I sommer vedtok Oslo bystyre en reguleringsplan for den kommunale tomten Økern torgvei 6 med cirka 900 boliger, en park på 39 daa, ungdomsskole, flerbrukshall og barnehage. Lokalmiljøet har involvert seg sterkt i utviklingen av Økern, og blant annet ønsket seg flere idrettsflater og mer grønt i sitt nærområde.
– Byrådet setter nå i gang en begrenset omreguleringsprosess for å utvide parken. Det er viktig for oss at vi får en bred medvirkningsprosess i det videre arbeidet, og vi vil også at nye idrettsflater blir vurdert i utvidelsen av parken, sier Stove Lorentzen.
Det er ikke hele planen som skal gjøres om. Byrådet ber om en omregulering av felt 3 og 4 på den sørøstre delen tomen for å utvide parken. Utvidelsen skal ikke forsinke bygging av den planlagte ungdomsskolen, flerbrukshallen eller den allerede prosjekterte parken.
– Skolen, flerbrukshallen og parken er sårt tiltrengte tilbud i nærmiljøet og det er viktig for byrådet at dette kommer på plass til planlagt tid, sier byråden.
Ferdigstillelse av skole med flerbrukshall, barnehage og park er planlagt til skolestart 2027.
Naturbaserte løsninger (NBL) for klimatilpasning er anerkjent som et sentralt verktøy for å løse ulike miljømessige og samfunnsmessige utfordringer.
– Naturbaserte løsninger tar utgangspunkt i og utnytter naturens prosesser, slik som infiltrasjon og fordrøyning av vann, men også naturmangfold, forklarer sjefforsker Berit Time i SINTEF.
Dette gjøres for å oppnå ønskede effekter som redusert risiko for oversvømmelser og skader på bygninger og infrastruktur, økt biologisk mangfold, trivsel og rekreasjon og andre økosystemtjenester.
To forskningsprosjekter har banet vei
Forskning utført av SINTEF og ulike samarbeidspartnere har banet vei for økt bruk av NBL som en klimatilpasningsmetode for å håndtere overvann i norske byer og omgivelser. Arbeidet har blant annet resultert i retningslinjer og nye NBL-produkter og konsepter.
Forskningen har blitt gjennomført i to forskningsprosjekter; SFI Klima 2050 (2015–2023) og det nært tilknyttede innovasjonsprosjektet Drensstein (2017–2021).
SINTEF var vertskap og koordinerte SFI Klima 2050, og hadde sammen med NTNU ansvar for forskningen knyttet til overvannshåndtering. Instituttet var også ansvarlig for forskningsaktivitetene i Drensstein-prosjektet, inkludert planlegging av testfeltet, valg av løsninger, oppfølging av målinger, analyse og publisering av resultatene.
Et klart behov
Effekten av klimaendringer på miljøet og økonomien er uomtvistelig, og det er et klart behov for å forstå og iverksette naturbaserte løsninger for å minimere denne effekten.
Utviklingen av kompetanse har hovedsakelig skjedd gjennom Klima 2050 og tilknyttede prosjekter, i nært samarbeid med offentlige og private aktører. SINTEF og NTNU har hatt en pionérrolle i å definere, lede og gjennomføre forskningen.
– Kunnskapsoverføring har også foregått gjennom flere prosjekter med ulike kommuner, der hovedmålet har vært å utvikle praktiske verktøy. Vi har aktivt brukt arbeidsverksteder som en arbeidsmetode for å sikre denne overføringen, forteller Time.
Forskningsresultatene utgjør en solid kunnskapsbase som aktivt har blitt formidlet og overført til næring og forvaltning. NVE har nylig gitt ut Eksempelsamling for overvannstiltak.
Fem demonstrasjonsområder
Utviklingen av nye NBL-produkter og konsepter er et resultat av aktiviteter som sentrerer seg rundt fem fullskala demonstrasjonsområder.
Følgende naturbaserte løsninger har blitt testet:
Nytt system for infiltrasjon og fordrøyning ved torget i Trondheim.
