Administrerende direktør ved DOGA, Tor Inge Hjemdal.
Administrerende direktør ved DOGA, Tor Inge Hjemdal. (Foto: Erik Burås / Studio B13)

Arkitektur – et uforløst potensial

DOGAs administrerende direktør mener arkitektfaget og arkitektene har et langt større potensial enn det som kommer til syne i dag. Vi kan bidra til å løse det grønne skiftet, selve omstillingen av Norge. Tor Inge Hjemdal mener vi har kunnskapen og ferdighetene, men den må benyttes på riktig måte.

  • Arkitektur
Motta nyhetsbrev fra Fremtidens Byggenæring

Administrerende direktør ved DOGA Tor Inge Hjemdal tar meg vel i mot og anfører meg sirlig gjennom et konsentrert kontorlandskap med tilbehør, til møterom uten vinduer og utsyn. Jeg er hos stiftelsen Design og arkitektur Norge – forkortelsen DOGA – som holder til i DOGA-bygget. To ombygde, verneverdige industribygg i tegl ved Akerselva i Oslo, som tidligere tilhørte Oslo Lysverker, i selve hjertet til det som den gang var transformatorstasjonen, bekledd med fasader i tegl. DOGA er en sammenslåing av Norsk Form og Norsk Designråd, som i dag ligger under Nærings- og fiskeridepartementet, som for øvrig oppnevner virksomhetens styre.

For å ta det med en gang: Målet til stiftelsen er å øke forståelsen for arkitektur og design, fremme kvalitet og nyskapning samt stimulere til innovasjon, effektivisering og økt verdiskapning i næringsliv og offentlig sektor. Stiftelsen skal gi råd, formidle kunnskap og styrke tverrfaglige samarbeid. DOGA beskriver seg selv som en brobygger mellom fagfolk, publikum, myndigheter og næringsliv.

Lang CV

Først kaffe, så CV. Tor Inge Hjemdal er utdannet sivilarkitekt ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU), har også studier i urbanisme ved Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo (AHO), senere tok han studier ved Illinois Institute of Technology og College of Architecture i Chicago. Hjemdal kom til DOGA fra stillingen som fagsjef ved Norske arkitekters landsforbund (NAL). Der var han, blant mye annet, også leder for etterutdanningen, det såkalte Akademiet.

Tydelighet er en viktig målsetting.Hvordan vårt fag er relevant og hva vi kan bidra med, er viktig å få tydelig frem i politikken.

- Tor Inge Hjemdal

Hjemdal har bred kompetanse og mye erfaring; som prosjektleder for store prosjekter, vinner av internasjonale arkitektkonkurranser, kuratering og moderering. Han er en mye benyttet foreleser, har undervist ved NTNU, vært sensor ved AHO, og benyttet som arkitekturkritiker, både nasjonalt og internasjonalt. Både i 2010 og 2012 var han bidragsyter til Venezia biennalen i Venezia, og har mottatt flere stipend og legater. Hjemdal har vært praktiserende arkitekt hos A-lab og Lund & Slaatto Arkitekter.

Statens forlengete arm

– I din nye stilling som statens forlengete arm, hva er det du savner mest fra CVen?

Latter.

– Jeg savner ingenting, jeg er en sånn som jobber og maksimerer der jeg er. Jeg bygger ikke CV og har ikke hatt noen plan for karrieren. Det jeg gjør, gjør jeg finner det interessant, og så gjør jeg det beste ut av det, forteller Hjemdal. Selv om trondheimsdialekten er utsatt for tidens tann og ytre påvirkning, er den en tydelig bærer av tankens klarhet. Hvis det finnes trægtrøndere, er Hjemdal det motsatte.   

