å se, men jeg er både spent og ydmyk i forhold til de oppgavene som venter, forteller han.

– Kan du ikke selv definere de oppgavene – du er jo president?

– Haha, nei slik er det nok overhode ikke, humrer han. Og legger til at det er snakk om et kollektivt arbeide for en medlemsstokk og et fag han er glad i og også er opptatt av å praktisere i: Det er viktig å ikke falle ut av yrket i den tiden man tar på seg et verv som dette. Tvert om må man holde seg oppdatert, og det gjør man best ved å være yrkesutøver på lik linje med alle andre medlemmer i organisasjonen. Slik sett er jeg veldig glad for at dette er bare en 50% stilling, understreker han.

– Får man tid til alt man gjerne vil ha gjort innenfor de rammene da?

– Der berører du nok kanskje et ømt punkt. Svaret på det får vel være at det gjenstår å se. Igjen vil jeg minne om at vi har både daglig leder og flere ansatte i NAL som tar seg av det daglige. Jeg ser vel for meg at min oppgave vil være mer av politisk art, og erfaringene fra styrearbeidet fra tidligere peker vel også i den retningen. Jeg tror nok at det blir mer politikk og langsiktig tenkning enn praktiske oppgaver som er knyttet til presidentjobben, slår han fast.

Ikke så synlig

– Betyr det at medlemmene ikke vil se deg så ofte i media og andre steder?

– Mye av det viktige påvirkningsarbeidet er ikke nødvendigvis så synlig i offentligheten, men samtidig dreier dette seg også om å være synlig tilstede i både medier og i en pågående diskurs, så jeg håper og tror at vi skal få til begge deler, sier den nyvalgte presidenten, og legger til:

– Man arbeider jo med de lange linjene, og vi som er vant til å jobbe med bygg, vet jo at det kan være både tidkrevende og lite fremhevende. Men å få lov til å bidra med en politisk innsats for den hybridforeningen vi faktisk er, ble for spennende, smiler han.

– Hva mener du med «hybridforening»?

– Vel, det er jo snakk om en bransjeorganisasjon mer enn en fagforening, for å si det sånn. Vi skal ivareta faget, og bidra til at det utvikler seg. Det er en veldig stor, og jeg tror også en veldig viktig jobb som man skal være seg bevisst. Det er ikke gitt at man kan arbeide med å bringe faget fremover, selv om man med årene har bygget opp en viss erfaring. Det krever samarbeide på flere plan, og det er et av mange felter jeg virkelig gleder meg til å ta fatt på, sier han med ettertrykk.

– Du kommer også til å jobbe med nye regler for byggebransjen?

– Det innføres jo nye regler hele tiden, og vår oppgave som forening er jo å påse at reglene både blir slik vi ønsker de skal være, og ikke minst at de lar seg gjennomføre i praksis – uten alt for store vanskeligheter for dem som skal leve etter dem. På mange måter er ikke det en selvfølge, nemlig. Derfor må vi forsøke å være litt proaktive, slik at vi bidrar til at regelverket får en utforming som kan implementeres i folks hverdag. Blir det for stor avstand mellom idealene og den virkelighet man møter der ute, vil det bli vanskelig, sier Løkken.

Komplekst

– Du var inne på at arkitektur er blitt et komplekst yrke. Kan du si litt mer om det?

– JA, gjerne. Byggebransjen har et sterkt fokus på seg om dagen, av mange forskjellige årsaker. Arkitektur er derfor blitt et yrke der man må ha kunnskap om økonomi, politiske føringer, bærekraft, strømninger i selve arkitekturen – og ikke minst samfunnsutviklingen. Ofte kan det være at vi skal jobbe med lange prosesser, og omdanne hele industriparker eller helt nye områder til funksjonelle bydeler det er trivelig å bo og arbeide i. Det får vi ikke til om vi ikke både holder oss orientert om hva som skjer ute i verden, ved at vi følger med internasjonalt, og ser på hva som kan brukes av dette i Norge. Samtidig vet vi jo også at trender uansett vil slå inn over landet, og det betyr at vi må være i forkant hele tiden, og kjenne til hva som kan komme. I de seinere årene har man jo sett store industriområder i Asia og Amerika og også Europa og Skandinavia som har blitt forvandlet til hele nye bydeler og byer, med boliger, forretninger, restauranter og arbeidsplasser, understeker han.

– Alt dette skal du rekke samtidig med at du er president?

– Det er i alle fall ambisjonen. Ofte glir jo arbeidsoppgavene over i hverandre, så jeg regner jo med at det ene vil kunne styrke det andre, og at det ikke blir motsetninger mellom å praktisere som arkitekt og å være president. Sikkert er det i alle fall at jeg går til oppgavene med en slags opplyst spenning, smiler han.