Flere løsninger for grønne tak på Høvringen. Totalt ble seks forskjellige løsninger utviklet og dokumentert.
Grønn grøft ved RV3 like ved Elverum for håndtering av vegvann. Løsningen involverer alle trinnene i tretrinns-strategien for overvannshåndtering.
Et nytt overvannshåndteringssystem bestående av en rekke løsninger inkludert permeable dekker, regnbed og en fordrøyningstank er installert ved ZEB-laboratoriet i Trondheim.
Permeable dekker på Sveberg er utviklet og dokumentert.
Demonstrasjonsområdene har bidratt til dokumentasjon av ytelsen til de forskjellige løsningene som er testet, samt en dypere forståelse av vanntransportmekanismen i disse løsningene både sommer og vinter.
I tillegg har andre utfordringer knyttet til implementering av naturbaserte løsninger blitt tydelige i prosessen med å etablere demonstrasjonsområdene.
Det er også utviklet et rammeverk som gir en systematisk dokumentasjon av de anvendte naturbaserte løsningene i henhold til prinsippene for infrastrukturforvaltning i tråd med et sett av krav i Nasjonal Standard NS3456:2022 (FDVU-dokumentasjon).
– Her har vi lagt vekt på utfordringen med hvordan slike løsninger skal dokumenteres. I samarbeid med løsningsleverandører i Klima 2050 har vi utviklet rammeverket for å dokumentere naturbaserte løsninger, forteller Time.
I hardt vær
Berit Time vil snakke om naturbaserte løsninger og hvordan denne typen løsninger kan hjelpe oss å håndtere nedbør og overvann på klimatilpasningskonferansen I hardt vær, som holdes i Oslo tirsdag 7. mai. Her vil erfaringer og målinger fra demonstrasjonsområder bli presentert.
Konferansen samler aktørene som kan bidra til at arbeidet med klimatilpasning øker raskere enn klimarisikoen. Målet er å utfordre ulike samfunnsaktører som er i posisjon til å skape større omveltninger i klimatilpasningsarbeidet.
– Boligmeldingen behandles nå i Stortinget. Vi forventer en bred samling om kraftfulle og raske tiltak for å få fart på boligforsyningen, påpeker Hiim. Boligfinansieringen må styrkes. Vi må endre utlånsforskriften, og Husbanken er nå tom for penger og må tilføres nye utlånsrammer for boligkvalitet.
Salg nye boliger
Salget av nye boliger i mars 2024 er 14 prosent under mars 2023.
Solgte nye boliger første kvartal er 3 377 boenheter, det er 3 prosent under tilsvarende periode året før.Salget pr boligtyper viser at eneboliger er 23 prosent under, småhus er 38 prosent over og leiligheter er
6 prosent under tilsvarende periode året før. Det er solgt 750 eneboliger, 827 småhus og 1 801 leiligheter første kvartal.
Totalt antall solgte nye boliger i siste tolvmånedersperiode er 13 058 boenheter, som er 21 prosent under forrige tolvmånedersperiode. Antall solgte nye eneboliger er 3 515 boenheter, som er 18 prosent under forrige tolvmånedersperiode. Antall solgte småhus er 3 207 boenheter, som er 5 prosent under forrige tolvmånedersperiode. Antall solgte leiligheter er 6 336 boenheter, som er 29 prosent under forrige tolvmånedersperiode.
Igangsetting nye boliger
Igangsetting av nye boliger i mars 2024 er 61 prosent over mars 2023.
Igangsatte nye boliger første kvartal er 2 526 boenheter, det er 4 prosent over tilsvarende periode året før. Igangsettingen pr. boligtype viser at eneboliger er 32 prosent under, småhus er 50 prosent over og leiligheter er 17 prosent over tilsvarende periode året før. Det er igangsatt 632 eneboliger, 673 småhus og 1 222 leiligheter første kvartal.