– Jeg har foreldre som er todelt – som de aller fleste. Med en far som kunstner og mor som sykepleier, arvet storebroren min og jeg ulike deler av dem. Jeg ble mest lik min far, i tillegg er jeg av natur litt lat, og det var derfor jeg startet med arkitektur. Jeg tenkte at jeg slapp å lese så mye. Hovedmotivasjonen for å bli arkitekt var at jeg så at jeg hadde noen kunstneriske evner, forteller Hjemdal.  

– Er arkitekturstudier dedikert for de late?

Nei, tvert i mot. Det var min store skuffelse, et sjokk, i stedet måtte jeg bruke 60 timer i uka på skolen, men noe som var greit da interessen for faget først var tent. Men til forskjell fra andre studier ved NTNU, var dette selvfølgelig mindre akademisk, sier han

  Foto: Erik Burås / Studio B13

– I tidligere jobber har du kunnet uttale deg fritt omkring arkitektur og fagpolitiske spørsmål. I direktørjobben i DOGA er du både underlagt et departement og representerer øvrigheta. Hvordan oppleves det?

– Jeg opplever egentlig ingen forskjell, men er selvsagt bevisst på hva jeg er med på og hva jeg bidrar med. Det er ikke lagt bestemte restriksjoner eller føringer for min rolle. En del av mandatet til DOGA er å gi departementet gode design- og arkitekturpolitiske råd, også innspill internt. Uansett hvilken side av bordet jeg tidligere satt på, var jeg opptatt av å gi gode råd til mine oppdragsgiver. Det vi i DOGA er opptatt av, er å bidra med faktabaserte råd. Derfor må vi ha god oversikt over hva som rører seg i byggenæringen og ha god kontakt med egen bransje. Vi er del av myndighetsapparatet, forteller Hjemdal.

– Arkitektbransjen klarer ikke å stå samlet, til tross for forsøk på å danne én felles organisasjon. Hva mener du om det?

– Personlig mener jeg det er veldig synd at arkitektene ikke klarte å samle seg i én organisasjon, med både arbeidsgivere, arbeidstakere og det fagideelle som NAL er. At bransjen skal består av fem ulike fag- og interesseorganisasjoner, bidrar til at arkitektur står svakere som fagfelt. Eksempelvis i samtaler med myndigheter, med andre bransjer i byggenæringen og andre næringer. Jeg har sett at hvis man kommer med ett felles gjennomarbeidet innspill, står bransjen mye sterkere i kommunikasjonen med myndighetene. Nå må de ulike arkitektorganisasjonene hele tiden forklare hvor de kommer fra og hvorfor de har andre meninger enn de andre arkitektorganisasjonene. Da faller politikerne og andre aktører fort av.

– Myten er at arkitektene er litt kranglete, stemmer det?

Hjemdal forteller at faglig sett har arkitekten tre oppdragsgivere som alle legger premisser for resultatet. De forholder seg til den tradisjonelle oppdragsgiveren og arkitekturen, i tillegg arbeider de for samfunnet.

– Å kombinere disse tre forholdene samtidig, kan oppleves som vanskelig for arkitekten, sier han.

Arkitekturdirektøren forteller at kvalitet i arkitekturen oppfattes ulikt. Arkitektene er nødvendigvis ikke enig i at kvalitetsinnholdet kun er å tilfredsstille bestillingen som kommer fra oppdragsgiver. Kvalitetsbegrepet varierer også mellom prosjektene, dessuten definerer arkitekter seg i mellom begrepet ulikt, og mellom dem og oppdragsgiver.

Politikerne må ta inn over seg at byutvikling først og fremt handler om mennesker.

- Tor Inge Hjemdal

– Arkitekter er ansett som svært kvalitetsbevisste. Når de vektlegger andre komponenter i begrepet kvalitet enn oppdragsgiver, kan det fort oppstå diskusjoner og frustrasjoner. Arkitekten kan sikkert oppleves litt kranglete når disse samtalene gjentas ofte i prosjektene. Men av og til må man rett og slett se på hva som er godt nok og kjøre på, sier Hjemdal. Dette ser vi også som et særtrekk ved norske arkitekter. Internasjonal spørreundersøkelse gjennomført av DOGA sammen med IN og UD sier at norske arkitekter er mer opptatt av kvaliteten på eget prosjekt enn nødvendigvis å tilfredsstille kunden.

