Christine Grape og Isabel Ruiz Lopez mener at følelse av eierskap og nabolagstilhørighet gjør at beboerne tar bedre vare på egen bolig og tilhørende fellesområder.
Christine Grape og Isabel Ruiz Lopez mener at følelse av eierskap og nabolagstilhørighet gjør at beboerne tar bedre vare på egen bolig og tilhørende fellesområder. (Foto: Erik Burås / Studio B13)

Bærekraftig og human byutvikling

Oslo bør få et mer levende sentrum, da må flere bo innenfor Ring 1. For å få dette til trengs leiligheter folk har råd til å bo i, i følge Grape Architects.

Motta nyhetsbrev fra Fremtidens Byggenæring

Grape Architects ble startet i 2015 av 10 personer – uten portefølje.

– Vi måtte ut og finne nye prosjekter, og dette innebar også at vi måtte tenke og jobbe annerledes, sier daglig leder Christine Grape.

Christine har et sterk engasjement for bærekraftig byutvikling, hun har sittet i styret i NGBC og var med på å utvikle BREEAM-NOR.

– Mange av våre medarbeidere er BREEAM-NOR utdannet og vi samarbeider aktivt med Grønn Byggallianse om utvikling og metoder.

Tomter med potensial

Grape Architects har ambisjoner om å jobbe mer tverrfaglig og utenfor de tradisjonelle rammene av arkitektfaget. De definerer mange av prosjektene selv, og får større påvirkning og mulighet til å koble ulike fagmiljøer sammen.

– Vi ønsker å være med og drive byutvikling. Skal vi bidra med mer enn å tegne vakre bygg må vi utvide rådgiverrollen slik at vi i større grad overlapper med og samarbeider med andre fagfelt som juss, økonomi og samfunnsvitenskap, sier Christine.

  Foto: Erik Burås / Studio B13

Med inngående kjennskap til den nye kommuneplanen for Oslo begynte det nye arkitektkontoret å se etter tomter med utviklingspotensial.

– Vi har også etablert et samarbeid med BA-HR advokater. De har god kjennskap til kommuneplaner fra et juridisk ståsted, mens vi har kompetanse på det planmessige og tekniske, sier Christine.

Hovedpoenget er å skape et levende sentrum – da må vi også se på hvordan vi kan få flere mennesker til å bo der.

- Christine Grape

Sammen har de utarbeidet sjekklister og maler for implementering av kommuneplanen Oslo mot 2030.

Firmaet kombinerer plankunnskap med kompetanse i arkitektfaget i prosesser med due diligence. Det innebærer kartlegging av rammebetingelser, områdeanalyser med planfaglig fokus og tidlige og raske volumstudier ved hjelp av digitale verktøy.

– Kommuneplaner er interessante for store eiendomsbesittere. Reguleringer vil påvirke eiendommenes potensiale og verdi, sier Isabel Ruiz Lopez.

Isabel er arkitekt og urban planlegger, og opptatt av hvordan hvert enkelt prosjekt kan tilføre verdi til omgivelsene og bidra i et samfunnsperspektiv. Hun passer godt inn i et arkitektkontor med fokus på menneskelige og sosiale perspektiv – Isabel har blant annet vært med på å starte den norske avdelingen av Arkitekter Uten Grenser (AUG). Gjennom AUG jobber mange arkitekter på frivillig basis for å bedre livskvalitet gjennom utdanning, bolig og helse.

– Ethiopia Siiqqee Center utenfor Addis Abeba i Etiopia er et bo- og utdanningssenter. Prosjektet skal bidra til at unge jenter går lengre på skolen – blant annet for å redusere barneekteskap og sørge for at kvinner får utdanning, forteller hun.

  Foto: Erik Burås / Studio B13

I Grape Architects jobber Isabel mye med bolig- og byutviklingsprosjekter med sosialt fokus.

Boliger for folk flest

I Grape Architects mener det trengs et alternativ som fanger opp segmentet mellom markedspriste boliger og kommunale sosialboliger. Og arkitektkontoret gjør noe med saken – de har initiert prosjektet Oslo-Habitat der de har dialog med byrådet, Husbanken og LO.

– I dag er det et gap mellom de vanskeligstilte i samfunnet og de som har råd til norske boligpriser. Vi trenger en mer inkluderende boligutvikling. Det er derfor behov for å utvikle en ny modell som åpner for muligheten til å kjøpe under markedspris, slik at flere får mulighet til å eie, sier Isabel.

