Arkitektonisk optimalisering av tekniske anlegg

Arkitektonisk optimalisering av tekniske anlegg

Det finnes en rekke løsninger som bidrar til energieffektiv ventilasjon, oppvarming og nedkjøling. Disse kan ofte være omfattende når det gjelder størrelse og kriterier for plassering i bygget. Dette skaper utfordringer for arkitekter som skal tegne bygget, og gjøre rom for disse løsningene.

  • ENOK
Motta nyhetsbrev fra Fremtidens Byggenæring

Arkitektens rolle og kunnskap i et prosjekt hvor energiforbruket skal ned og ventilasjon og oppvarming fortsatt skal fungere på riktig måte, er svært avgjørende for resultatet. Ferry Smits er leder for Teknikk og Miljø i Link Arkitektur AS. Han forteller om utfordringer og kompetanse rundt optimalisering av de tekniske anleggene, og hvordan arkitekten kan bidra best mulig til dette.

– Jeg opplever at prinsippene rundt aggregater, tilluften og fraluften står som basiskunnskap for arkitektene. Likevel er ikke arkitekten alltid klar over de nyere metodene og de praktiske konsekvensene rundt å skape et bygg med gode energieffektive løsninger, innleder Smits.

– Når det tekniske anlegget skal optimaliseres må det prioriteres på lik linje med for eksempel hvor resepsjonen i bygget skal være.

Før var det tekniske anlegget en add on til bygget. Skal det fungere bedre og mer energieffektivt må det integreres i mye større grad.

Må inn med rådgivere i tidligfase

Tematikken, hvordan konseptet utformes og konsekvensen for utformingen av bygget er en diskusjon som må tas veldig tidlig i prosjektet.

[img id="1"]

Han opplever at det fortsatt finnes tradisjonelle prosjekter hvor tekniske anlegg blir behandlet som en add on  alt for sent i prosjektet. Derimot har prosjekter med høyere energiambisjoner forstått at diskusjonen rundt dette må inn tidlig i prosessen for at det skal fungere optimalt.

– Da er det også viktig at vi har med oss gode rådgivere som kan komme med innspill rundt plassbehov og lokalisering av sjakter og overtrekk. Det er avgjørende for prosjektet at denne dialogen kommer tidlig nok, forteller Smits.

Plassering viktig for energibesparelsene

Plasseringen av det tekniske anlegget er svært viktig for å få størst utbytte av energibesparelsene man ønsker å gjøre. Dersom anlegget eller ventilasjonen ikke er godt nok integrert i bygget, og er bortgjemt med lange føringsveier hvor det er vanskelige å komme til, bidrar dette til et langt høyere energiforbruk.

– Er vi flinke til å finne gode løsninger og plasseringer av luftinntak og avkast kan vi redusere behovet for nedkjøling og oppvarming av luften.

– Lokalisering av luftinntaket er veldig viktig, og må være en del av byggets design slik at det ikke kommer tilfeldig plassert på slutten, forteller Smits.

– Vi kan også utforme bygget med sentrale trapperom, slik som i PowerHouse  Andre åpne vertikaler kan også benyttes som avtrekkssjakter. Dersom vi bruker byggets volum som ventilasjonsrom kan vi redusere motstanden i kanalnettet og dermed redusere energibruken.

Smits mener også at dette integreringsarbeidet er svært viktig for estetikken i bygget.

– Det er en del elementer som ikke alltid er like lette å integrere, og tekniske anlegg tar stor plass i bygget. Dette skaper en del føringer for hvordan det ser ut,  sier han.

Bergens første plusshus

I nybygg mener Smits det er lettere å kunne eksperimentere og tøye grensene når det kommer til energieffektive tiltak. Den kunnskapen man danner seg her, er viktig å ta med seg videre i rehabiliteringsprosjektene, hvor det er mindre rom for eksperimentering.

LINK jobber nå med et rehabiliteringsprosjekt av et kontorbygg i Bergen som eies av Jon–Viking Thunes. Dette skal rehabiliteres til en langt høyere miljøambisjon, med et ønske om å bli Bergens første plusshus.

– Dette blir et utfordrende prosjekt med tanke på etasjehøyden, som var litt knappere før i tiden. Dimensjonene var små på kanalmeterne. Skal vi inn med energieffektive løsninger er det viktig at luftmotstanden er liten, forklarer Smits og fortsetter,

­– Vi ser også at gamle bygg ofte er dype. Dette gjør det utfordrende å utnytte dagslyset. Da må vi inn med dagslyssjakter eller liknende løsninger.

Behov for flere "poteter"

Arkitektens rolle har blitt svært viktig når det gjelder ventilasjon og tekniske anlegg. Samtidig må ingeniørene være gode på å komme med innspill til tegningene. De må bli flinkere til å visualisere sine konsepter og tanker rundt ventilasjonsprinsipp slik at arkitekten også forstår hvordan de må tilrettelegge.

– Der ligger det en stor utfordring. Det er mange faggrupper som er med i diskusjonene.

– Jeg tror det er behov for flere "poteter" med større forståelse av prinsippene i de ulike fagene. Da kan de binde prinsippene sammen med problemstillingene, avslutter Ferry Smits til Fremtidens Byggenæring.

MILJØBYGG/19. februar 2018

Miljøambisiøst høyskolebygg i Bergen

Høgskulen på Vestlandet, nærregion Bergen er i dag på to lokasjoner. For å samle sin faglige og administrative aktivitet på Kronstad startet byggefasen for et nytt bygg i januar. Når det åpner i 2020 skal campus huse 9000 studenter og 900 ansatte. Les hele saken

Til toppen