– DOGAs nye rolle, har den overtatt der bransjen ikke klarte å bli én felles stemme?

– Vi er en del av det offentlige virkemiddelapparatet som skal gi gode design- og arkitekturfaglige råd til Nærings- og fiskeridepartementet. Samtidig vil en samlet arkitektbransje at DOGA, i dette tilfellet, påtar seg en koordinerende rolle for dem. Ved eksempelvis arkitekturpolitikk så legger vi til rette, samler innspill fra alle aktører i bransjen og sammenfatter dette. Fra vår side vil vi bruke dette i vår rådgiving til eget og andre departement. Men samtidig kan alle andre aktører, foreninger og bedrifter gi oss innspill, sier Hjemdal.

Ny arkitekturpolitikk

Hjemdal forteller at per i dag arbeides det med en ny arkitekturpolitikk, som er en viktig aktivitet hos DOGA. Stiftelsen ønsker å stimulere arkitektstanden til å delta på en langsiktig prosess, der målet er å påvirke utformingen av en ny norsk arkitekturpolitikk. Han forteller at man ikke har bestemt hvilket format innspillene skal presenteres gjennom, eller når arbeidet skal avsluttes.

  Foto: Erik Burås / Studio B13

– Vi ser på dette som en prosess, en pågående samtale mot utformingen av en ny arkitekturpolitikk. Om formatet til slutt skal bli en tekst, et notat eller lignende har vi ikke landet på ennå. Det kan jo være at dette forblir en kontinuerlig kommunikasjonsarena som DOGA driver på vegne av bransjen og myndigheter. Det vi vet, er at utviklingen og premissene for både arkitekturfaget og arkitekturpolitikken hele tiden er i rask endring. Formålet vårt vil være å legge til rette for at dette har relevans for alle de ulike partene som har en rolle, og vil være delaktige i den fremtidig utforming av arkitekturpolitikken, inkludert politikerne selv, sier arkitekturdirektøren.

– Målet er at alle våre fag kan bidra på en konstruktiv måte i denne prosessen, slik at vi kan minske avstanden mellom politikkutforming og de arkitektfaglige virkemidlene, sier han.

Tydelighet

Hjemdal forteller at dette er et nytt tankesett i det nye DOGA, som har fått en unik mulighet til å samle arkitektbransjen, slik at den får et tydelig stemme utad i disse spørsmålene. Noe arkitektbransjen lenge har jobbet mot, uten å lykkes helt. Arkitekturdirektøren mener det er klokt at arkitektbransjen forsøker å stå samlet i påvirkningen av en fremtidig arkitekturpolitikk.

– Tydelighet er en viktig målsetting, sier han.

– Hvordan vårt fag er relevant og hva vi kan bidra med, er viktig å få tydelig frem i politikken.

– Den forrige arkitekturpolitikken kom i 2009. Hvordan mener du den har vært benyttet av myndighetene i etterkant?

– I mitt hode, siden det ikke har vært ett mottaksapparat hos myndighetene, men mange, har ansvaret ikke vært fulgt opp tilstrekkelig. Dette skyldes også bransjen selv. ”Arkitektur NÅ” hadde veldig mye bra, men at det ikke fikk større gjennomslag kan også skyldes at den var presentert i et passivt format, slik at man ikke fikk følge den opp i takt med samfunnsutviklingen, forteller han.