Totalt antall igangsatte nye boliger i siste tolvmånedersperiode er 14 065 boenheter, som er 32 prosent under forrige tolvmånedersperiode. Antall igangsatte eneboliger er 3 908 boenheter, som er 26 prosent under forrige tolvmånedersperiode. Antall igangsatte småhus er 3 404 boenheter, som er 7 prosent under forrige tolvmånedersperiode. Antall igangsatte leiligheter er 6 752 boenheter, som er 42 prosent under forrige tolvmånedersperiode.
Fritidsboliger
Solgte nye fritidsboliger første kvartal er 441 enheter, som er 16 prosent over tilsvarende periode året før.
Antall solgte nye fritidsboliger i siste tolvmånedersperiode er 1 860 enheter, som er 24 prosent under forrigetolvmånedersperiode.
Igangsatte nye fritidsboliger første kvartal er 354 enheter, det er 56 prosent under tilsvarende periode åretfør.
Antall igangsatte nye fritidsboliger i siste tolvmånedersperiode er 2 541 enheter, som er 45 prosent underforrige tolvmånedersperiode.
– Vi ser frem til å restaurere og transformere et historisk landemerke i København med respekt for byen – sammen med Hoffmann og våre partnere, sier Dr. Jürgen Büllesbach, administrerende direktør i Proteus.
Helmerhus, som opprinnelig ble oppført i 1900, vil etter ombyggingen omfatte 15 000 kvadratmeter kontorlokaler, 1.200 kvadratmeter boligareal og 3000 kvadratmeter areal til butikk- og serveringssteder. Prosjektet er utviklet av Hoffmann, VITA ingeniører, Henning Larsen Architects, Emcon og AM Alpha.
– Vi gleder oss til å gjennomføre forvandlingen av Helmerhus. Prosjektet her på Rådhuspladsen i København har høy prestisje og følger i sporene til andre vellykkede prosjekter Hoffmann har gjennomført i indre København, som 25Hours Hotel Copenhagen, Tivoli Corner og CitizenM Copenhagen Hotel, sier Torben Bjørk, administrerende direktør i Hoffmann A/S.
Kontrakten inngår i første kvartals ordreinngang.
– Hydro CIRCAL 100R er et eksempel på vår innovative ånd. Vi søker å utfordre bransjen og samtidig gi våre kunder de beste forutsetningene for å være konkurransedyktige. Sammen vil vi omdefinere fremtidens bygninger med lavest mulig karbonutslipp.
– SAPAs hovedkontor har gjennomgått en stor forandring og er nå først i Skandinavia med dette lave karbonavtrykket. Hovedkontoret er dessuten bygget med det nye fasadesystemet TENTAL, som lanseres i 2024. Dette innovative fremskrittet er en direkte følge av vårt engasjerte arbeid for en mer sirkulær byggebransje. Ved å benytte Hydro CIRCAL i vårt standardsortiment viser vi at SAPA har et sterkt engasjement for en sirkulær økonomi og en mer bærekraftig fremtid. Vi er stolte av å være ledende i bransjen, og ser frem til å fortsette å drive innovasjon for en mer bærekraftig byggebransje, melder SAPA.
Samarbeidet vil posisjonere Terox som en leder innen nullutslippsproduksjon av elektrisitet i byggebransjen. I tillegg markerer avtalen et betydelig skritt mot bruk av bærekraftige energiløsninger i den norske byggebransjen.
Historisk sett har energiforsyningen på byggeplasser vært avhengig av tungt forurensende dieselgeneratorer eller strømtilkobling. Pilotprosjektet som Amogy og Terox nå går i gang med har som mål å demonstrere at ammoniakkbaserte kraftsystemer kan brukes for å produsere den samme energiforsyningen. Initiativet viser ikke bare at Terox er en pioner i å avkarbonisere en bransje det tradisjonelt har vært vanskelig omstille. Prosjektet fremhever også potensialet til ammoniakk som et alternativt drivstoff, gjennom bruk av Amogys teknologi. Dette vil sikre en utslippsfri fremtid.
