Bærekraft og fellesskap i nytt Stavanger-prosjekt

Bærekraft og fellesskap i nytt Stavanger-prosjekt

Den nye boligmodellen «Gaining by Sharing» handler ikke bare om å skape steder hvor folk kan bo. Det handler også om hvordan man skal leve der – sammen. Snart starter byggingen av det første prosjektet.

  • Arkitektur
Motta nyhetsbrev fra Fremtidens Byggenæring

Det nye boligområdet Vindmøllebakken i Stavanger baserer seg på en ide om å bo mer kompakt og leve mer kollektivt. På den måten kan man spare både ressurser, energi og plass. For å komme i mål med konseptet er det viktig å få med de fremtidige beboerne på et tidlig stadium i prosessen.

- Vi har jobbet med dette siden 2013. Konseptet bygger på en ny boligmodell, Gaining by Sharing, som vi har jobbet med enda lenger, forteller Randi Augenstein, daglig leder og arkitekt i Helen & Hard arkitekter.

- Bakgrunnen for å lage en ny boligmodell var et ønske om å komme med noe mer helhetlig. Det går ikke bare på energibruk, men også på selve livet, og hva man kan tjene på å bo sammen og dele på ting. Tanken er å få både en miljøgevinst og en sosial, arkitektonisk og økonomisk gevinst.

Fellesarealer

- Til grunn for boligmodellen som Helen & Hard har utviklet i samarbeide med Kruse Smith, Indigo Vekst og Gaia Trondheim, ligger en omfattende studie av bærekraftige boformer, hvor man blant annet har tatt for seg bofellesskap og kollektiver i inn- og utland og sett på hva som fungerer, og hva som ikke fungerer. Vindmøllebakken er det første prosjektet hvor dette blir testet ut, sier hun.

En av de tingene som har kommet frem i tidlig fase, er en felles interesse for hage og dyrking

Boligene bygges på et gammelt industriområde, hvor blant annet Helen & Hard, som er byggherre sammen med Kruse Smith Eiendom og Indigo Vekst AS, har hatt sitt kontor. Noe skal rives, noe flyttes og noe gjenbrukes. Den nederste fabrikkhallen blir parkeringshall, og på en gammel hermetikkfabrikk skal første etasje beholdes, mens det lages lekeareal på toppen. Boligområdet får en tett, lav bebyggelse i tre. Det bygges både rekkehus, konvensjonelle leiligheter og leiligheter i bofellesskap.

- Vi bruker tre både for å videreføre trehusbebyggelsen i Stavanger og på grunn av miljøperspektivet, sier hun.

Det blir glassoverdekkede fellesarealer mellom byggene med mulighet for dyrking. Husene bygges i miljøvennlige materialer og får grønne tak. Området får sykkelparkering og mulighet for sykkelverksted og bilkollektiv. Mange får sin egen takterrasse, men det blir også to felles takterrasser. Det skal også bygges felles kjøkken og allrom, hagestue, gjesteleilighet og takstue.

- Her er vi inne på det med brukermedvirkning, og en av de tingene som har kommet frem i tidlig fase, er en felles interesse for hage og dyrking.

[img id="1"]

Totalt sett er det arealbesparelsen og bruk av tre som gir et redusert klimaavtrykk. Arealbesparelsen er avhengig av hvordan folk ellers ville ha bodd, men regnestykket tilsier at man kan spare rundt 30 prosent. Leilighetene spenner fra 25 til 82 kvadratmeter; fra hybler til leiligheter over to etasjer. Taksten ligger fra 1,7 til over fem millioner.

- Du kjøper din egen bolig og en del av fellesarealet.

Mangfold

Prosjektet var godt i gang før nedgangen i oljebransjen, og prosessen har trukket noe ut i tid som følge av den. Nå nærmer det seg imidlertid byggestart.

- Vi har solgt over 70 prosent på det første byggetrinnet, og det er vedtatt igangsetting med byggestart i høst og innflytting i desember 2018, forteller hun.

Når det gjelder målgruppen, er ønsket å skape et bofellesskap med mangfold.

