Preikestolhytta.
Preikestolhytta. (Foto: Helen & Hard)

Arven etter Norwegian Wood

I 2008 ble Stavanger-regionen europeisk kulturhovedstad. Et av de største prosjektene under arrangementet ble satt i gang i 2005, og ble til Norwegian Wood. Målet var, gjennom innovative forbildeprosjekter, å skape et utstillingsvindu for nyskapende miljøvennlig trearkitektur og videreutvikle den rike trearkitekturen i Norge og Stavanger.

  • Trearkitektur
Motta nyhetsbrev fra Fremtidens Byggenæring

Dette storstilte, internasjonale trearkitekturprosjektet skapte store ringvirkninger for bruk av tre i byer og var et av de første nasjonale prosjektene som koblet den rike norske trearkitekturtradisjonen med en fremtidsrettet klimapolitikk.

Norwegian Wood var også den direkte årsaken til at det ble etablerert en ny, norsk arkitekturpolitikk, utgitt av kultur og kirkedepartementet i 2009, med høyt fokus på klima.

Med Norwegian Wood ble det utviklet en metodikk som la grunnlaget for det 10-årig programmet FutureBuilt, med visjon om å synliggjøre mulighetene for å utvikle klimanøytrale bygg og byområder av høy kvalitet. Samme tenkemåten ble videreutviklet og tatt med inn i forbildeprosjekter til det nasjonale programmet Fremtidens Byer og Fremtidens bygg.

Felles arena

Norwegian Wood inviterte norske og utenlandske arkitekter til å tenke nytt og originalt i tre og inviterte til prosjekter i hele Stavangerregionen. 136 arkitektteam fra 17 land og 4 verdensdeler ble til 33 arkitektteam, plukket ut for å realisere 15 planlagte bygg. Foreløpig er åtte av disse realisert. 

Norwegian Wood ble også en felles arena der de ulike fagfolkene og aktørene i byggenæringen møttes med en felles oppgave, gjennom seminarer og tverrfaglige workshops med de fremste ekspertene i Norge og Europa, internasjonale arkitekturkonkurranser og studieturer.

Norwegian Wood ble også en felles arena der de ulike fagfolkene og aktørene i byggenæringen kunne møtes. Gjennom seminarer og tverrfaglige workshops med de fremste ekspertene i Norge og Europa, samt internasjonale arkitekturkonkurranser og studieturer, ønsker byggenæringen å adressere en felles oppgave.

Banebrytende

– Norwegian Wood var på mange måter banebrytende i å tenke tre i stor skala og tre i by. Det var en hovedidé å utvikle et industribasert modulbyggeri i tre med erfaringer og kompetanse fra Østerrike og Tyskland, som lå og fremdeles ligger langt fremme innenfor miljøvennlig industrialisert trebyggeri, forteller arkitekt og prosjektutvikler Grete Kvinnesland i Stavanger kommune. Kvinnesland var prosjektleder for Norwegian Wood på vegne av Stavanger kommune. 

Grete Kvinnesland

– Norwegian Wood var et stort prosjekt, med mange ringvirkninger. Det var et nasjonalt prosjekt som blant annet satte klimasaken på dagsorden på en samlende og inspirerende måte, ved å koble den rike norske trearkitekturtradisjonen med en fremtidsrettet klimapolitikk. I tillegg bidro prosjektet til utarbeidelsen av en norsk arkitekturpolitikk – Arkitektur NÅ – utgitt av kultur og kirkedepartementet 2008/2009, sier hun.

Kvinnesland forteller videre at Norwegian Wood kan ses på som en metode, en arbeidsmåte og har lagt grunnlag for FutureBuilt. I tillegg ble mye av metodikken fra Norwegian Wood videreutviklet i forbildeprosjekter innenfor det nasjonale programmet Fremtidens Byer og Fremtidens bygg.

– Helen & Hard er det arkitektkontoret som tydeligst har videreutviklet “arven” fra Norwegian Wood. Som del av prosjektet, og i etterkant, har de bygget videre på kunnskapen og skapt flere prisbelønte bygg, Preikestolen fjellstue, Vennesla bibliotek, I-park og nå det nye hovedkontor for Sparebank 1 på 13000 kvm og i syv etasjer, med synlige bærekonstruksjoner i tre, forteller den tidligere prosjektlederen.

