Bruk stål med god klima-samvittighet

- Stål er kommet for å bli, og vi kommer ikke med det første å slutte med det selv om man kunne tenke seg at å bygge bare i tre ville vært fantastisk. Men det er da viktig, om man først skal bruke stål, at man er bevisst på hvilke valg man gjør.

Motta nyhetsbrev fra Fremtidens Byggenæring

DET SIER Asbjørg Næss, rådgiver i Civitas, hvor hun arbeider med miljørådgivning i byggeprosjekter. Hun er også er en av de faste bloggere på FutureBuilt sine nettsider hvor hun nylig tok opp et tema som opptar henne. Hun ønsker å sette fokus på suksesskriterier for lave klimautslipp fra stål i bygg.

- Jeg opplever ikke at bransjen er så bevisst på dette. De erfaringene jeg har gjort meg, er ting som jeg tror at ikke bransjen nødvendigvis har et bevisst forhold til, sier Næss til Fremtidens Byggenæring.

Hun påpeker at både kvalitet på stålet og mengden har stor klimabetydning, og spesielt hvor mye som er malmbasert kontra resirkulert.

- Jeg tror at bevisstheten er ganske lav. Både på forskjellen klimamessig mellom malmbasert stål og resirkulert stål, og hva som kan leveres som resirkulert. Det jeg ønsker å sette fokus på, er sammenhengen mellom hva slags konstruksjon du velger og hvilke resirkuleringsandeler som er mulig, sier hun.

TVERRFAGLIG SAMARBEID

Prosjektet Klimagassregnskapet.no ble ledet av Civitas på oppdrag for Statsbygg, som viser til at hele 40 prosent av verdens klimagassutslipp og energibruk kommer fra byggenæringen, byggesektoren og bruk av bygg. Klimagassregnskapet.no blir brukt aktivt i alle prosjekter Næss er involvert i.

- Vi ser på helheten på å gjøre de riktige grepene, og ha en dialog med de som har ansvaret i prosjektet. Også handler det om å diskutere mulighetene sammen med arkitekten, og så sette konkrete krav i bestillingen av de forskjellige komponentene i entreprisene. Videre må man jobbe med entreprenøren og få den til å ha dialog med stålbransjen når det kommer til leveransene slik at man får det man faktisk har bestilt, forklarer hun.

SAMARBEID OG MILJØ

Det satses mye på å redusere klimagassutslippene, og ved å gjøre denne jobben grundig, kan det bety store besparelser for miljøet.

- Det er snakk om veldig store besparelser rent klimamessig. Derfor er det mye å hente på å gjøre dette arbeidet riktig. Og det er helt avgjørende dersom man har en stålkonstruksjon og samtidig vil være et miljøbygg med en grønn profil.

Næss anbefaler i sin blogg det tverrfaglige samarbeid mellom arkitekt, RIB og miljørådgiver tidlig i prosjekteringsfasen. Hun er også opptatt av differensierte krav til resirkuleringsandel for stål, og riktig tolkning av dokumentasjon fra stålprodusentene.

- Det kreves kunnskap, men stålbransjen sitter på den kunnskapen. Så det kreves at man er aktiv, stiller krav, og spør og graver litt, sier Næss, som også understreker viktigheten av at kunden setter seg inn i hvordan utregningene av klimagassbesparelsene egentlig er gjort.

SE PÅ UTREGNINGENE

- Når stålbransjen omtaler resirkuleringsandel, så omtaler de gjerne en høyere andel enn det som faktisk er brukt i produksjonen av stålet fordi de ser på at når bygget en gang blir revet, så vil det gå til resirkulering. De tar resirkuleringen til inntekt allerede når de bygger det. Det er ikke feil, men det er bare en annen måte å regne på. Men i klimagassregnskapet må man regne på alle materialer likt, også må man velge å sette grensene et sted for hva man faktisk regner på, sier Næss.

Hun kan tenke seg hvorfor stålbransjen er spesielt interessert i å beregne besparelsen for de resirkulerte stålet allerede når bygges settes opp.

- Kanskje i forhold til konkurransen med betong. Det er jo et fortrinn med stål at man kan gjenvinne og resirkulere det når man en gang river bygget. Og det er ikke i like grad mulig med betong. Derfor er det viktig at kunden får vite hvordan man har regnet, slik at man ikke sammenligner epler og pærer når man begynner å jobbe med å sammenligne prosjekter.

- Det handler ikke om at det er riktig eller galt, men at man som kunde må vite hva man har med å gjøre. Og den bevisstheten har jeg opplevd at ikke er så stor da, avslutter hun til Fremtidens Byggenæring.

BELYSNING/23. februar 2018

Faglig ekspertise på lys må inn allerede i forprosjektet

– Det er viktig at de som skal planlegge belysningen i et bygge- eller oppussingsprosjekt kommer inn så tidlig som mulig i prosessen. Aller helst i forprosjektet. Riktig lys er en forutsetning for at de som skal bruke arealene, vil trives og være produktive der. Planlegging av et lysanlegg handler om å ta hensyn til brukernes behov samtidig som det skal utgjøre en helhet både funksjonelt og estetisk. Belysningen utgjør i tillegg ca. 20% av det totale energibruket i et kontorbygg så sparepotensialet er stort. Les hele saken

Til toppen