- Det er noen rimeligere leiligheter for dem som har behov for det. Men vi vil også skape mangfold i ved å ha ulike størrelser på leilighetene. De som har kjøpt seg inn spenner fra 20-årene til rundt 60 +, så vi har hele bredden i alder og livsstil. Det er en viktig del av «Gaining by Sharing».

Kjøperne er både folk som ønsker en felles hverdag og folk som er opptatt av de bærekraftige verdiene.
Jeg tror at det er mange som lurer på hvordan de kan leve mer bærekraftig. Det kan føles som det er vanskelig å knekke koden. Flytter du inn i Vindmøllebakken, får du en bærekraftig bolig, mens livet i fellesskapet lettere kan understøtte at du lever mer bærekraftig.

Hele konseptet bygger på at man har en privat enhet med alle funksjoner, slik at det er mulig å trekke seg tilbake og ha et privatliv.

- Man har et lite kjøkken og et lite bad, men vi har tatt ut det arealet som man ikke bruker hver dag, som for eksempel gjesterom, som kan deles med andre.

Det blir opp til fellesskapet hvordan disse fellesarealene skal brukes. I Vindmøllebakken blir det også stor variasjon i plasseringen av boligene.

- De som er veldig sosiale kan kjøpe boliger som er mer knyttet opp mot fellesarealene, mens andre boenheter har inngang utenfra. Så det blir ulike grader av privatliv.

[img id="2"]

Som i et borettslag, ligger det noen vedtekter i bunnen, men det blir opp til beboerne å utarbeide husregler i tillegg, som vil si noe om hvordan hverdagen skal organiseres.

Folkehelse

Hun synes at samarbeidet med de fremtidige beboerne har vært bra på mange måter.

Utfordringen er egentlig å vite når vi skal ha brukermedvirkning. Vi har prøvd å ta med beboerne tidlig, på reguleringsplan og byggesak. Hvis vi venter med å ta med beboerne til alt er godkjent og solgt er det ikke så mye å medvirke på. Så vi har testet ut i hvor stor grad de kan være med og medvirke før endelig kjøp av bolig, hva de kan medvirke på og når.

Siden starten har prosjektet vokst fra 19 til 40 enheter.

- Da vi gikk ut var vi litt usikre på om folk var rede for bofellesskap, men vi ser større interesse for det enn for konvensjonelle boliger.

De fremtidige beboerne har blant annet hatt påvirkning på størrelse og antall:

- Plutselig kom det spørsmål om mulighet for litt større boliger til familier. Vi har hatt en veldig bra dialog med kommunen, men dette er nytt for dem også. Det er mye velvilje og det er klart at vi har lært mye. Vi henter inn erfaringer fra dette løpende, så i neste prosjekt har vi et tydeligere svar på hvordan prosessen bør være.

Gaining By Sharing er etablert som et eget selskap, som jobber aktivt med flere prosjekter. Hun sier at det generelt er stor interesse for konseptet, ikke minst fra kommunene.

- Mange kommuner har et økt fokus på folkehelse, og jobber med hvordan man kan få det inn i planene. En av tingene vi så i studiene, er at det er superviktig med sosial omgang. Det er nesten viktigere enn trening for helsen. Ensomhet er et voksende problem, og her kan denne modellen være et svar. Andre kollektiver er gjerne grupper som går sammen og kjenner hverandre fra før. Vi ønsker å gjøre det mulig på det kommersielle markedet også, slik at de som ikke har noen gruppe rundt seg også kan ta del.

TRE/17. juli 2018

Et utstillingsvindu for konstruksjonsprodukter i tre

Metsä-gruppens nye besøkssenter i Äänekoski i sentrale Finland, er et godt eksempel på rask konstruksjon ved bruk av tre. Bygningen på 1000 m2 viser hvordan Metsä Woods Kerto LVL-produkter muliggjør rask, lett og grønn konstruksjon. Bygningen kombinerer industrielt produserte treelementer og unike arkitektoniske løsninger med detaljert tømrerarbeid. Les hele saken

Til toppen