– Boliger som tilbys gjennom Oslo-Habitat er beregnet mellomgruppen som ikke har råd til prisene på Oslos boligmarked, sier hun.

Plan- og Bygningsetaten har nå etablert en egen organisasjon i som jobber spesifikt med flere boliger i sentrum. Prosjektet er fortsatt i en tidlig fase hvor man ser på ulike modeller og juridiske utfordringer.

– Vi ser på mulige piloter og er i dialog med utviklere. Vi er opptatt av hvordan vårt initiativ kan fylle ut og supplere arbeid som allerede pågår, både politisk og i regi av andre aktører, sier Christine.

Vi trenger et alternativ som fanger opp segmentet mellom markedspriste boliger og kommunale sosialboliger.

- Isabel Ruiz Lopez

– Ved å få mulighet til å eie ditt eget hjem økes følelsen av eierskap, nabolagstilhørighet og trygghet. Beboerne tar bedre vare på egen bolig og tilhørende fellesområder. Det gir en mer permanent og stabil beboermasse i et område, noe som også bidra til å integrere flere i nabolaget, sier hun.

– Vi prøver å finne modeller som kan få flere inn på boligmarkedet i Oslo. Vi må også se på hvilke kriterier som avgjør hvem som kan kjøpe (leie) disse boligene. Målet er å kunne tilby boliger 40 % under markedspris. Dette er ambisiøst og politisk styring og involvering er nok nødvendig, sier Isabel.

Ønsker levende sentrum

I følge kommuneplanen Oslo skal fortettes. Det er et overordnet mål om bymessig utvikling, med fokus på kvalitet og bærekraft. Men hva innebærer dette i praksis?

– Vi mener at det bør bo flere mennesker i indre by, både i tråd med prinsipper om bærekraftig byutvikling etter et -innenfra og ut prinsipp, men også for å støtte opp om ambisjonene om økt byliv, sier Christine.

Oslo 100.000 er et av kontorets initiativer av en mer utforskende karakter. Prosjektet er etablert i samarbeid med SLA Landskapsarkitekter (Danmark) og Asplan Viak.

– Indre by i Brüssel er på bare 0,14 kvadratkilometer, der bor det 100 000 mennesker. Innenfor Ring 1 i Oslo bor det 2500 personer, forteller Christine.

  Foto: Erik Burås / Studio B13

Oslo indre by har en attraktiv beliggenhet, men det er utfordringer knyttet til blant annet bevaring og trafikkmønster. Samtidig trengs det flere folk i sentrum for å skape næringsgrunnlag og aktivitet utenfor kontortid. En begrensning av biltrafikken er et av mange virkemidler som kan støtte opp under dette, men bilfritt sentrum er ikke nok i seg selv for å gi byliv.

– Nye innovative boformer og en annerledes tilnærming til transformasjon og utvikling er vel så viktig. Hovedpoenget er å skape et levende sentrum – da må vi også se på hvordan vi kan få flere mennesker til å bo der, sier Christine.

Arkitektenes hypotese er at dette best kan gjøres dersom man kan se flere eiendommer samlet, slik at prioriteringer og utviklingsgrep kan planlegges helhetlig.

– Vi gjør demografiske undersøkelser, ser på ulike finansielle modeller og på alternative boformer. Vi ønsker å løfte diskusjonen til en overordnet tilnærming som spenner fra infill og nybygg til områdemessig utvikling. Gaterommet er en viktig ressurs i dette. Utvikling av indre by bør bygge på Oslos identitet og fremheve denne som en kvalitet, sier Christine Grape.

Arbeidet med prosjektet fortsetter videre med særlig fokus på å skape bredt eierskap og gjennomføringsevne i tett dialog med relevante aktører.

– Vi jobber for å få til et mangfold av beboere, fra ulike samfunnslag og nasjoner, med ulik bakgrunn. Som en viktig guideline for arbeidet har vi også lagt UN habitat sine prinsipper for god byutvikling til grunn for de undersøkelsene vi gjør, sier Isabel Ruiz Lopez.

JURIDISK/ 9. november 2018

Hvilket ansvar har hovedentreprenøren?

En aktuell problemstilling i bygge- og anleggsbransjen er om en hovedentreprenør kan holdes ansvarlig for en underentreprenørs merverdiavgiftsforpliktelser. Fremtidens byggenæring har snakket med senioradvokat Kari-Ann Mosti fra advokatfirmaet Grette. Hun er ekspert på merverdiavgift, og har mer enn 20 års erfaring på området. Les hele saken

Til toppen