Betong – fremtidens miljøvinner?

Betong – fremtidens miljøvinner?

Daglig leder Jan Eldegard Hjelle i Byggutengrenser ser positivt på framtiden og mener at når betongen blir klimanøytral innen 2030 vil dette påvirke valget av byggeprodukter på andre måter enn i dag.

  • Produkt
Motta nyhetsbrev fra Fremtidens Byggenæring

Betong har mange svært positive egenskaper. Historisk har bruken av betong endret arkitekturen til å bli større, høyere, sterkere og vakrere; fra romernes Panteon til dagens moderne bygg. Betong er lett å forme. Det er en termisk masse som kan holde på og lede varme slik at bygg kjøles ned om dagen og varmes opp om natten. Betong er støydempende. Den kan utvikles med høy vanngjennomtrengelighet – permeabel betong – slik at betong kan drenere vann, noe som kan avlaste de kommunale avløpssystemene ved kraftig nedbør.

Ved å blande inn ulike resirkulerte rest- og overskuddsmaterialer som flyveaske, slagg og silikastøv i betong, kan man redusere sementinnholdet som er betongens største kilde til CO2-utslipp. Tilslag av glass og bruk av andre dekorative elementer gir flotte fasader og eksponerte flater. Blander man inn tunge mineraler i betong, vil dette øke vekten til gravitasjonskonstruksjoner og fundamenter. Granulerte gummidekk kan benyttes i overflater for å redusere fallskader i barnehager. Betongslam kan benyttes som restprodukt til kalking av jord, slamtilskudd som gir økt pH-verdi på grunn av det høye kalkinnholdet i sementen. Når bygget er på plass vil betongen kunne oppta CO2 fra luften, en naturlig prosess som kalles karbonatisering.

I mange prosjekter er en vanlig kommentar «vi kunne kommet mye lenger om vi hadde blitt tatt med på råd tidligere i prosessen». La oss gjøre det.

Men betong har også negative effekter som er en utfordring for betongindustrien, spesielt knyttet til klimagassutslipp. The International Federation for Structural Concrete (FIB) påpeker at gjennom hele betongkonstruksjonens levetid har den ulike negative påvirkningsfaktorer. Lokalt kan betong som andre materialer forurense luft, vann og jord gjennom påførte kjemiske substanser eller som avfall. Bruk av betong gir støy og støv på arbeidsplassen. Betongkonstruksjoner påvirker miljøet lokalt i driftsfasen gjennom inne- og uteklima, samt at betongkonstruksjoner genererer industrielt avfall når det rives. FIB mener alle disse faktorene må tas med i betraktningen for å skape fremtidige bærekraftige konstruksjoner.

Globalt kommer om lag 6 posent av det menneskeskapte utslippet av CO2-ekvivalenter fra betong. Betong har et relativt høyt karbonavtrykk forbundet med produksjon og utgjør ofte rundt 50 prosent av byggets klimagassutslipp. Hovedråstoffet til betong er sement, der om lag nitti prosent av utslippet av klimagasser fra tradisjonell betong kommer fra produksjonen av dette råstoffet. Utslippet fra sementproduksjonen stammer fra spalting av kalksteinen og fra brenselet som benyttes i den kjemiske prosessen, der CO2 frigjøres fra de gamle skalldyrene som i sin tid dannet kalksteinen.

[img id="1"]

Utslippet fra den samlede sementproduksjonen på verdensbasis kommer fra tre hovedkilder: 50 prosent fra kalsinering av kalkstein, 40 prosent fra termisk energi og 10 prosent fra mekanisk energi i produksjonen. På det norske markedet benyttes det i dag betongtyper med langt lavere utslipp enn det globale gjennomsnittet. Årsaken er bruk av nye sementtyper og utstrakt bruk av nye energikilder.

Hva er hovedutfordringen?

Hovedutfordringen knyttet til klima hos betongindustrien er selve utslippet fra sementproduksjon. Det vises også til at levetidsbetraktninger vil være et viktig tema i betraktning av bærekraftige betongkonstruksjoner, siden forlenget levetid gir mindre forbruk av materialer og ressurser. Levetiden til betongkonstruksjoner må ses i sammenheng med hvor og hvordan den blir benyttet, samt dens dimensjonerende levetid og betongens nedbrytningsmekanismer.

Tiltakene fra næringen

For å nå målet om å levere klimanøytral betong har mur- og betongbransjen miljøperspektivet høyt på agendaen, med en langsiktig strategi og mange industriprosjekter. Næringen mener selv at dette arbeidet er avgjørende for at byggenæringen skal kunne gå i en mer bærekraftig retning.

I 2012 etablerte betongbransjen en miljøhandlingsplan der industrien kontinuerlig skal arbeide med å dokumentere betongens miljøegenskaper og utvikle nye løsninger og metoder.