Og så er det nettopp byens arkitektkontor, Helen & Hard, som i en kronikk i Stavanger Aftenblad etterlyste en mer offensiv satsing på trearkitektur i byen. De mener at Stavanger ikke har maktet å følge opp ambisjonene og den internasjonale profileringen som Norwegian Wood initierte til. Her hevdes det at oljebyen fikk til den største moderne tresatsingen i landet, men ikke har fulgt den samme utviklingen som Bergen og Trondheim. 

Hva skjedde med Stavanger?

– Jeg er ikke så sikker på at vi har mistet ambisjonene, men at vi i Stavanger kanskje ikke var flinke nok til å benytte oss av momentet som Norwegian Wood skapte. Her vurderte nok kommunen at blant annet deltakelsen i Fremtidens Byer var en slags naturlig videreføring av prosjektet. Norwegian Wood var et stort løft som ble gjort i forbindelse med at Stavanger var europeisk kulturhovedstad i 2008. Innovasjon er spennende og lærerikt, men også krevende og innebærer risiko, der kanskje særlig utbyggerne og treelementprodusentene fikk merke dette aller mest. I tillegg bidro mange av arkitektene med gratis innsats, forteller Kvinnesland.

Norwegian Wood var på mange måter banebrytende i å tenke tre i stor skala og inn i byen.

- Grete Kvinnesland

Hun minner om at ambisjonsnivået til Stavanger-politikerne ble lagt i 2009, da de vedtok at Norwegian Wood kvalitetskriterier skulle legges til grunn for fremtidig byutvikling. 

– Stavanger kunne nok gjort mer, men kommunen har forpliktet seg til høye miljøambisjoner gjennom blant annet prosjektet Fremtidens Byer og den europeiske Ordføreravtalen. Vi må nok ta med at Stavanger kommune ikke har vært flink nok til å kommunisere at byen skal være en fremtidig, moderne treby. Dette gjelder både lokalt, nasjonalt og internasjonalt, forteller Kvinnesland. 

Trebyen Stavanger

I 2005 ble det innledet en ny urban treoffensiv, som bidro til å vitalisere den norske, urbane trearkitekturen. Dette året satte Stavanger i gang prosessen med den storstilte, internasjonale arkitektkonkurransen Norwegian Wood. Samme år reiste Trondheim verdens høyeste boligblokk i massivtre og byrådet i Bergen vedtok visjonen Trebyen Bergen.

Den historiske trebebyggelse har blitt en viktig del av identiteten til Stavanger, på samme måte som Bergen og Trondheim. I dag benytter byene moderne trearkitektur som et sentralt virkemiddel på veien mot et nullutslippssamfunn.  

Det store sildefisket på begynnelsen av 1800-tallet bidro til en kraftig økonomisk vekst og utbygging av Stavanger by, som utviklet seg til å bli den fjerde største byen i landet, preget av en enkel og nøkterne trehusbebyggelse. I dag har Stavanger den største sammenhengende trehusbyen i Europa. Dette har ført til at bystyret har vedtatt egne regler for vern om identitetsbærende elementer ved trehusbyen, forankret i kommuneplan 2014-2029. 

Trebyen ble gjenintrodusert

Bygninger i tre i byer er en felleseuropeisk byggeskikk, som har vært dominerende fram til moderne tid, med solide røtter tilbake til middelalderens byutvikling. I tillegg til Urnes Stavkirke står to av de historiske norske trebyene på UNESCOs verdensarvliste; Bergstaden Røros og Bryggen i Bergen. 

Egenes Park Illustrasjon: HLM arkitektur AS

Med unntak av Kristiania, fortsatte man å bygge med tre helt fram til fram til bybrannen i Ålesund, som utløste de såkalte murtvangsbestemmelsene som etter mye motstand likevel ble fulgt opp i samtlige norske byer. Bestemmelsene anno 1904 satte også forbud mot hovedreparasjon og påbygging av eldre trehus, som førte til en forvitring av den gamle trebebyggelsen, med synkende kvalitet og etter hvert saneringer. Tre i by ble selve symbolet på nordisk fattigdom og elendighet. Dette var en oppfatning som det fellesnordiske byprosjekt Nordiske trebyer skulle bidra til å endre:

På 70-tallet ble begrepet treby gjenintrodusert med nytt innhold; initiert av de nordiske riksantikvarembetene, i samarbeid med blant annet arkitektutdanningen i Helsingfors, Oslo og Stockholm. Bevaringsmyndighetene hadde fått øynene opp for og ville synliggjøre de unike mulighetene som de mente de historiske trebyene egentlig var bærere av. Prosjektet ”Nordiske trebyer” (må ikke forveksles med dagen nettverk) ble en svært viktig katalysator for at rivningsbølgen i Norden ble byttet ut med økt bevissthet og et stort engasjement omkring kvalitetene til de nordiske trebyene, i kommuneforvaltningene, hos huseiere, blant og arkitektene og ute i allmennheten. 

