Administrerende direktør Stein Hesstvedt leder Malermestrenes Landsforbund, et av forbundene innenfor Byggenæringens Landsforbund i NHO.
Administrerende direktør Stein Hesstvedt leder Malermestrenes Landsforbund, et av forbundene innenfor Byggenæringens Landsforbund i NHO. (Foto: Erik Burås / Studio B13)

De små fagene bør gis bedre muligheter

– Vi har lenge sett med bekymring på utviklingen innenfor byggfagene. De små fagene taper terreng, og vi risikerer å komme i en situasjon der vi ikke lenger har tilstrekkelig byggkompetanse her i landet. Derfor arbeider vi målbevisst for å bedre mulighetene – spesielt for de mindre byggfagene.

  • Byggfag
Motta nyhetsbrev fra Fremtidens Byggenæring

Administrerende direktør Stein Hesstvedt leder Malermestrenes Landsforbund, et av forbundene innenfor Byggenæringens Landsforbund i NHO. Landsforbundet organiserer malermesterbedrifter, og har bred oppslutning i sin bransje. Mange ser nødvendigheten av å organisere seg for å arbeide sammen for sine interesser i en bransje som møter stadig sterkere konkurranse, og der man ikke er sikret samme faglige beskyttelse som for eksempel rørleggere og elektrikere:

Mesterbrev

– Mange innenfor vår bransje, og for så vidt også andre byggefag, tenker i retning av at dem er for lett å etablere seg som næringsdrivende i byggebransjen. Det er tatt til orde for at aksjekapitalen burde vært høyere, og spesielt er det fokus på mesterbrevet. Mange mener at det burde ligge et mesterbrev i hver eneste bedrift som skal gis anledning til å arbeide med overflateteknikk.

  Foto: Erik Burås / Studio B13

– Du sier overflateteknikk, men dere organiserer da malere, gjør dere ikke?

– Joda, sier han med et smil. Men etter flere års diskusjoner internt i bransjen er det bestemt at malerfaget skal endre navn til overflateteknikk, fordi våre medlemsbedrifter jo arbeider med noe annet og langt mer enn maling. Så det offisielle navnet på vårt yrke er nå blitt overflateteknikk, slår han fast.

– Hvordan har kravet om et mesterbrev som bare for næringsdrift blitt mottatt hos myndighetene?

  Foto: Erik Burås / Studio B13

– Foreløpig får vi vel si at det er blitt en blandet mottagelse. Selv om det enkelte steder faktisk er nedfelt i innkjøpsreglene til kommuner og fylkeskommuner, er det et godt stykke igjen før vi kan få på plass et krav om at dette skal ligge til grunn for håndverksbedrifter i fremtiden. Men vi mener altså at dette er et viktig grep for å bevare de mindre byggfagene i fremtiden. Vi har slitt noe med rekrutteringen, og selv om vi akkurat nå om dagen kan se positive utslag, for eksempel ved at det opprettes malerlinje ved Åssiden videregåpende skole i Drammen, har vi også slitt noe i motvind i Oslo. Så det er viktig for oss som bransje, men også som nasjon vil jeg mene, at vi sørger for å stelle oss slik at vi har gode malermesterbedrifter som kan ivareta oppdragene for både offentlig og privat sektor i fremtiden.

Seriøsitet

– Malerbransjen har vært plaget av en del useriøsitet, og det er til og med kommet ut en bok med tittelen «svartmaling»?

– Ja, det har vært en del saker oppe for rettsapparatet som dessverre også omhandler bedrifter innenfor vår bransje. Generelt vil jeg imidlertid understreke at vi i MLF heldigvis har medlemsbedrifter som er opptatt av å drive en seriøs næringsvirksomhet, og det tror jeg gjelder alle bedrifter som er medlemmer av organisasjoner innenfor BNL, eller for den saks skyld hele NHO. Det er ikke her man finner de useriøse bedriftene. Samtidig skal vi altså ikke stikke under en stol at det finnes en del useriøse aktører, og vi har bidratt til å arbeide for å få bukt med dette uvesenet. Det første som vel ble startet innenfor dette arbeidet, var den såkalte «uropatruljen» i Trondheim, der flere aktører innenfor byggebransjen har gått sammen for å identifisere og avsløre useriøs byggevirksomhet, og ivareta arbeidsmiljøbestemmelsene.

  Foto: Erik Burås / Studio B13

– Er ikke dette et offentlig ansvar?

– Jo, og vi skal på ingen måte få inn på det området. Tvert om samarbeider både Uropatruljen og prosjektet «Medbyggerne» i Vestfold med myndighetene for å bidra til at vi får en mer seriøs byggebransje, og at de useriøse bedriftene forsvinner fra markedet, slår Hesstvedt fast.

Anbudsregler

– Hva kan man ellers gjøre for å skape bedre arbeidsforhold for de seriøse bedriftene slik MLF ser det?

– Vi registrerer at enkelte byggherrer, til og med innenfor offentlig sektor, vekter økonomi som nærmest eneste faktor når anbudsregler skal settes opp: Dette er svært ødeleggende etter vårt syn. Vi har sett eksempler på at det har blitt akseptert anbud der det burde ha ringt varselklokker om man hadde foretatt gode oppmålinger av prosjektene, og dannet seg et bilde av hvor omfattende arbeidene er. I enkelte tilfeller har vi faktisk kunnet registrere at anbudsaksepten i grunnen er nødt til å innebære at det skjer en underbetaling av ansatte. Det er mange grunner til at vi ikke kan ha det slik: For det første er det feil i forhold til dem som faktisk skal gjøre jobben. Ofte ser vi at slike prosjekter også er slepphendte med HMS-arbeide og annet. Det henger sammen: De som arbeider useriøst, er ikke opptatt av de ansattes sikkerhet og arbeidsmiljø heller, slår Hesstvedt fast.

  Foto: Erik Burås / Studio B13

– Er dere deprimert som fag og bransje?

– Neida, smiler an avvergende. Men vi er opptatt av å sikre at våre bedrifter også i fremtiden skal kunne verne verdier gjennom sitt arbeide med overflateteknisk innsats, og da betyr det at vi må ha et bevisst forhold til utviklingen i bransjen, og arbeide daglig for et felles mål, nemlig en solid, stabil og seriøs byggebransje, sier han til slutt. 

LANDSKAPSARKITEKTUR/ 7. desember 2018

Studentby med blågrønn ramme

Campus Ås skal få nesten 800 nye studenthybler i massivtre. Swecos rådgivere har vært med på prosjektet fra dag én. – Det er stor stas å få følge et prosjekt helt fra tidlig fase til realisering, sier Swecos landskapsarkitekt Ingrid Fallet. Les hele saken

Til toppen