En viktig særegenhet vi ser i arkitektfaget er å kunne skape nye koblinger mellom ny og gammel kunnskap

- Tor Inge Hjemdal

– Vi ser også at ”Arkitektur NÅ” nesten ikke hadde med noe om byutvikling, som er svært sentralt i dag. Den forrige politikken klarte ikke å følge med. Pendelen svinger fort, derfor er vi opptatt av å finne en god måte å påvirke på, og gode metoder å gjennomføre den fremtidige vedtatte arkitekturpolitikken på. Kanskje vi finner fram til en mer levende metode, et mer dynamisk format, der politikerne blir mer involvert, sier han.

Ønskesenarioet

Hjemdal forteller at ønskesenarioet er at politikerne i langt større grad enn i dag ser sammenhengen mellom politikk og de fysiske omgivelsene, og at økt kunnskap om arkitektur vil bidra til at den får større plass i det fremtidige politiske landskapet.  

– I samspillet mellom arkitektur og politikk ligger det et stort uforløst potensiale, eksempelvis innen byutvikling. Arkitektur er et viktig politisk virkemiddel. Man snakker mye om smarte byer, men det vi ser er at mye av dette er teknologidrevet. Men det er ikke nok. Politikerne må ta inn over seg at byutvikling først og fremt handler om mennesker. Den fremtidige arkitekturpolitikken må derfor sette mennesket i sentrum i relasjon til eksempelvis smarte byer, ikke teknologien, sier Hjemdal, som er leder for aktiviteten hos DOGA.

Mennesket i sentrum

– I en fremtid da nest alt bestilles på nett og det kommer inn byggematerialer som ferdige moduler og prefabrikkerte elementer. Ser du for deg en fremtid der arkitektur rett og slett kan bestilles på nettet, som en template?

– Nei, svarer Hjemdal kontant.

– Arkitektene gir et unikt bidrag til samfunnsutviklingen som ikke kan bestilles via nettet. Denne bransjen arbeider selvsagt med prosjektering og tegning, men arkitektene tilfører samfunnet noe som det blir mer og mer behov for i fremtiden, nemlig å tenke helhetlig, eller holistisk. At man eksempelvis i byplanleggingen evner å se enkeltbitene – slik som boligutvikling, næringsliv og infrastruktur – og så skru de sammen til et større hele som er i relasjon til den konteksten den skal inngå i.

– I de siste årene har bransjen blitt spesielt god på å sette mennesket i sentrum, å planlegge ut fra et menneskesyn. Her ser jeg en stor forandring fra tiden da jeg selv var student. Vi var mest opptatt av å tegne fine bygg. I dag er planleggingen ytterst menneskesentrert. En annen særegenhet til arkitektene er formgivningen. Ved arkitekturfaget evner de å transformere noe abstrakt til en form i tre dimensjoner. Det unike er at arkitekten kan omgjøre en bestilling på 10 sider med ord - som regelverk, ønsker fra oppdragsgiveren og nabolag, stedegenhet, økonomi og materialvalg – om til en vakker og funksjonell form. forteller han.

Hjemdal mener man gjerne kan argumentere for at formgivningsaspektet ikke kun er forbeholdt arkitektene, men at også ingeniøren kan gjøre dette.

– Joda. Men, hvis jeg skal si det litt slemt, er forskjellen mellom ingeniøren og arkitekten at arkitekten tenker muligheter, mens ingeniøren tenker løsninger. Formgivning utført med arkitektfaget er å se på også andre muligheter og effekter i prosjektet, slik som å øke kvaliteten i nabolaget, utløse nye situasjoner mellom husene og med andre omgivelser. Ingeniører ser på de fysiske teknikalitetene ved bygget, som struktur og bæring og finner løsninger innenfor det som er gitt, forteller Hjemdal.    

– En viktig særegenhet vi også ser i arkitektfaget er å kunne skape nye koblinger mellom ny og gammel kunnskap, sier han.

Arkitektenes rolle i fremtiden

Hjemdal ønsker selvsagt at arkitekten får en mer sentral rolle i fremtiden, og mener den praktiserende arkitekten bør oppfordres til selv å ønske det. Han mener kontorene må sette seg selv i stand til å påta seg en slik rolle, med mer ansvar og risiko.

