- Bare mester er mester

- Bare mester er mester

Om noen skulle være i tvil: Glassmester er en beskyttet tittel! Det er kun bedrifter som har en ansatt med mesterbrev som faglig ansvarlig, som kan benytte det anerkjente mestermerket i sin markedsføring.

Motta nyhetsbrev fra Fremtidens Byggenæring

– Det å være mester er en beskyttet profesjon i mer enn 70 håndverksfag, og i hvert fall i de siste 30 årene har glassfaget også vært ett av disse. Dette slås fast av Johanne Wulfsberg-Gamre, daglig leder Mesterbrev. Før 1990 het faget imidlertid glassmesterfaget, og dette kan være en av grunnene til at betegnelsen glassfagarbeider og glassmester noen ganger benyttes om hverandre. Glassmesterfaget var da for øvrig delt i to retninger: bygningsglassmester og glass-sliper.

Mesterbrevordningen

Det er altså kun de som har et mesterbrev og som står i mesterregisteret som kan bruke tittelen i næringsøyemed, i henhold til i Lov om mesterbrev i håndverk og annen næring av 1986, som regulerer arbeidet med mesterbrevordningen. Loven ligger under Nærings- og fiskeridepartementet, og det er partene i arbeidslivet som forvalter ordningen gjennom loven. I styret ­– Mesterbrevnemnda – sitter representanter fra LO og NHO og forvalter Mesterbrevloven, bestemmer hva en mester skal kunne, og vedtar læreplaner. Det daglige arbeidet utføres av Mesterbrev, Mesterbrevnemndas sekretariat på Majorstuen i Oslo.

– Norge har over 17.000 godkjente, aktive mestere over hele landet som er samlet i mesterregisteret hvor vi i Mesterbrev daglig jobber med oppdateringer av nye mobiltelefonnumre, adresseendringer, firmatilknytninger og lignende, forteller Wulfsberg-Gamre. Mesterregisteret er et åpent tilgjengelig register; det eneste offentlige nettsted hvor aktive mestere finnes til enhver tid.

For at en glassfagbedrift skal kunne benytte mestermerket, ja i det hele tatt mester-begrepet i sin markedsføring, må bedriften har en ansatt med mesterbrev som faglig ansvarlig i minimum 50 prosents stilling.

Utilsiktet fusk

– Fuskes det mye med bruk av mestertittelen?

– Ikke mye, men det forkommer jo. Når det gjelder glassmestertittelen, er det ikke alltid gjort med vilje. Hvis du kaller deg for en byggmesterbedrift og du ikke er byggmester, så skjønner alle at nå fusker du. Men for en glassmesterbedrift som fra gammelt av er vant til å hete glassmesterbedrift, så er det kanskje mer ubetenksomme, sier Wulfsberg-Gamre.

– Glassmesterbegrepet sitter godt fast i språket, så det er en utfordring både ved bruk av mestermerket, og særlig ved ulovlig bruk av mestertittel, bekrefter rådgiver Tone Frækeland og gir noen eksempler.

– Vi har noen saker knyttet til kjedene som har mange bedrifter tilknyttet seg. Et eksempel er Glassmester 1-kjeden, som har glassmester som kjedenavn. Da må alle medlemsbedriftene i kjeden være glassmesterbedrifter. Og det er det ikke alltid de er.

Et annet eksempel er Glassfagkjeden, som i navnet er helt etter boken, men som på nettsiden sin skriver ”Som Norges største og eneste landsdekkende glassmesterkjede har Glassfagkjeden 97% landsdekning og er tilgjengelig i 418 av 429 kommuner i Norge. Glassfagkjeden består av 38 selvstendige glassmestre som hjelper deg med rett valg av glass - 24 timer i døgnet!” – en beskrivelse Mesterbrev ikke er helt enig i.

Og er du for eksempel en fasadeentreprenør som på nettsiden din opplyser at du har ”glassmesteravdeling”, i tillegg til fasade og solskjerming, så må bedriften være registrert i Mesterregisteret.

– Vi kan fremstå som pirkete på ord, men det er ikke meningen – det handler om å skille mellom en som har en kompetanse og en som ikke har den samme kompetansen. Det er vår jobb å beskytte mesterbedriftene og mesterne som har investert i seg selv og bedriften sin for å få den økte kompetansen. Da kan ikke andre bruke den tittelen, og man må skille mellom en som er mesterbedrift og en som ikke er det. Derfor er det viktig å ha disse begrepene i orden, understreker Wulfsberg-Gamre.

Mestermerket er et av søknadskriteriene for å få sentral godkjenning, og mesterbrev gir større godkjenningsområde i form av hvilke tiltaksklasser de kan jobbe innunder, enn et fagbrev.

