- De bør ta seg en iskald pils i byggenæringen

- De bør ta seg en iskald pils i byggenæringen

Nye bygg er tette og krever lite energi. Gjerrigheten kan imidlertid gi grobunn for fuktskader, mener ekspertene. Det blir en kamp mot overskuddsfukt og klassisk kondens, svært lik den du ser på pilsglasset en varm sommerkveld.

Motta nyhetsbrev fra Fremtidens Byggenæring

Vi er blitt gode på energisparing her i landet, men i byggenæringen er vi ikke like gode på kunnskapen om konsekvensene av den gjerrigheten, mener fukt- og dreneringstekniker Steinar Ekholdt i Isodren Norge (Fukt- & Dreneringsteknikk AS).

– Vi bruker mye tette materialer uten alltid å tenke over hvor de plasseres i konstruksjonen. I prinsippet kan du fint bo i en plastpose, hvis ventilasjonsanlegget fungerer. Det bak plastfolien må imidlertid kunne puste ut. Innover er det ikke så farlig. Der varm og kald luft møtes, der kondenseres fuktigheten. Dette dreier seg om vann i gassform. Tenk på et iskaldt ølglass på en varm sommerkveld. Hva er det som skjer på yttersiden av glasset? Det dugger.

I bygg er det viktig at punktet der vann i gassform går tilbake til flytende form ligger utenfor bygget, eller at det er drenasje for det vannet, forteller Ekholdt. Tettheten til materialene utover i konstruksjonen avtar, slik at det ikke samles opp inne i konstruksjonen over tid.

[img id="1"]

– Flere i byggebransjen bør ta seg en pils en sommerdag. Da ser du kondens i praksis, på ølglasset. Med en metertykk vegg må vi øke luftlaget mellom vindsperre og kledning. Holder du deg til gammel standard på luftlaget får du mye fukt i vindsperren, samt at fukttrykket avtar så drastisk at du ikke får kondensen til å trekke gjennom. Da risikerer du at den råtner. De samme fukttekniske lover vil gjelde konstruksjoner under bakkenivå, i tillegg til at vi må håndtere vann i flytende form. Vi må altså drenere. Kunnskapen for konstruksjoner nedgravd i bakken er nok mer fraværende i bransjen en konstruksjoner over bakkenivå.

Finner flere fuktproblemer i nye bygg

Hos konsulentselskapet Mycoteam ser de også økende problemer med fukt, basert på rundt 34 000 befaringer over de siste tretti år.

– Folk tror vi lever av gamle kirker og antikvariske bygårder, men det er ikke tilfelle. Vi har mest jobb på nye eller nyere bygg. Alle gamle bygårder og murhus har fungert rimelig bra fra 1898 til 1990 eller 2000, erklærer daglig leder Kolbjørn Mohn Jenssen. Da ble de energieffektivisert – og fikk nye typer skader.

– Vinduer ble skiftet, skummet, ventiler tettet – og så begynte det å mugge. Det er en katastrofe. I en moderne bolig er selvfølgelig ventilasjonen på plass. Men den må virke. Bygget er pottetett, og du har stålkontroll på energibruken, men du er helt avhengig av at ventilasjonen fungerer og at systemet er driftet skikkelig. Går ikke dette på skinner, må du skifte og rehabilitere, og da er spørsmålet om du tjener så mye på energisparingen i livsløpet.

[img id="2"]

Mohn Jenssen har sett boligeiere forverre fuktproblemene selv, av bekvemmelighetshensyn.

– Enkelte synes ventilasjonen bråker, så de skrur den av eller ned. Det kan gi fuktproblemer. Eller om den får gå kontinuerlig, kan det fort bli tørt og støvete inne. Disse problemene fantes ikke tidligere.

Det slurves også i byggenæringen, ifølge Mohn Jenssen.

– Alle vet at det er smart å bygge hus under tak, men de færreste gjør det. I 1950 brukte betongen seks til åtte måneder på å tørke, og i dag gjelder akkurat det samme. Men putter du en bunnsvill i veggen som ikke er 10 centimeter, men tretti – som er isolert, tettet med plast, får du ikke naturlig drahjelp. Da trenger du bedre kontroll på byggfukt og byggeprosessen.

Trond Bøhlerengen, seniorforsker i Sintef Byggforsk, etterlyser også bedre kontroll av fukt i materialer.

– Det er viktigere enn før at du får tørket materialene dine tilstrekkelig, før du isolerer og lukker konstruksjonene. Vi er faktisk også helt avhengig av kontrollmålinger. Det var ikke vanlig før, men det er eneste måten du kan kontrollere det på. Du må rett og slett ta noen stikkprøver av fuktigheten i sårbare materialer, før du bygger det inn.

Anbefaler fortsatt tette bygg

Bøhlerengen er imidlertid ikke overbevist om at dagens nybygg er for tette, eller at denne byggemetoden isolert sett øker risikoen for fuktproblemer. Tvert imot.

[img id="3"]

– Vi anbefaler å bygge så tett som mulig, slik at du ikke får ukontrollert luftlekkasje – verken utenfra og inn, eller motsatt. Hvis du ikke har kontroll med det, risikerer du både dårlig isolering og fuktproblemer. Det som kan skje når det er vinter her i Norge, er at fuktig, varm luft som lekker ut mot kald side kjøles ned, med fare for kondensering. Da får vi ukontrollert oppfukting. Det kan i verste fall skape grobunn for mugg og sopp. Den risikoen ønsker vi å minimalisere. Derfor ønsker vi så tette vegger som mulig, for å hindre luftlekkasje innenfra.

– Noen ganger bygger vi med materialer som er for våte, eller for fuktige. Og det er noe vi har slitt med i alle år. Forskjellen nå, med stadig strengere krav til varmeisolering, er at vi isolerer for å redusere varmetapet, og når det da går mindre varme ut av bygget, mot kald side, så får vi ikke den samme hjelpen av varmetapet til å tørke fuktigheten.

Det er ikke vanskelig å løse, mener Bøhlerengen. Det betyr bare at vi må bygge med materialer som er tørre nok.

– Det er der problemet ligger. Dette krever mer tid, og tid er dessverre det vi ofte har minst av. I tidligere tider gikk det jo ofte bra med fuktige materialer, fordi varmetapet bidro til å tørke fuktigheten temmelig raskt ut. Slik er det ikke lenger.

Til toppen