– Konkret betyr det eksempelvis å tilegne seg kunnskap nok til å ta på seg prosjekteringsansvar og prosjektlederansvar, gjerne i større prosjekter – og så ta seg betalt for dette. Hadde vi gjort dette i større utstrekning hadde arkitektrollen blitt styrket, sier han.

– Tilbake til utdanningen ved NTNU, der fokuset fra bare å tegne flott og vakkert, som for 20 års siden, er flyttet til å tilegne seg kunnskap for å videreutvikle samfunnet. Dette forteller meg at arkitekten i fremtiden må utforske hva man egentlig kan bruke denne unike arkitekturkunnskapen vi har ervervet oss til.  

Arkitekturkritikk er et fag som man taper mye på hvis den uteblir.

Tor Inge Hjemdal

– Når vi snakker om arkitektens særegenhet – som er helhetlig tenkning, forgiveregenskaper, kunnskap om mennesket i sentrum og evnen til å gjøre nye koblinger mellom ny og gammel kunnskap – ser vi at fremtiden kan benytte dette faget også på andre samfunnsområder. Den kan og bør benyttes mye mer enn bare å prosjektere bygg eller å bare lage fine byrom. Et eksempel er sjefen for T-banen i London. Han er arkitekt, fordi han blant annet evner å tenke i rom, se det tredimensjonale og håndtere logistikk, som har blitt nødvendig for å gjøre en god jobb. Arkitektene sitter på kunnskap som kan benyttes også i IT-næringen og annen teknologiutvikling, men også i mange andre bransjer og næringer, forteller Hjemdal.

– Hvem styrer utviklingen mot god arkitektur?

Hjemdal mener det ikke finnes én enkelt driver i utviklingen av arkitektur. Den drives av det såkalte samfunnet, som består av en kompleksitet av enkeltaktører, prosesser og aktiviteter drevet fram av byens innbyggere. Han sier det er måten vi bruker byen på som legger premissene for arkitekturutviklingen.

– Jeg mener at det ikke er politikerne som i virkeligheten bestemmer hvordan byene blir, men de som forstår byene og skjønner hvilke prosesser som driver dem. Politikerne prøver å si noe om hvilken type by de vil ha, og så forsøker de å legge retningslinjer for den byen de ønsker, men de forstår ikke nødvendigvis byen. Politikerne tenker kortsiktig, i fireårs perspektiv, mens de i langt større grad burde benytte seg bedre av sine egne faginstanser. Hadde de gjort det, og jobbet på byens og innbyggeres premisser, hadde vi sett en annen bypolitikk enn vi oftest ser i dag, sier han.  

Premissene for fremtidens byutvikling

Hjemdal forteller at hos DOGA internt, drøftes premissene for fremtidens byutvikling mye, noe som også vil gjenspeile seg i nye prosjekter som blir initiert gjennom stiftelsen. Han synes det blir spennende å følge med på hva som kommer til å skje med byplanleggingen i fremtiden.

– Vi har ser at en utviklingen der kommunen med sine omfattende masterplaner har måttet vike til fordel for en prosjektbasert byutvikling. Jeg mener vi må gå over til det som kalles en prosessbasert byutvikling. Det betyr at det mangfoldet av ulike prosesser som foregår i byen må tas med i utviklingen. Vi har gått bort fra de store masterplanene og beveger oss mot et mer desentral, organisk syn på utviklingen av byene våre. Vi ser at det tradisjonelle trepartssamarbeidet mellom kommune, utvikler og konsulent brytes mer og mer opp, til fordel for en underskog av andre aktører som melder seg på i byutviklingen, som innovative, små entreprenørselskap og andre typer næringer som driver eksperimentering i bysammenheng, forteller han. Dette fordrer at vi sammen videreutvikler prosessene for å bygge by, både de formelle, men også de uformelle. Det er svært mange måter å løse et ”wicked” problem på, som byutvikling jo er.

