Bedre kjønnsbalanse gir mer på bunnlinjen
(Foto: RørNorge)

Bedre kjønnsbalanse gir mer på bunnlinjen

– Tallenes tale er klar. Nå har byggebransjen om lag 2% kvinnelige fagarbeidere. Alt tyder på at de bedrifter som sørger for å skaffe seg en bedre kjønnsbalanse, tjener mer penger. Logisk betyr det da at om byggebransjen hadde gjort en sterkere innsats for å bedre kjønnsbalanse, hadde bunnlinjen sette hyggeligere ut.

  • HMS
Motta nyhetsbrev fra Fremtidens Byggenæring

Fagsjef energi og miljø i RørNorge, Eli Heyerdahl Eide er blant annet initiativtager til «Ingeborg-nettverket», som bærer navnet til en fargerik og meget god kjent kvinnelig rørlegger i Drammen på 1970-tallet. Etter en sped begynnelse nærmer nettverket seg nå 1000 medlemmer, og dermed er vel ikke helt umulig å rekruttere kvinner inn i byggebransjen, skulle man tro? 

Ingeborg-nettverket

– Akkurat det nettverket, som er for alle kvinner som jobber i Rørbransjen uansett arbeidsoppgave, handler ikke bare om å rekruttere, men vel så mye om å organisere de kvinner som allerede befinner seg i rørleggeryrket og å synliggjøre rollemodeller for å bevisstgjøre bransjen, og det har vist seg å bli en avgjort suksess. Vi har også lært mye av dette, understreker Heyerdahl Eide.

– Vi er for eksempel veldig bevisst på at vi ikke kommer noen vei uten at vi har med oss gutta i bransjen, både de som er ledere men også gutta på gulvet. Vi kommer heller ingen vei dersom noen tror vi bedriver kjønnskamp – vi håper vi klarer å få frem at vi virkelig mener at bransjen trenger å tenke nytt og bredt for å møte en fremtid vi ikke helt vet hvordan blir.

Rørbransjen har vært en av de flinkeste yrkesfagene til å utvikle faget og holde nivået oppe. Rørleggerbedriftene tar et stort samfunnsansvar der ute for å bidra til at folk får seg en god fagutdanning. Bedriftene gjør sammen med opplæringskontorene en jobb videregående skolen og det offentlige ikke har sjans til å matche, men enda så er det slik at vi trenger bedre rekruttering til rør og byggenæringen.

– Ingeborg-nettverket mener at ikke er noen motsetning mellom å rekruttere kvinner og sørge for at de har det bra og det å rekruttere menn – flere menn vil trives i rørbransjen når vi får en øke andel kvinner fordi det gjør noe med bransjekulturen. Dette er ikke noe vi har «funnet på» men det er akkurat det bedrifter som har erfart å ha bedre kjønnsbalanse sier. Det er stadig flere som får øynene opp for at mangfold og bedre kjønnsbalanse er bra for business, men det dukker også opp noen skjær i sjøen etter hvert. Vi har et lovverk som er tydelig på at man på byggeplasser skal ha tilgjengelig brakker for både kvinner og menn, men vi har bedrifter som sier det er vanskelig å sende jenter på alle byggeplasser fordi det ikke er tilfredstillende garderobeforhold. Dette er en hygienefaktor hun mener det burde være enkelt å gjøre noe med. Hun viser også til den såkalte «Brakkeaksjonen» i Bergen organisert av Fellesforbundet. Tenk om dette kunne vært en landsomfattende aksjon, noe både arbeidsgiver- og arbeidstaker organisasjonene i Norge kunne samarbeidet om, det ville gagne både kvinner og menn ute på byggeplassene i tillegg til at seriøse byggherrer og entreprenører som tar dette seriøst ville fått bedre konkurransevilkår når alle måtte levere etter boka. De har sin egen Facebookgruppe, hvor de blant annet publiserer sine aksjoner, og hvilke resultater de finner. Dette er et prosjekt som kan minne om «uropatruljer», men som altså tar for seg brakkeforholdene på byggeplasser rundt om i byen mer enn de rene ansettelsesforhold og HMS-tiltak ellers.

Fagsjef energi og miljø i RørNorge, Eli Heyerdahl Eide. Foto: RørNorge

– Du nevnte at undersøkelser viser at de bedrifter som har en bedre kjønnsbalanse, også tjener mer penger. Hvorfor gjør ikke alle bedrifter dette da?

