De ser litt ut som gammer, og ligger nydelig i terrenget. "Data-gammene" i det nye datasenteret i Ballangen har fått en fleksibel og modulær utforming.
De ser litt ut som gammer, og ligger nydelig i terrenget. "Data-gammene" i det nye datasenteret i Ballangen har fått en fleksibel og modulær utforming. (Illustrasjon: HDR Arkitekter / Kolos)

Den grønneste data i verden

Overskudd på billig, fornybar energi. Fibernett i verdensklasse. Ideelt klima til å kjøle ned serverrom. Selvsagt planlegger de verdens største datasenter i Ballangen kommune.

  • Data
Motta nyhetsbrev fra Fremtidens Byggenæring

– Det er et vakkert bygg, og det er godt integrert i naturen. Det skal ikke være skjemmende. Det skal ikke ligge der som et sår i omgivelsene. Vi har gresstak, og vi bruker den lokale historien. Administrasjonsbygget er inspirert av kobber-utvinningen i Ballangen. Det ser litt ut som gammer. Vi kan bygge ut disse «data-gammene» veldig fleksibelt, veldig modulært. Det gjør det også mulig for oss å utvide raskt. Vi starter bygging til våren, og vi skal være operative fra fjerde kvartal 2018, forteller direktør i Kolos, Håvard Lillebo.

Datasenteret kan skaleres opp til én gigawatt. Det er nesten ti ganger så stort som et gjennomsnittlig datasenter i dag. Ideen er tuftet på kundenes ønsker om 100 prosent fornybar kraft. Mange store, internasjonale selskaper har det som et uttalt mål.

Ledergruppen (f.v.): Mark Robinson, Kevin Lemans (HDR), Brian Kowakchuk (HDR), Pål Brun, Daniel Hodges, Sigge Pedersen og Håvard Lillebo sittende i forkant.
Ledergruppen (f.v.): Mark Robinson, Kevin Lemans (HDR), Brian Kowakchuk (HDR), Pål Brun, Daniel Hodges, Sigge Pedersen og Håvard Lillebo sittende i forkant. Bilde: Kolos

– Vi har ikke signert avtaler med kunder ennå. Det må vi vente med, til vi har en åpningsdato. Men interessen er der. Vi er ikke bekymret, for å si det slik. Dette er noe som vil passe inn i profilen til mange selskaper.

Ren og billig strøm

– Fornybar strøm er helt unikt i verdenssammenheng. En gigawatt med fornybar energi – det er ikke mange steder i verden den infrastrukturen er på plass. Norge er det eneste landet i verden som har 100 prosent fornybar energi. Sverige er på andreplass, med 60 prosent, og så kommer en rekke andre land mellom 40 og 50 prosent.

De store, internasjonale selskapene er veldig opptatt av at de skal basere energibruken på fornybar energi. Apple, Google og Facebook har klare mål om å være 100 prosent fornybare.

«Det er folk her som mener dette er for godt til å være sant. Sentralt har de jo snakket om satsing i nordområdet. Her er den. Så får vi håpe Stortinget gjør som de sier – satser på oss her oppe. Nå kan vi gå fra ord til handling.»

- Per Kristian Arntzen

– Vi har kort fortalt det verden etterspør, og det til og med med rabatterte priser. Skal du etablere et datasenter i Europa, må du ut med noe sånt som 12 – 15 cent per kilowatttime for fornybar energi. Her koster den strømmen drøyt 3,5 europeiske cent. I tillegg kommer da fordelen med et kjølig klima, som gir ytterligere gevinst i form av lavere energiforbruk.

– Situasjonen i Nord-Norge er den at vi har noen av de laveste kraftprisene i Europa, og det er allerede 100 prosent fornybar energi i nettet. Problemet her er å transportere nok strøm ut, og at det bygges ut mer produksjon av fornybar kraft. Det er altså en ubalanse mellom tilbud og etterspørsel. Den ubalansen vil fortsette, siden produksjonen vil øke ytterligere. Vi regner med et overskudd på strøm i minst 20 år fremover.

Norsk klima, svensk fiber

– En annen fordel med lokalisering i Ballangen er et ideelt, kaldt klima. I et datasenter har du en operasjonstemperatur på 45 grader. Tradisjonelt sett går mye av kostnadene til kjøling av maskinene. Vi kommer til å bruke en luft-til-luft-løsning, som kan nyttegjøre seg av at gjennomsnittstemperaturen her oppe er 3,8 grader. Vi kan benytte luft-til-luft-kjøling 98 prosent av året. For datasentre er klimaet her helt perfekt.