Amogys 400 kW containerløsning skal installeres i en 20 fots container, som genererer off-grid elektrisitet for å lade en batteribank. Batteribanken kobles deretter til en mobil hurtiglader som lader de elektrisk tunge anleggskjøretøyene til Terox.
Amogys ammoniakk-til-elektrisk kraftsystem bruker proprietær teknologi for ammoniakkspalting for å spalte ammoniakk til nitrogen og hydrogen. Hydrogenet mates inn i en brenselcelle, som deretter produserer ren elektrisitet for å lade batteribankene. I motsetning til tradisjonelle forbrenningsmotorer produserer Amogys teknologi null karbonutslipp ved bruk. Det er et betydelig gjennombrudd innen bærekraftig kraftproduksjon.
– Vi er glade for å være en del av dette pilotprosjektet. Sammen med Amogy ser vi frem til å vise hvordan ammoniakkbaserte kraftsystemer kan bidra til å dekarbonisere byggebransjen, sier Kjell Vidar Hamre, administrerende direktør i Terox.
Christian Berg, daglig leder i Amogy, uttryker også sin entusiasme for muligheten til å samarbeide med Terox.
– Dette prosjektet er det første i sitt slag i Norge, og vi er glade for å samarbeide med Terox, et selskap som deler vår visjon og verdier.
Pilotprosjektet vil legge grunnlaget for en utvidet bruk av Amogys teknologi hos Terox. Dette er i tråd med selskapets mål om å redusere sine utslipp og lede an i bransjens arbeid innen bærekraft.
Personløftere kan gjøre det tryggere å arbeide i høyden. Samtidig mottar Arbeidstilsynet årlig flere meldinger om ulykker knyttet til personlift. De vanligste ulykkene med bruk av personløfter skyldes fall fra plattform, klemming, velt, påkjørsler, mekaniske feil og elektrisk sjokk. Det være risikabelt å bruke lift, men med god planlegging og riktig bruk kan man unngå mange ulykker.
Bruk bruksanvisningen
Bruksanvisningen til personliften forklarer hvordan liften kan brukes på en trygg måte. Det er fremdeles slik at personløftere på det norske markedet ikke er laga for på- og avstigning i oppreist posisjon, og det er arbeidsgiver sitt ansvar å sørge for trygg bruk.
Det er arbeidsgiver som har ansvar for å planlegge og risikovurdere arbeidet. Det betyr å kartlegge hvor risikoen er størst for skader og ulykker, og deretter gjøre det som er nødvendig for å forebygge dette. Hvis det viser seg at operatøren av personliften ofte lener seg over rekkverket eller står på rekkverket, er det du som arbeidsgiver som har ansvar for at arbeidstaker ikke kan falle av, enten ved sikring eller ved bruk av lift som er tilpasset arbeidet.
Arbeidsgiver skal blant annet sørge for at:
arbeidet er godt planlagt og risikovurdert.
liften og annet arbeidsutstyr er CE-merket og godkjent for arbeidet som skal gjøres.
bruksanvisningen til produsenten er tilgjengeleg.
alle som bruker liften har fått nødvendig opplæring.
liften er kontrollert og vedlikeholdt, og at dette er dokumentert.
Arbeidstilsynet anbefaler at ingen jobbar alene
Ofte ser Arbeidstilsynet at personer som har vært i ulykker der personløfter er involvert, har måttet vente på hjelp fordi de har jobbet alene. Derfor anbefaler Arbeidstilsynet at arbeidsgiver utpeker en arbeidsleder som kan planlegge, kontrollere og overvåke arbeidet. Arbeidsleder skal også kunne hjelpe til med trygg evakuering/redning dersom det blir nødvendig.
– Jeg ser frem til nok et spennende år. Det er en fin bredde i erfaring og kompetanse blant styremedlemmene og medlemsmassen er godt representert. Det er også gledelig å få Marianne Bråten fra EBA med oss som nytt styremedlem i det viktige arbeidet som står foran oss med tilrettelegging for digitalisering av bygg- og anleggsbransjen, uttaler Osmund Skorge, avdelingsdirektør i Statsbygg og gjenvalgt styreleder i buildingSMART Norge.
