BIM på byggeplassen: – Det fløt som en stille elv
(Foto: Trond Isaksen / Statsbygg)

BIM på byggeplassen: – Det fløt som en stille elv

1. mai sto den nye Kunst- og designhøgskolen ferdig i Bergen, ni måneder før formell overtagelse. Statsbygg bygget på BIM og Lean-metodikk. – Det må vi gjøre mer av, konkluderer prosjektsjef Hans Thomas Holm.

  • BIM
Motta nyhetsbrev fra Fremtidens Byggenæring

«Bruken av Lean har hevet kvaliteten på prosjektunderlaget. Statsbyggs driftsorganisasjon har kunnet ta over bygget fra første dag. Prosjektsjef Hans Thomas Holm i Statsbygg har ledet prosjektet», heter det blant annet i juryens begrunnelse for å tildele Holm Bygg21s «Beste Praksis»-hammer for «måten han setter standard for beste praksis i prosess og bruk av Lean».

Bygget er ferdigstilt i en jevn rytme, jevn flyt, steg for steg, mener juryen videre. Holm selv drar det enda lenger:

– Når vi prosjekter og planlegger ser vi for oss god flyt, lik en elv som renner stille forbi. Det fikk vi til denne gangen. Vi hadde et veldig godt kjerneteam i prosjektet, og det var viktig å skape en felles kultur. Vi la ikke vekt på måleparameter og KPIer, men jobbet heller med en felles tenke- og væremåte. Vår evne til å se hvordan ting henger sammen ble en nøkkelfaktor.

Gav god oppdrift

Testing av tekniske systemer startet allerede halvannet år før bygget sto ferdig. Testingen har vært systematisk; teoretisk og praktisk. Ved å delta systematisk på testingene, fikk også brukerne og driftspersonalet en fortløpende opplæring i bruk av de tekniske anleggene. Aktiv bruk av dynamisk og involverende planlegging har gitt transparens, konsistens, disiplin og lojalitet til prosjektet, mener Holm.

BIM-kioskene var et grep for å gjøre prosjektet bedre tilgjengelig for alle som jobbet på byggeplassen. Da hadde de all informasjon tilgjengelig.

- Hans Thomas Holm

Prosjektet er tuftet både på Lean-metodikken og det digitale modellverktøyet BIM. Aktørene fikk en fin synergieffekt av å bruke begge deler, mener Holm. Kommunikasjon mellom de ulike disiplinene ble prioritert høyt, både i planleggings- og byggefasen. Blant annet fikk alle på byggeplassen tilgang til 3D-modellen av den nye høyskolen.

– BIM-kioskene var et grep for å gjøre prosjektet bedre tilgjengelig for håndverkere og alle andre som jobbet på byggeplassen. Vi gjorde 3D-modellen tilgjengelig på seks PC-stasjoner med hjul. Da hadde de all informasjon tilgjengelig der de utførte arbeidet; tegninger, høyde, bredde, volum, farger, kvaliteter og så videre.

– Vi planla testing av funksjonalitet i det fysiske bygget før åpning, men i tillegg vi la opp til tørrtrening over bordet allerede halvannet år før åpning. For eksempel snakket vi oss gjennom lysstyring. Det viste seg at systemet entreprenøren hadde sett seg ut ikke snakker digitalt med automatiseringen i bygget. Da innså vi at vi var i ferd med å montere noe som senere ikke ville fungere. Vi sparte altså mye tid og frustrasjoner ved å gjøre ulike deler av bygget testbart – område for område – etter hvert som de ble ferdige.

Aktiv bruk av dynamisk og involverende planlegging har gitt transparens, konsistens, disiplin og lojalitet til prosjektet, mener prosjektsjef Hans Thomas Holm i Statsbygg. Foto: Susanne Alvestad Finnes

Bedre stykkevis og delt

Hos arkitekt- og designfirmaet Snøhetta hadde seniorarkitekt og prosjektleder Astrid Renata Van Veen ansvaret for å sy alt sammen:

– Vi er svært fornøyd med resultatet. Utfordringen for oss arkitekter er at prosjektene er blitt svært komplekse. Det er veldig mye informasjon som skal håndteres. Dessuten kommer det ofte mennesker inn som representerer et viktig fag, men som samtidig kun utgjør en liten del av hele byggeprosjektet. Vi er helt avhengig av at de kommer inn på riktig tidspunkt. Hvis ikke, blir informasjonen feil. Lean og BIM har hjulpet oss godt med å samle riktig informasjon til riktig tid. Vi har jobbet tverrfaglig, med stor grad av transparens. Vi har jobbet i den samme 3D-modellen, og vi har vært samlokalisert og snakket mye sammen.