Jeg synes at å kun tenke bolig som et investeringsobjekt har skadet vårt syn på boligen.

- Tor Inge Hjemdal

Hjemdal mener at uansett hvordan man vender på det, er det de som besitter eiendommer og bygningsmassene som bestemmer mye i utviklingen av arkitektur. Han mener flere og flere eiendomsutviklere gjør en god jobb, og de burde framsnakkes. Hjemdal forteller at han har et positivt syn på denne bransjen. Hjemdal forteller at han ser en utvikling der mange eiendomsutviklere i dag ønsker seg høyere kvalitet i arkitekturen. De har forstått at det på sikt betaler seg med kvalitet. Bygget får forlenget levetid og det blir mer kommersielt lønnsomt når flere folk tiltrekkes til arkitektur som har gode bygg og byrom.

Arkitekturkritikk, ikke sladder

Etter at Hjemdal fikk signaler fra en sentral eiendomsutvikler som synes det var trist at arkitektene i stedet for å gi hverandre konstruktiv kritikk, i stedet bare baksnakket hverandre, bestemte han seg for å belyse temaet i det skandinaviske arkitekturmagasinet Conditions Magazine som han ledet og hadde grunnlagt sammen med Anders Melsom og Joana Sa Lima.

I én av de totalt 13 utgavene av arkitektur og urbanisme som ble utgitt, studerte redaksjonen forholdet mellom arkitekturkritikk og sladder mellom arkitektene seg i mellom. 

– I utdanningen blir man ikke trent opp i kritikk, et begrep som i Norge oppfattes som noe negativt, men som i internasjonal betydning er innspill og konstruktiv dialog gitt ut fra faglige vurderinger og den enkeltes ståsted, forteller Hjemdal.

  Foto: Erik Burås / Studio B13

Han mener vi i Norge er altfor dårlig trent på å føre en meningsutveksling innen byutvikling og arkitektur på et faglig høyt nivå. I stedet blir det som skulle vært en konstruktiv arkitekturkritikk – der bransjen egentlig skulle snakket til og om hverandre i en konstruktiv, offentlig debatt – redusert til det Hjemdal kaller sladder, som gjerne foregår alle andre steder enn i offentligheten.

– Arkitekturkritikk er et fag som man taper mye på hvis den uteblir, sier Hjemdal.

– En fagfelledebatt på faglig modent nivå har et enormt potensiale. Jeg mener dette berører måter hvordan norske arkitekter kommuniserer på, sier han.

– Vi ser det altfor sjeldent, og jeg mener en konstruktiv arkitekturkritikk fra arkitekter kunne satt agendaen på en mye bedre måte enn det vi opplever i dag, sier han.

Arkitektene for lite på ballen

Et eksempel Hjemdal trekker fram, som burde vært del av arkitekturkritikken, er diskusjonen omkring boligutvikling og politikk. Innen dette samfunnsområdet mener han arkitektene har vært altfor lite på ballen. Hjemdal mener at samfunnet burde kommet seg vekk fra en ensrettet diskusjonen omkring boligen som et investeringsobjekt med gjensalgseffekt.

– I stedet bør vi komme oss over på en samtale om at boligen primært skal være et sted for å bo, leve og utvikle livet ditt. Verdien av boligen bør vurderes opp mot kvalitet, ikke hva den er verd i kroner og øre. Jeg synes at å kun tenke bolig som et investeringsobjekt har skadet vårt syn på boligen, ved at den ar blitt redusert til et objekt, noe som har sammenheng med privatiseringen av boligmarkedet på 80-tallet, sier han.