– Vi har kommet langt med digitalisering, men det er fortsatt en vei og gå og vårt mål i EBA er å sørge for at alle går i samme retning. Jeg tror åpenBIM og buildingSMART er en viktig brikke på veien og ser frem til å bidra med det vi har inn i styret i buildingSMART Norge, Sier Marianne Åvik Bråten, fagsjef i EBA og nytt styremedlem.
Det nye styret er sammensatt av: Osmund Skorge, Styreleder fra Statsbygg, Kristin Lysebo, styremedlem fra Bane NOR, Atle Sørensen, styremedlem fra Sweco, Eilif Hjelseth, styremedlem fra NTNU, Marianne Åvik Bråten, styremedlem fra EBA, Christian Hofmeier, styremedlem fra Arkitektbedriftene, Kjell Ivar Bakkmoen, 1. vara fra DigitalMedBIM, Aleksander Bjaaland, 2. vara fra Holte og Johannes Meyer-Myklestad, styrets nestleder fra Advokatfirmaet Selmer.
Det nye styret takker for medlemmenes tillit.
Dette er en kronikk av Katharina Th. Bramslev, daglig leder i Grønn Byggallianse. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.
Det er mulig å nå Norges utslippsforpliktelse i 2030, og redusere klimagassutslippene med 60 prosent innen 2035, var hovedbeskjeden fra Ellen Hambro, direktør i Miljødirektoratet, da hun overleverte rapporten «"Klimatiltak i Noreg – kunnskapsgrunnlag 2024"» til klima-og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen (Ap) 10. april. Hun la dog til at: «For hver dag som går, blir det mer kostbart og vanskelig å gjennomføre de tiltak vi vet må til for at Norge skal omstilles til et lavutslippssamfunn i 2050.». Bygg-, eiendom- og infrastruktursektoren er i gang med omstillingen, men det er fem gode grunner til å skynde seg enda mer:
Vi kan forvente krav til lavutslippsmaterialer og nullutslippsteknologi. Eiendomsutviklere må i dag levere klimagassregnskap for oppføring av næringsbygg og boligblokker. Dersom eiendomsbesitter vurderer å rive et bygg for å bygge nytt, er det også et krav om å levere en ombrukskartlegging. Vi og flere har spilt inn til regjeringen at byggteknisk forskrift (TEK) i tillegg bør inkludere et krav til maksutslipp fra materialer i bygg. Danmark og Frankrike har innført krav til maksutslipp allerede, og EUs reviderte bygningsenergidirektiv som ble vedtatt av EU-rådet nylig, inkluderer et kommende krav til å fastsette terskelverdier for klimagassutslipp i bygg. Vi regner med at det kun er et spørsmål om tid før vi får et tilsvarende krav i Norge, men det er ingen grunn å vente på et klimakrav i TEK. Sammen med Norsk Eiendom og Entreprenørforeningen – Bygg og Anlegg har vi utviklet veiledere som viser at næringen fint kan bygge nye bygg med 20 prosent reduserte klimagassutslipp fra materialer, uten ekstra kostnad. Opp mot 40 prosent klimakutt kan oppnås med å velge løsninger og lavutslippsprodukter som finnes i dagens marked. Vi forventer også skjerpede krav for byggeprosessen. Mange kommuner stiller allerede krav om utslippsfrie byggeplasser når kommunen bygger. Regjeringen har igangsatt et arbeid med sikte på å forskriftsfeste minimumskrav til nullutslipp i offentlige anskaffelser av bygge- og anleggsarbeid. Transportetatene har satt ambisiøse klimamål, og regjeringen har varslet at de utreder et forbud mot kjøp av nye anleggsmaskiner som går på fossilt brensel i 2035.