Neomodernistisk, norsk trearkitektur

Katalysatoren til dagens urbane neomodernitet i norsk trearkitektur kan spores tilbake til planleggingen og utbyggingen av Vinter-OL på Lillehammer. Utbyggingen av infrastrukturen sammenfalt med et sterkt internasjonalt miljøengasjement, en innovasjonsvillig norsk leverandørindustri samt en sterk politisk vilje til å finansiere bruken av tre på nye måter til de sentrale OL-anleggene. Argumentet var miljøhensyn, i første avgjørende fase drevet fram av selve moren til bærekraftbegrepet, statsminister Gro Harlem Brundtland, i samarbeid med tidligere samferdsels- og kommunalminister Kjell Borgen – og etter hvert samferdselsminister Kjell Opseth.

Til OL ble det reist flere større bygg som introduserer en renessanse i bruken av tre i større konstruksjoner. Terminalbygget Gardermoen, Vikingskipet på Hamar, Håkons Hall og Kristins Hall ble innovative bevis på at tre teknisk sett kunne konkurrere med stål og betong når det gjelder bæreevne. Vekstpotensialet for tre som byggemateriale til store bygg ble ved dette synliggjort, og døren satt på gløtt slik at treet kunne innta byene.  

SR-bank Illustrasjon: Helen & Hard

I år 2000 introduserte norske myndigheter virkemiddelapparatet ”Treprogrammet” (SND/Innovasjon Norge), som i sin første fase bidro til å synliggjøre hva som faktisk var mulig å gjøre med tre som byggemateriale. Programmet støttet det som skulle bli nye industrielle nyvinninger i tre, i tett samspill med engasjerte arkitekter, byggherrer, norske og mellomeuropeiske ingeniører, norske og utenlandske leverandører og dyktig håndverkere. Etter hvert prioritert programmet støtte til industrialiseringen av bygg, der massivtre ble et viktig materiale i denne utviklingen, ved siden av limtrekonstruksjoner og bruk av moduler og elementer. Etter hvert rettet programmet seg også mot byene.

Prosjekter i Stavanger

Preikestolhytta

Anlegget består av overnattingsdel med 28 rom, kafé, restaurant og konferanseområde. Området har 130 000 besøkende i året, og skal tilfredsstille ulike brukeres behov gjennom alle årstider. Preikestolen fjellstue ble tildelt Statens byggeskikkpris for 2009.

Eier: Stavanger Turistforening

Sted: Preikestolen, Jørpeland i Strand kommune

Arkitekt: Helen & Hard

Ferdigstilt: 2008

Egenes Park

Dette var Nord-Europas største boligblokk i massivtre, bygget på den gamle tomten for Stavanger Stadion. Består av 55 leiligheter og barnehage. Prosjektet fikk stavanger kommunes byggeskikkpris.

Byggherre: Svein Aase

Arkitekt: HLM arkitektur AS

Ferdigstilt: 2009

SR-bank

Hovedkvarteret til Sparebank 1 på Bybergstykket i Bjergsted i Stavanger, på en tomten som er parkeringsplass. Samlet sett vil dette bli Norges største næringsbygg, basert på tre som bærende konstruksjon, bestå av godt og vel 23.000 kvadratmeter inklusiv tre underetasjer. Videreføring nw.

Eier: Finansparken i Bjergsted as

Arkitekt: Helen & Hard + SAAHA

Ferdigstilt: 2018

GRØNNE TAK/16. november 2018

Grønne tak er på fremmarsj i byene

– Grønne tak er ikke bare en ting, slik mange kanskje ser for seg. Når folk hører dette begrepet, tenker man seg gjerne et tradisjonelt torvtak. Men det er altså mye mer enn som så, og grønne tak er på fremmarsj. I Oslo jobbes det med en egen strategi for slike tak. Les hele saken

ENERGIEFFEKTIVISERING/16. november 2018

Jakter videre på ideer som kan knekke milliardkoden

Enova anslår at det årlige markedet for lønnsomme energitiltak i bygningsmassen er på flere milliarder kroner. Likevel går det for tregt med energieffektiviseringen. Statsforetaket har allerede støttet 8 ulike forretningskonsept som kan få fart på utviklingen med til sammen 6,4 millioner kroner. Nå er en ny konkurranse ute. Les hele saken

Til toppen