Brent, bombet, bortglemt - og atter et prestisjebygg

Brent, bombet, bortglemt - og atter et prestisjebygg

I 1945 vaiet det sovjetiske flagget over et krigsherjet Reichstagsgebäude. I dag er den tyske Riksdagsbygningen i Berlin verdens mest besøkte parlament. Fra å være et symbol på politisk ondskap, er prestisjebygget gjenreist som et grønt og innovativt mesterstykke.

Motta nyhetsbrev fra Fremtidens Byggenæring

- Vår transformasjon av Riksdagen er forankret i fire relaterte saker: Forbundsdagens betydning som et demokratisk forum, en forståelse av historien, en forpliktelse overfor offentlig tilgjengelighet og en streng miljømessig agenda, erindrer den engelske arkitekten Norman Foster i bokverket “Foster 40” – en såkalt monografi med 40 utvalgte prosjekter utført av Foster + Partners.

Den nye riksdagsbygningen er blitt et kompromiss, noe som står i stil med byggets lange historie. Mindre enn et år etter gjenforeningen av Tyskland 3. oktober 1990 vedtok Bundestag etter en opprivende debatt og med kun et lite flertall at regjering og parlament skulle flytte tilbake til Berlin. I 1992 vant Norman Foster en designkonkurranse om gjenreisningen av Riksdagen. Vinnerkonseptet ble svært ulikt det som til slutt ble avduket i 1999. Det er som å lese den like kaotiske opprinnelsen bygget hadde, mer enn hundre år tidligere.

[factbox id="1"]

Bygget etter innfallsmetoden

Spetakkel er nemlig den historiske normen for Riksdagen (heretter forkortelse for den nye riksdagsbygningen). Symbolbygget var kontroversielt allerede før det ble reist, helt tilbake til 1871 – da en designkonkurranse for bygget i ble annonsert med tanke på et område i Berlin eid av den preussiske greven Raczynski, som nektet å selge. Først i 1884 vant arkitekten Paul Wallot konkurransen med sitt neoklassiske design, men tegningene ble stadig endret - som regel etter innfallsmetoden – av de tre tyske keiserne Wilhelm I, Friedrich III (som styrte kun 99 dager) og Wilhelm II, før bygningen ble endelig ferdig i 1894.

Mange eksperter mente bygget var blitt vulgært, særlig planene om å bruke inskripsjonen "Dem Deutsche Volke» ( «til det tyske folk") på hovedgavlen. Inskripsjonen ble ikke satt inn før i 1916, som et patriotisk symbol under første verdenskrig.

Brent, bombet og glemt

Siden har bygget fungert og fått juling som det symbolbygget det er: Brannen i 1933 ble angivelig stiftet av en nederlandsk kommunist, noe som veldig forenklet bidro til at Adolf Hitler kunne gripe makten. Og med nazistenes nederlag i 1945 benyttet sovjetiske soldater det utbombede bygget for propaganda etter erobringen av byen. Siden ble bygget en skamplett, et symbol for et Tyskland som ikke lenger eksisterte, delt og stykket opp under den kalde krigen.

Det var med en slik historie Norman Foster fikk ansvaret for gjenreisningen. Den engelske arktekten vant konkurransen med et design der en baldakin i stål og glass dekker den opprinnelige strukturen og strekker seg nordover å få kontakt med elven Spree. Men slik ble det selvsagt ikke til slutt. Allerede i andre runde av designkonkurransen ble finalistene bedt om å redusere kostnadene.

- Nesten hver eneste beslutning om designet fikk en slags politisk betydning, rekapitulerer journalist David Douglass-Jaimes i nettidsskriftet ArchDaily. Politikerne fikk også presset inn den ikoniske glasskuppelen, som ikke eksisterte i Fosters design.

Åpenhet, innsyn og energioverskudd

Foster besluttet å gjeninnføre kuppelen, som ble alvorlig skadet under andre verdenskrig og fjernet i 1954. Foster selv oppsummerer den kronglete prosessen diplomatisk, i Architectural Record juli 1999:

- Ikke noe annet land i verden kunne håndtert et prosjekt av en slik nasjonal betydning med en slik overbevisning og mot.

Gjennom sine 300 kvadratmeter med solceller og andre grønne energikilder, genererer Riksdagen mer energi enn det bruker. Over debattkammeret utgjør kuppelen bygningens midtpunkt. Den veier 1 200 tonn, er kledd i 3000 kvadratmeter laminert sikkerhetsglass, og hviler på 12 søyler. En membran reflekterer dagslys inn i kammeret, og sørger samtidig for naturlig ventilering gjennom å trekke varm luft ut.

Gangveier i spiral leder oppover i kuppelen, som lar publikum se politikere debattere under. Kuppelen dermed blitt en moderne tolkning, som uttrykker åpenhet i tyske demokratiet.

GRØNNE TAK/16. november 2018

Grønne tak er på fremmarsj i byene

– Grønne tak er ikke bare en ting, slik mange kanskje ser for seg. Når folk hører dette begrepet, tenker man seg gjerne et tradisjonelt torvtak. Men det er altså mye mer enn som så, og grønne tak er på fremmarsj. I Oslo jobbes det med en egen strategi for slike tak. Les hele saken

ENERGIEFFEKTIVISERING/16. november 2018

Jakter videre på ideer som kan knekke milliardkoden

Enova anslår at det årlige markedet for lønnsomme energitiltak i bygningsmassen er på flere milliarder kroner. Likevel går det for tregt med energieffektiviseringen. Statsforetaket har allerede støttet 8 ulike forretningskonsept som kan få fart på utviklingen med til sammen 6,4 millioner kroner. Nå er en ny konkurranse ute. Les hele saken

Til toppen