– For 20 år siden valgte Sverige å konkurranseutsette fibernettet. Den beslutningen er genial. Vi har derfor tilgang på fiber-infrastruktur i verdensklasse. Stort sett alle andre datasentere i Norge sliter med å ha god nok fiber. Vi har det i massevis, sier Håvard Lillebo.
– For 20 år siden valgte Sverige å konkurranseutsette fibernettet. Den beslutningen er genial. Vi har derfor tilgang på fiber-infrastruktur i verdensklasse. Stort sett alle andre datasentere i Norge sliter med å ha god nok fiber. Vi har det i massevis, sier Håvard Lillebo. Illustrasjon: HDR Arkitekter / Kolos

– Den tredje og viktigste årsaken til at vi valgte Ballangen er fibernettet. Området her er tuftet på et norsk-svensk samarbeid i mer enn hundre år. Narvik har jo historisk sett skipet ut malm, og Sverige har et av verdens beste fibernett. De har bygget det helt ned til vårt område – på grunn av dette samarbeidet. For 20 år siden valgte Sverige å konkurranseutsette fibernettet. Den beslutningen er genial. Vi har derfor tilgang på fiber-infrastruktur i verdensklasse. Stort sett alle andre datasentere i Norge sliter med å ha god nok fiber. Vi har det i massevis.

Skaper lokal entusiasme

– Vi er blitt tatt i mot med åpne armer av Ballangen kommune. De har vært utrolig hjelpsomme, og de har lagt ting til rette for oss. Det vil bli store ringvirkninger når senteret er etablert. Hos Facebook i Luleå har du for hver ansatt cirka ti indirekte arbeidsplasser, har de regnet ut. Det blir altså mange fine effekter av å få dette senteret i drift.

Kolos har fått tilgang til store arealer, som de kan skalere på.

Ferdig utbygd, vil datasenteret ha et areal på 600 000 kvm over 4 etasjer.
Ferdig utbygd, vil datasenteret ha et areal på 600 000 kvm over 4 etasjer. Illustrasjon: HDR Arkitekter / Kolos

– Tomten vi har i dag er på 630 000 kvadratmeter. Det er ikke lett å finne så store områder. Men Ballangen kunne levere. Kommunen er også villige til å gi oss tilgang til mer areal, om vi skulle trenge det. Det er ganske få områder i Nord-Norge hvor du kan gjøre det vi gjør.

Ordfører i Ballangen, Per Kristian Arntzen, forteller at det har vært tøffe tider i bergverkskommunen siden utvinningen av nikkel ble avviklet i 2003.

– Det er folk her som mener dette er for godt til å være sant. De vil se dette på plass, før de tør glede seg over det. Vi er en liten kommune, så vi har gått til sentrale myndigheter for å få hjelp til å realisere dette prosjektet. Vi trenger kompetanse, og vi trenger kapital, for å gjøre den jobben vi skal gjøre. Sentralt har de jo snakket om satsing i nordområdet. Her er den. Så får vi håpe Stortinget gjør som de sier – satser på oss her oppe. De har etterlyst konkrete prosjekter. Dette er et konkret prosjekt. Nå kan vi gå fra ord til handling.

GRØNNE TAK/16. november 2018

Grønne tak er på fremmarsj i byene

– Grønne tak er ikke bare en ting, slik mange kanskje ser for seg. Når folk hører dette begrepet, tenker man seg gjerne et tradisjonelt torvtak. Men det er altså mye mer enn som så, og grønne tak er på fremmarsj. I Oslo jobbes det med en egen strategi for slike tak. Les hele saken

ENERGIEFFEKTIVISERING/16. november 2018

Jakter videre på ideer som kan knekke milliardkoden

Enova anslår at det årlige markedet for lønnsomme energitiltak i bygningsmassen er på flere milliarder kroner. Likevel går det for tregt med energieffektiviseringen. Statsforetaket har allerede støttet 8 ulike forretningskonsept som kan få fart på utviklingen med til sammen 6,4 millioner kroner. Nå er en ny konkurranse ute. Les hele saken

Til toppen