Industrien har store forventningene til dette arbeidet som ytterligere oppskaleres gjennom det nye bærekraftprogrammet som er kalt «Betongløftet»

Forventningene fra bransjen til Betongløftet er at man gjennom forbildeprosjekter skal vise veien fram til en klimanøytral betong som utnytter nye industrialiserte prosesser for å redusere kostnader. De mener det er like viktig å sikre riktig og framtidsrettet kompetanse i alle ledd, som å sikrer videreutvikling i bransjen.

Betongløftet er etablert med et sett temaer innen bærekraft som det nå jobbes målrettet med i fellesskap, deriblant forbedrede miljøegenskaper, industrialisert gjenbruk, utnyttelse av termisk masse, CO2-fangst og produktivitetsfremmende tiltak.

For å endre CO2-utslippet i praktisk anvendt betong, arbeider industrien med nye bindemidler og nye betongsammensetninger.

Rent byggeteknisk arbeider man med utnyttelsen av betongens termiske masseegenskaper. Ved rett bruk av betong kan man utnytte betongens varmelagringsevne, noe som gir redusert energiforbruk i bygninger ved blant annet at kjølebehovet i kontorbygg blir sterkt redusert, eller bortfaller helt. Samlet gir dette et praktisk lavere klimautslipp knyttet til drift av bygget.

Mennesker videreutvikler heldigvis kontinuerlig sin kunnskap på sammen måte som kunnskap kontinuerlig endrer mennesker

Sementindustrien arbeider også med å benytte alternativ brensel i tillegg til CO2-fangst. I dag benyttes en lang rekke avfallsstrømmer som erstatning for fossile brensler og målet er å erstatte det meste med alternativ brensel herunder biobrensel.

Den europeiske sementindustrien samarbeider om utviklingen av metoder for effektiv CO2-fangst, og pilotprosjektet for dette er lagt til Norcems fabrikk i Brevik i Telemark. Der er det gjort en systematisk utprøving av ulike fangstteknologier de siste par årene. Målet er å kunne starte bygging av et fullskala fangstanlegg i løpet av 2019. Etter hvert som produksjonsanlegget er innkjørt, vil dette bidra til at betong er klimanøytral innen målet i 2030.

Daglig leder Jan Eldegard Hjelle i Byggutengrenser ser positivt på framtiden, og mener at når betongen blir klimanøytral innen 2030 vil dette påvirke valget av byggeprodukter på andre måter enn i dag.

– Betongbransjen fokuserer sterkt på tiltak som reduserer klimagassutslippene fra bygg og anlegg og målet er helt klart å nå en såkalt klimanøytral betong. Med en slik forutsetning er det svært viktig for oss å ikke glemme de andre oppgavene, som økt industrialisering og produktivitet, og sikring av seriøsitet gjennom kontinuerlig arbeid med kompetansebygging på alle nivåer.

Eldegard Hjelle mener Norge har rik tilgang på mineralske ressurser, men at vi hver eneste dag må forbedre måten vi utnytter disse råstoffene.

– Vi må finne nye råstoffer, sikre bærekraftig drift og ikke minst gjøre grep i logistikken og utnytte kortreiste ressurser. Dette er viktig for betong og grunnlaget for mange andre industrier i Norge, seier han.

– Når vi får tilgang til den nye betongen vil dette også endre oppfatningene og bruksområdene til dette produktet. Mennesker videreutvikler heldigvis kontinuerlig sin kunnskap på sammen måte som kunnskap kontinuerlig endrer mennesker. Det er dette jeg mener er drivkraften for å se lyst på framtiden, sier han.

[factbox id="1"]

Betong opptar CO2 fra luften

Mange vet ikke at betong opptar CO2 fra luften. Denne naturlige prosessen, som kalles karbonatisering, er godt dokumentert og har vært kjent i over 100 år. I takt med økt oppmerksomhet om miljøspørsmål generelt, og CO2-utslipp spesielt, har det særlig de siste 10-15 årene vært et økende fokus på CO2-opptak fra karbonatisering. Det er imidlertid reist spørsmål om hvordan opptaket av CO2 kan inkluderes i miljødokumentasjon av betong- og betongprodukter. Industrien har i en tid jobbet med å dokumentere betongens evne til å oppta CO2 fra luften og hvilke regler som skal gjelde for beregning av netto klimagassutslipp fra bygg. I en ny utgave av regler for utarbeidelse av EPD (miljødeklarasjoner) for betong, er effekten av karbonatisering medtatt.