Krav til redusert energibruk vil bli strengere og følges av krav til egenproduksjon av energi. Grønn omstilling forutsetter behov for mer fornybar kraft. I miljødirektoratets ferske rapport er det anslått at Norge vil ha behov for nye 43 TWh i 2035 for å innfri klimamålene. For å klare det, må kravet til energibruk skjerpes. En forsmak på det ser vi i EUs reviderte bygningsenergidirektiv. For å øke takten på energiforbedring i yrkesbygg, er medlemslandene forpliktet til å «energirenovere» disse. Innen 2030, må yrkesbygg som i 2020 utgjorde de 16% dårligst presterende byggene, energioppgraderes. Innen 2033 må de 26% dårligst presterende energioppgraderes. I tillegg legger revidert bygningsenergidirektiv opp til mer produksjon av solkraft på byggene. Bygningsenergidrektivet trer i kraft i år og medlemsland har to år på å gjennomføre det. Direktivet er merket EØS-relevant og Norge må vurdere relevansen og eventuelt søke om nasjonale tilpasninger.
Myndighetenes krav til banker og forsikringsselskaper får konsekvenser utover finanssektoren. Lov om bærekraftig finans ble gjort gjeldende i Norge i 2023, som følge av at EUs taksonomiforordning. Offentliggjøringsforordningen ble vurdert EØS-relevant og dermed innført i norsk rett. EU-taksonomien skal som kjent vri kapitalen over til grønne prosjekter og motvirke grønnvasking gjennom å definere kriterier for hva som kan klassifiseres som bærekraftig økonomisk aktivitet. Det er frivillig å følge kravene i EU-taksonomien, men både store selskap og banker og finansforetak er pålagt å rapportere hvor stor andel av deres økonomiske aktivitet som kan klassifiseres som bærekraftig. Ettersom (utlåns)kapitalen er internasjonal og bankene forventes å få gunstigere betingelser hvis de har en høy green asset ratio, vil de stille flere og strengere miljø- og klimakrav til sine lånekunder. Omstilling til grønn oppføring av nybygg eller rehabilitering vil dermed få utslag på bunnlinjen.
Kravet om å rapportere på virksomhetens bidrag til bærekraftig utvikling vil skjerpes og omfatte flere virksomheter. EUs direktiv for bærekraftsrapportering stiller krav om at børsnoterte eller større virksomheter må rapportere hvordan deres aktivitet bidrar til bærekraftig utvikling. Allerede fra regnskapsåret 2026, skal reglene også gjelde for små og mellomstore noterte foretak. Rapporteringspliktige virksomheter vil måtte innhente informasjon om klima- og miljøeffekter forårsaket av underleverandører, selv om disse ikke er pålagt egen rapporteringsplikt. Slik vil krave treffe hele verdikjeden.
Tiden for å høste gevinst av tidlig omstilling er nå. Det kan være kostbart å tilby innovasjon før markedet er klart, men det er liten tvil om at en grønn omstilling av vår sektor er i gang. Det er nå aktørene har et tidsvindu de kan utnytte, og der de aktørene som ser skiftet komme og tilpasser seg forventende krav og reguleringer kan hente en økonomisk konkurransefordel. Når reguleringene er innført, vil det kreve en rask omstilling av alle og gevinsten ved å være en foregangsaktør er borte. Det bør være motivasjon for å gjennomføre klimahandling nå.
Grønn Byggallianse sin misjon er å påvirke rammebetingelser så det blir lettere og mer kostnadseffektivt å bygge og drifte bærekraftig, samt å gi vår sektor nødvendig kompetanse så aktørene kan ligge i forkant. Det har aldri vært så stor bevegelse i rammebetingelser for grønne bygg og anlegg som nå. Det lover godt for Ellen Hambros tro på at vi klarer klimamålene. Mye skjer dog i EU, og Norge må gjennomføre nytt EU-regelverk så fort som mulig for at ikke vi skal sakke etter både på konkurransekraft og miljømål.
Første byggefase i NTNU campussamling er for alvor i gang når den første byggekontrakten er inngått for oppstart i delprosjektet P2 Materialteknologi sørøst på Gløshaugenplatået, et av i alt sju delprosjekter. Mandag 15. april ble kontrakten signert.