– Vi delte opp den veldig komplekse materien som et bygg er, i bitte små biter. Vi hadde dermed alle sammen en mulighet til å forstå den tverrfaglige informasjonsflyten. Kombinasjonen av små, håndterbare biter – og at vi kunne kommunisere i samme modell – gjorde at vi fikk opp kvaliteten på bygget. Vi pratet samme språk, noe som kanskje virker selvfølgelig for utenforstående, men sånn er det ikke nødvendigvis med så mange aktører fra så ulike displiner involvert. I dette prosjektet visste vi når de ulike delene kom.

Vi har levert et bygg med få feil, få avvik og høy produktivitet. Potensialet er enormt.

- Hans Thomas Holm

– Transparensen kan kanskje oppleves som ubehagelig i begynnelsen. Det blir vanskelig å snike seg unna. Men vi er alle enige om at dette var både faglig og personlig tilfredsstillende. I tillegg til at vi fikk et veldig flott sluttprodukt. Det har gått fra å være et virtuelt til et reellt bygg. På byggeplassen hadde alle tilgang til det virtuelle prosjektet mens de bygget. Det var veldig nyttig. Kommunikasjonen mellom de som bygger og de som tegner og prosjekterer er ofte ikke god nok. Vi er med andre ord i ferd med å viske ut noen skiller der. Det høres ut som om vi allerede er i mål, men det er vi ikke. Dette er et tankesett som det vil ta tid å ta til seg.

Rom for forbedringer

Van Veen mener næringen er overmoden for denne type nytenking.

– Alle som har vært i et prosjekteringsmøte vet hvordan det ser ut: Folk sitter med laptopen sin og svarer på mail og gjør andre ting, og ingen er 100 prosent til stede. Vi strever med å finne felles incentiver for å levere til det samme produktet. I dette prosjektet ønsket vi konsensus om at når vi er på Snøhetta, så er vi der på vegne av det prosjektet vi har felles. Det er helt greit at vi jobber med andre ting, så vi ikke sløser med tiden vår. Men vi skulle alltid være tilgjengelig for de spørsmål som dukker opp. Dette var så vellykket at vi i Snøhetta har bestemt oss for å gå videre med denne tankemåten. Dette er fremtiden.

Hos arkitekt- og designfirmaet Snøhetta hadde seniorarkitekt og prosjektleder Astrid Renata Van Veen ansvaret for å sy alt sammen. Foto: Susanne Alvestad Finnes

Så om dere kunne gjort dette prosjektet på nytt, hva ville dere gjort annerledes?

– Neste gang skal vi jobbe enda mer med å kommunisere at vi jobber veldig annerledes. Det er lett å undervurdere hvor høy terskelen er for å forstå tankegangen. Når aktører ikke forstår hvordan vi tenker, frarøver vi dem muligheten til å komme med et optimalt produkt. Folk har vært flinke til å være ærlige om sine erfaringer, og kanskje spesielt de utførende. De har hatt færre muligheter til å bli skikkelig husvarme. Fremover trenger vi nok også andre kontraktsmodeller. Vi trenger alle nye incentiver til å tjene penger, konkluderer Van Veen.

– Vi har levert et bygg med få feil, få avvik og høy produktivitet. Potensialet er enormt. Vi hadde kontrakt med totalt 11 entreprenører. Syv av dem var med de siste 18 månedene. Blant disse syv ville jeg nok engasjert deres underentreprenører og leverandører vesentlig tidligere, om jeg kunne gjort dette igjen. Da hadde vi i større grad sikret oss riktig informasjon, slik at vi hadde fått en riktigere prosjektering tidligere, sier Holm hos Statsbygg.

– Vi ville også startet systematisk ferdigstillelse enda tidligere. Å få bygget funksjonelt ferdig i tide, påvirker alle aktører positivt.

BÆREKRAFT/25. mai 2018

Stor interesse for mer kunnskap om bærekraftig bygg

Nordens største møtested for bærekraftig bygg og arkitektur kommer for første gang til Oslo i oktober. Danskene bak møtestedet har blitt godt mottatt med mange henvendelser fra interesserte utstillere, og har oppstartet samarbeid med blant andre Bellona, OREEC og Omsorgsbygg. Les hele saken

BYUTVIKLING/25. mai 2018

Fra sentrumsdød til sentrumsglød

Kullkranbrua løfter den slitne havna i Aarhus. Den nedlagte flyplassen huser et kunst- og kultursenter. Den tomme butikken har blitt pop-up-shop, verksted, drivhus og grendehus. Torsdag 31. mai åpner DOGA to store utstillinger som viser hvordan vi kan ta i bruk byenes ressurser på nye måter og skape nytt liv i tomme lokaler. Les hele saken

Til toppen