– Meget godt spørsmål, og jeg er ikke uten videre sikker på hva som kan være årsaken. Kanskje er det – som veldig mye annet – ganske sammensatt, sier hun ettertenksomt. Det er så vidt jeg vet ingen som har forsket på om det å få en bedre kjønnsbalanse blant fagarbeidere er lønnsomt. Men vi vet fra forskning gjort av McKinsey at selskaper med kvinner i ledelsen leverer 47% bedre avkastning enn de uten og at driftsmarginen i selskap med kvinner i ledelsen er 55% høyere. Hvorfor skulle det ikke være slik at man ved å øke andelen kvinner på andre nivåer i bedriften også der oppnår bedre resultater, spør hun? Ingeborg-nettverket ser på måter for å få til forskning på dette området, men foreløpig har vi ikke fått napp. Vi håper noen «tar ballen». Hele byggebransjen ville hatt mye å hente på å gjøre en innsats her.

Rekruttere bedre

– Hvordan skal man få til det?

– Vi har jo fritt skolevalg her i landet, og for å få jentene til å ønske seg til byggebransjen, må man rett og slett bli flinkere til å rekruttere rent generelt. Akkurat nå er det jo faktisk et underskudd på søkere til yrkesfag, og det er en meget alvorlig situasjon som hele byggebransjen bør ta på alvor, slik jeg ser det. Dersom det skal skje en endring på dette, må vi alle bli enda flinkere til å jobbe med rekruttering og vise frem de muligheter byggebransjen byr på. Jeg mener jo dessuten at det blir unødvendig, ja kanskje til og med virkende mot sin hensikt om man hele tiden skal holde på med spesielle tiltak for å rekruttere jenter.

– Hvorfor blir det rart?

– Vel, det underbygger en merkelig forutsetning om at jenter bør være enda flinkere enn guttene om de skal komme i betraktning i byggebransjen. Siden bransjen synes å henfalle til slike funderinger, smitter det over på de potensielle søkerne. Dersom det virker som om man må være enslags «superwoman» for å kunne søke seg til byggfagene, er det kanskje ikke så rart at få gjør det, spør hun retorisk. Hun har snakket med mange som lar det skinne gjennom at «hun er jo veldig flink! Om det er snakk om en kvinnelig medarbeider.

– Ja, det er hyggelig at det er mange svært dyktige kvinner i rørbransjen og ellers i byggebransjen, men skal vi være ærlige, så er det vel mange flinke menn også. Uten at noen legger noe spesielt vekt på det: Saken er at slik det rekrutteres i dag, må jentene alt for ofte vise seg mer dyktige enn gutta for å kunne få den samme jobben. Det må vi virkelig se å komme bort fra. Vi må rekruttere bredere, sier hun.

Kort eller/og lang utdanning

– Jeg tror vi må gjøre det «stuerent» og lett tilgjengelig å ta en kort fagutdanning, før man begynner på en lang utdanning, også kjent som «høyere» utdanning. Jeg mener at man ved å fremsnakke hvor fantastisk det er at så mange nå tar «høyere utdanning» så snakker man også om fagutdanning som en «lavere utdanning» - det er uheldig. Om en «kort» fagutdanning med tilpasninger kunne bli kjent som den beste starten for alle, kunne de som ville ta en lengre utdanning etter hvert – dersom utdanningssystemet var bygget opp slik. Jeg vet for eksempel at de fleste sier at en ingeniør med en praktisk ballast før den teoretiske utdanningen er en bedre ingeniør, tenk om det kunne bli normalveien, enten du var jente eller gutt og skulle velge utdanning?

Bedre økonomi

– Men husk altså at man ikke skal rekruttere kvinner for å «hjelpe» noen, eller «være moderne». Man skal gjøre det for å tjene mer penger, akkurat som en hvilken som helst annen investering i bedriften. Vi ser jo også at når det gjelder ingeniørstudier innen energi og miljø, så ligger søkningen nå på rundt 30-40% kvinner. Kunne vi få den samme kjønnsbalansen også når det gjelder de utførende håndverksbedriftene, er jeg sikker på at mange ville kunne hatt en langt bedre økonomi enn de har i dag. Men dette handler om holdninger, og om fokus på arbeidet: Dersom man er flinke til å rekruttere til sin bransje, så får man også en langt bedre bunnlinje.

GJENVINNING/22. mars 2019

Fortsatt mange barrierer i veien for en sirkulær byggsektor

Byggebransjen står for betydelige utslipp og gjenbruksgraden i næringen er lav. Men hvorfor er det slik, og hvilke barrierer er de største? Norsk senter for sirkulær økonomi (NSSØ) og COWI tok debatten da de inviterte til sirkeltreff om materialgjenvinning i et sirkulært perspektiv. Les hele saken

Til toppen