– Etter min mening må arkitektene inn med sin fagkunnskap og re-tenke omkring boligen. Ikke minst fordi boligutvikling også kan være et verktøy for å utvikle samfunnet slik vi ønsker oss det i fremtiden. Skal vi få til det, må vi ha en friksjon i diskusjonen mellom markedet og samfunnsutviklingen. Man kan ikke bare tilfredsstille markedet, men se hvordan man kan få til et større mangfold i boligproduksjonen enn vi har i dag, forteller Hjemdal.

Han mener ordskiftet ikke blir styrket av at bransjen er splittet i fem ulike organisasjoner, i stedet ser man at bransjens stemme har vært svekket innenfor et viktig samfunnstema. Innen boligutvikling mener Hjemdal at arkitektene i tillegg til å delta tydeligere i samfunnsdebatten, burde de påta seg mer ansvar og risiko i boligmarkedet. Han skulle gjerne sett at flere arkitekter gikk inn i boligproduksjonen, også de høyprofilerte slik som Snøhetta.

Innovasjon i boligmarkedet

Hjemdal forteller at DOGA i disse dager er samtaler med departementet for å få økt innovasjon i boligmarkedet.

– Det vi ønsker oss er et mangfold i sluttresultatet, men vi ønsker oss også en nytekning omkring hvordan boligene skal anskaffes, ulike eierskapsmodeller i boligmarkedet, hvordan samarbeider mellom privat og offentlig skal være og de ulike rollene. Hvordan prosessene omkring bygging og ombygging kan foregå, og hvilken type medvirkning den enkelte aktør skal ha i de ulike prosessene, forteller han.

DOGA ser at det er behov for mer innovasjon innen denne sektoren, på grunn av den generelle samfunnsutvikling. Det er en endring i demografi, mobilitet, folkehelse, teknologisk utvikling og dette, sammen med bærekraftbegrepet, bør tas med inn i den fremtidige boligutviklingen.

Trønder

Trondheimsdialekten til Tor Inge er upåklagelig, og jeg vil vite hvilke fordeler han har hatt som trønder.    

– Jeg har tatt med meg den uformelle delen av meg fra Trondheim. Dessuten opplever jeg meg som pragmatisk og rett på sak. Jeg stiller gjerne de dumme spørsmålene, for å få klarhet for min egen del. I tillegg ser jeg det komiske i de aller fleste situasjoner, selv om ikke alt kan kommenteres....

– Hvis du kunne tatt ut en ting fra CV som du ville fortsatt med, hva ville det vært?

– Det er neste jobb. Av natur ser jeg meg ikke tilbake, kun fremover, noe som både er en styrke og en svakhet. Jeg er ikke god på å evaluere, sier han.

Det som har overrasket Tor Inge Hjemdal mest, var da han og Conditions i 2010 for første gang ble plukket ut til å delta på Venezia Biennalen.

– Det var ikke i vår villeste fantasi å komme dit. Det kom ut av det blå. Jeg husker jeg tenkte, ”å er vi der”. Selv om jeg ikke har en planlagt karriere, ser jeg jo at det har blitt en CV ut av dette, forteller han.

– Den beste replikken på fest?

– Det må jeg komme tilbake til. Her kan kanskje andre bidra, jeg husker jo ikke slikt.

Så ler vi litt mer sammen. Takker og bukker, før jeg snirkler meg ut av transformatorstasjonen.

KLIMA/19. januar 2018

Svalbard blir varmere og våtere

Klimaet er i endring, og på Svalbard endrer det seg kanskje raskere enn noe annet sted på kloden. Et varmere og våtere klima vil få konsekvenser for eksisterende bygninger og konstruksjoner, og for hvordan nybygg bør fundamenteres i framtiden. Les hele saken

BIM/18. januar 2018

BIM på byggeplassen: – Det fløt som en stille elv

1. mai sto den nye Kunst- og designhøgskolen ferdig i Bergen, ni måneder før formell overtagelse. Statsbygg bygget på BIM og Lean-metodikk. – Det må vi gjøre mer av, konkluderer prosjektsjef Hans Thomas Holm. Les hele saken

Til toppen