En rapport utarbeidet av SINTEF Byggforsk og Østfoldforskning på oppdrag fra Norsk Betongforening (NBs rapport nr 4), konkluderer med at det totale opptaket av CO2 per år i norske betongkonstruksjoner er ca 165 000 tonn. Betongkonstruksjoner har en antatt brukstid på 100 år, og det beregnes i tillegg CO2 opptak i knuste materialer i 100 år etter riving eller endt brukstid. Uten at det gjøres spesielle tiltak vil ca 15 prosent av utslippene fra årlig sementforbruk blir tatt opp igjen i betong i den beregnede levetiden i modellen. Industrien ser nå på tiltak for å øke dette CO2 opptaket – spesielt knyttet til opptak i knuste masser.

Regelverk og retningslinjer

Standard Norge jobber nå med utarbeidelse av en ny norsk standard for klimagassberegninger for bygg. Den nye NS 3720 vil gi felles regler for hvordan utslipp fra både bygging og drift skal medtas når nye verktøy for miljøberegninger skal utvikles. Fram til nå er det i hovedsak Statsbyggs verktøy kalt www.klimagassregnskap.no som er blitt benyttet og mange ser fram til en felles norsk standard. Dette vil også være et godt grunnlag for å ytterligere forbedre miljøklassifiseringssystemet BREEAM NOR som i dag er dominerende innen bygg.

Lavkarbonbetong

Lavkarbonbetong blir mye benyttet av byggherrer som et viktig tiltak for å redusere utslipp fra materialbruk. Lavkarbonbetong er et begrep som har oppstått i byggenæringen med ønske om å gjøre betongen mer miljøvennlig med lavere klimagassutslipp. Lavkarbonbetong er klassifisert etter definisjoner med grenseverdier for deklarerte klimagassutslipp, som har sammenheng med kombinasjoner av fasthetsklasser og bestandighetsklasser. Lavkarbon A er den strengeste klassen, krever som regel bruk av spesielle tiltak og er i dag ikke mulig å levere fra alle betongfabrikker i hele landet uten at transportavstander øker. Lavkarbon B kan som regel oppnås med ordinære resepttekniske tiltak på de fleste betongfabrikker.

Unngå «lavkarbonbetong-fella»

Til tross for at lavkarbonbetong benyttes mye, advarer Norsk betongforening utbyggere om å gå i det de kaller lavkarbonbetong-fella. Foreningen har utarbeidet en egen publikasjon (NB37,) som definerer lavkarbonbetong i ulike klasser. Selv om bransjen er i stand til å produsere betong med lavere utslipp enn det som fremgår i publikasjonen, advarer de mot et ensidig fokus på lavest mulig utslipp pr. m3 betong. Foreningen mener at andre forhold kan ha minst like stor betydning for den totale miljøbelastningen av en konstruksjon. Deres råd er at man velger betong med både god bestandighet og gode miljøegenskaper.

Betong er blant veldig få produkter som prosjekteres med levetider på mellom 50 og 100 år. En konstruksjon kan stå uten vedlikehold i 100 år og vil med dette kunne være mer miljøvennlig enn betong med lavere utslipp pr m3 men som er beregnet for kortere levetid. Betong kan gis høyere styrke og selv med noe høyere utslipp pr m3 eller tonn, vil besparelser i materialforbruk pr m2 ferdig bygg gi et totalt lavere utslipp. Et ensidig fokus på bruk av lavkarbonbetong vil kunne påvirke herdeprosessen, og dermed kunne øke byggetid og/eller gi mer energibruk for oppvarming av konstruksjonen i herdefasen.

Dette viser tydelig at de mest miljøvennlige løsningene finner man med bruk av tverrfaglige team der konstruktører, miljørådgivere og økonomer samarbeider for å nå målet om bærekraftige bygg og anlegg.

– Å prosjektere og bygge bærekraftig er utfordrende, sier Eldegard Hjelle

Han mener at dette krever at deltakerne i prosjektene evner å tenke tverrfaglig. Dette gjelder både for oss som leverandører, også de utførende, prosjekterende og byggherrer.

– I mange prosjekter er en vanlig kommentar «vi kunne kommet mye lenger om vi hadde blitt tatt med på råd tidligere i prosessen». La oss gjøre det, sier han.

GRØNNE TAK/16. november 2018

Grønne tak er på fremmarsj i byene

– Grønne tak er ikke bare en ting, slik mange kanskje ser for seg. Når folk hører dette begrepet, tenker man seg gjerne et tradisjonelt torvtak. Men det er altså mye mer enn som så, og grønne tak er på fremmarsj. I Oslo jobbes det med en egen strategi for slike tak. Les hele saken

ENERGIEFFEKTIVISERING/16. november 2018

Jakter videre på ideer som kan knekke milliardkoden

Enova anslår at det årlige markedet for lønnsomme energitiltak i bygningsmassen er på flere milliarder kroner. Likevel går det for tregt med energieffektiviseringen. Statsforetaket har allerede støttet 8 ulike forretningskonsept som kan få fart på utviklingen med til sammen 6,4 millioner kroner. Nå er en ny konkurranse ute. Les hele saken

Til toppen