Ny varslingstjeneste

Mesterbrev jobber nå med å styrke arbeidet mot ulovlig bruk av mestermerket og mestertittel.

– Om noen måneder lanserer vi en bedre varslingstjeneste. Det blir et viktig bidrag. Grunnen til at vi har denne varslingen er at vi beskytter mesterne og samtidig forbrukerne mot mindreverdige produkter, sier Wulfsberg-Gamre.

Frækeland understreker at alle som melder inn saker er anonyme.

– Vi oppgir aldri kilder. Vi har jo nesten 17 000 mestere over hele landet, som passer på sine nærområder, og de er veldig ofte dem vi hører fra, hvis ikke det er forbrukere.

Mesterbrev jobber seriøst med alle sakene som kommer inn, men det er gjerne komplisert, så saksbehandlingen tar ofte litt tid.

Finner de at en bedrift urettmessig kaller seg mesterbedrift, har de har faste rutiner.

– Vi sender først ut en skriftlig henvendelse for å gjøre oppmerksom på at vi har fått vite at bedriften bruker mestermerket, uten at vi finner dem i registeret. De har fire ukers svarfrist. Hvis ikke vi har hørt noe da, gjøres det vedtak om overtredelsesgebyr. Det første er 5000 kroner, andre og tredje gang er henholdsvis 10 000 og 15 000 kroner. De aller fleste gir seg med en gang, sier Frækeland.

Informasjonsbehov

Mesterbrev fremhever bransjeforeningenes viktige rolle i å informere og kurse medlemmene om mesterbrevordningen.

– Vi har et veldig godt inntrykk av Glass & Fasade-foreningen som har informasjon om bruk av mestermerket på hjemmesidene og som har gjort kampanjer mot medlemmene. De som ikke er medlemmer, de kan man ikke gjøre så mye med. Men det som kan gjøres, er å få meldt inn så mange saker som mulig slik at vi kan få gjort bedriftene som bruker mestertittel og –merket ulovlig, oppmerksomme på det og jobbe videre med disse. Mestermerket dokumenterer fagkompetanse, understreker Johanne Wulfsberg-Gamre.

Dette sier kjedene

– Vi er i gang med å endre innholdet på våre web-sider i skrivende stund, sier Jan Frode Hagen i Glassfagkjeden til Glass & Fasade. Glassfagkjeden består av 38 selvstendige glassfagbedrifter over hele landet. Alle partnerne i kjeden har felles nettportal, og der vil ordet ”glassmester” byttes ut både på kjedens hovedside og de underliggende partnersider..

– Vi har stor respekt for Mestermerket, og vi har konkludert med at det er enklest og mest profesjonelt å endre våre etiske retningslinjer i tråd med loven om Mesterbrev og Glass & Fasadeforeningens policy og derved utelate glassmesterbetegnelsen i vår markedsføring, sier Jan Frode Hagen.

– For forbrukere og kunder er det naturlig å søke en glassmester når ruta er knust, på samme måte som de vil ha en rørlegger eller elektriker når det trengs. Glassmester 1 er det mest tydelige varemerket vi kan ha, sier kjedeleder Kjetil Kristiansen i Glassmester 1 Gruppen AS. Gruppen har som hovedregel at bedriftene i kjeden skal ha en glassmester ansatt, og per nå er det kun to av medlemmene som ikke kan benytte mestermerket, men begge er i prosess med å tilegne formell kompetanse (fagbrev/Mesterbrev).

– Vi motiverer bedriften til å få mesterbrev på plass, men det tar litt tid. Derfor har vi løst dette ved at disse bedriftene er Glasspartner 1 med en alternativ logo. Vi har ingen intensjon om å gjøre noe ulovlig. Men jeg vil understreke at en bedrift kan være faglig kompetent og teknologisk fremoverlent selv om de formelt sett ikke kan benytte mestermerket, sier Kristiansen.

VERKTØY/20. februar 2018

Lanserer radio for byggeplassen

Kanonbra lyd, app-styring og uslåelig lang batteritid. Dewalts nye radio er tilpasset moderne byggeplasser og sørger for under-holdning på arbeidsplassen. TSTAK Radio & lader er både IP-klassifisert og værbestandig. Les hele saken

ENERGIEFFEKTIVISERING/20. februar 2018

Slik skal Enova få fart på energieffektiviseringen av bygg

Til tross for at mange tiltak er lønnsomme går det for tregt med energieffektiviseringen av bygg. Nå utlyser Enova en konkurranse for å få fram ideer til forretningsmodeller som kan få fart på markedet. Samtidig varsler de endringer i støttetilbudet til eksisterende bygg. Les hele saken

Til toppen