– Første kontrakt markerer en tydelig start for NTNU campussamlingsprosjektet. I 2024 skal vi inngå flere kontrakter, og Statsbygg blir en betydelig byggherre med stor aktivitet i Trondheim over mange år, sier Harald V. Nikolaisen, administrerende direktør i Statsbygg.
NTNU Campussamling består av syv delprosjekter. I tillegg til disse seks kommer P0, som er prosjektet for infrastruktur og landskap, og vil pågå i hele prosjektperioden. Illustrasjon: Rambøll/Henning Larsen Architects/C.F. Møller Architects/Rolvung og Brøndsted Arkitekter/Fabel Arkitekter/Oslo Works/mtre/Aas-Jakobsen
Den første konkurransen i campussamlingsprosjektet om bygging av Materialteknologi for NTNUs naturvitenskapelige miljøer ble igangsatt høsten 2023, og fire prekvalifiserte entreprenører har deltatt i forhandlingene om samspillskontrakten, som nå er inngått med Veidekke Entreprenør.
– Når vi har valgt Veidekke er det på grunn av kompetanse og erfaring hos tilbudt nøkkelpersonell, og at de scorer høyest på kvalitet i gjennomføringen av samspillsfasene med en svært god oppdragsforståelse. Nå ser vi frem til å samarbeide for å finne de beste løsningene for bygget som inneholder et stort omfang med spesialarealer, sier prosjektdirektør i Statsbygg, Johan Arnt Vatnan.
Trekantet portal
Etter første samspillsfase på ca. 12 måneder inngås det en gjennomføringsavtale hvor endelig målpris og tidsplan fastsettes. Bygget Materialteknologi er på ca. 13.400 kvadratmeter og inneholder kontor- og undervisningsarealer og forskningslaboratorier, blant annet en smeltehall. Dette er det bygget i campussamlingsprosjektet som har flest spesialarealer, og det har en forventet entreprisekostnad på cirka 600 millioner norske kroner.
– Bygget blir utformet som et trekantbygg og inneholder sju etasjer over bakken. Det vil fremstå som en portal til campusområdet på Gløshaugen sett fra sør, sier Vatnan.
Byggestart for Materialteknologi skjer på nyåret i 2025. Samtidig planlegger Statsbygg kontrahering av entreprenør for neste delprosjekt allerede i mai, som er planlagt for NTNUs økonomi og innovasjonsmiljø i Hesthagen. Det vil også til høsten bli igangsatt en konkurranse for å utføre arbeid med infrastruktur og landskap i hele campussamlingsområdet.
– Til sammen vil det i 2024 bli tildelt kontrakter i campussamlingsprosjektet til en verdi av cirka 2 milliarder kroner, noe som er betydelig i en presset tid for hele entreprenørbransjen, sier Statsbyggs administrerende direktør Harald V. Nikolaisen.
Skal løse fremtidens utfordringer
Forberedelsene til byggestart og samling av flere av NTNUs humanistiske og samfunnsvitenskapelige fagmiljø på Dragvoll med de tekniske og naturvitenskapelige miljøene på Gløshaugen har pågått over mange år. Erkjennelsen bak campussamlingen er at fremtidens utfordringer ikke kan løses innenfor de tradisjonelle fagdisiplinene alene. For å møte nye samfunnsutfordringer må undervisning, forskning og innovasjon i økende grad skje via faglig samspill. Og da trenger fagmiljøene å være samlet.
Det største delprosjektet i campussamlingsprosjektet er realiseringen av bygget HUMSAM på cirka 35 000 kvadratmeter. Det skal huse mange av fagmiljøene som flytter fra Dragvoll til Gløshaugen. Oppstart på dette bygget er planlagt i 2027 og har en forventet entreprisekostnad på cirka 1,1 milliard kroner. Samlet har campussamlingprosjektet en styringsramme på 6,7 milliarder.
SE BLADARKIV
