Det nasjonale helsebygg-foretaket

Det nasjonale helsebygg-foretaket

Statssekretær Anne Grethe Erlandsen i Helse- og omsorgsdepartementet snakker med Fremtidens Byggenæring om hvordan det nye helsebygg-foretaket er tenkt å fungere, hva som ønskes oppnådd og tidsplanen fremover.

Motta nyhetsbrev fra Fremtidens Byggenæring

– KAN DU SI LITT OM hvorfor vi trenger et nasjonalt helsebygg foretak og hva som ønskes oppnådd?

– Sykehusbygg er viktig for å kunne drive god og effektiv pasientbehandling—og vi ønsker en bedre samordning av sykehusenes eiendomsvirksomhet. Øvelse gjør mester—også når det gjelder bygging av sykehus. Helseforetakene er samlet sett den største offentlige eiendomsaktøren i landet med et totalt bygningsareal på nesten fem millioner m2. Siden 2002 har helseforetakene investert for nær 85 milliarder kroner, men det gjenstår mye—og helseforetakenes investeringsplaner de nærmeste årene vil være på et høyere nivå enn tidligere.

BAKGRUNN

Mens både Forsvarsbygg og Statsbygg er byggeiere og har bygget opp sentrale enheter til planlegging og ledelse av prosjekter, er det i spesialisthelsetjenesten de enkelte helseforetakene som er byggeiere, og som derfor har det totale ansvaret for sine egne bygninger og eiendommer. Og vi ser at det er stor forskjell mellom helseforetakene. For eksempel har det minste foretaket en bygningsmasse på 25 000 m2, mens det største har nær 1 000 000 m2.

Det gjør at i noen av de største foretakene blir det gjennomført en nærmest kontinuerlig ombygging og utbygging, noe som gir mulighet for kompetanseoppbygging på byggherrefunksjoner. Men de fleste foretakene vil ikke ha store og kompliserte prosjekter—og har derfor heller ikke muligheter til å bygge opp tilstrekkelig bred kompetanse for å håndtere kompleksiteten i utbyggingsprosjekter. For at hvert nye prosjekt ikke må starte fra grunnen av, er det viktig å samle disse tjenestene nasjonalt for effektivt å håndtere nye planleggings- og utviklingsprosjekter. Sykehus er annerledes enn andre bygg, gjenbruk av kompetanse er en av de gevinstene dette vil gi.

UTFORDRINGER OG TIDSPLAN

– Hva ser du som de største utfordringene i å realisere dette?

– Etableringen går etter planen og selve etableringen vil ikke gi noen utfordring. Utfordringen vil være å nå de ønskede målsettingene for foretaket. Vi skal ha erfaringsoverføring mellom helseforetak og mellom de ulike ubyggingsprosjekt. Vi ønsker effektive sykehusbygg som er gode for både pasienter og ansatte – og gode planprosesser for bygging av nye sykehus vil sikre kvalitet og ressursbruk.

– Hva er tidsplanen fremover?

– Selskapet blir etablert til høsten. Sykehusbygg HFs virksomhet vil omfatte to hovedkategorier av oppgaver; fellesoppgaver og prosjektoppgaver. Fellesoppgaver er løpende oppgaver som det nye foretaket skal ivareta for de fire helseregionene, mens prosjektoppgaver leveres etter bestilling fra et eller flere RHF/HF. Ressurser og oppbemanning av fellesoppgavene vil skje snarlig og bør være på plass i løpet av neste år. Når det gjelder prosjektoppgavene er det i de fire helseregionene konkrete planer for fremtidige byggeprosjekter de kommende årene.

Noen av disse er nær forestående med klare investeringsrammer, mens andre er lenger frem i tid med både usikre rammer og uavklart tidspunkt for byggestart. Det vil være et betydelig ”marked” for Sykehusbygg HF fremover.

RÅDGIVENDE ELLER UTØVENDE?

– Vi ser at foretaket er tenkt å ha byggherrerolle for nye sykehusbygg. Skal foretaket være rådgivende eller ha utøvende myndighet i byggeprosjektene?

– Etablering av foretaket skal ikke endre etablerte eier- og ansvarsforhold. Helseforetakene skal fremdeles ha et helhetlig ansvar for investeringer og drift. Det nye foretaket skal ha funksjon for planlegging og gjennomføringen av nye prosjekter.

Denne oppgaven må skje på oppdrag fra byggeier, det vil si det enkelte sykehus/RHF. Dette innebærer at det enkelte sykehus/RHF må definere behov og effektmål for en utbygging—i tillegg vil de ha ansvar for kostnader i prosjektet.

INTERN VS EKSTERN KOMPETANSE

– Er det tenkt at all kompetansen skal samles internt eller kan det bli aktuelt å hente inn supplerende kompetanse for forskjellige prosjekter?

– Det nye selskapet blir etablert i Trondheim, men skal også ha en desentralisert organisasjon. Det vil være naturlig at de som i dag jobber innenfor området vil følge med foretaket. For eksempel er det ønskelig at de som har opparbeidet kompetanse tilknyttet bygging av det nye sykehuset i Østfold kan arbeide videre med andre bygg når Sykehuset Østfold står ferdig i 2015. For å gjennomføre større investeringsprosjekter vil det være riktig å hente inn supplerende kompetanse eksternt, avhengig av type prosjekt og behov.

– Tenkes foretaket underlagt departementet under en separat styringslinje enn resten av Helse Midt-Norge eller underlagt HMNs organisasjon?

– Nytt sykehusbygg HF skal eies i fellesskap av de fire regionale helseforetakene. Helse Midt-Norge har fått i arbeid å lede det felles arbeidet som pågår mellom de fire regionale helseforetakene med etableringsfasen. Inntektene til selskapet vil komme fra helseforetakene, som finansierer dette innenfor egne budsjettrammer.

TRE/17. juli 2018

Et utstillingsvindu for konstruksjonsprodukter i tre

Metsä-gruppens nye besøkssenter i Äänekoski i sentrale Finland, er et godt eksempel på rask konstruksjon ved bruk av tre. Bygningen på 1000 m2 viser hvordan Metsä Woods Kerto LVL-produkter muliggjør rask, lett og grønn konstruksjon. Bygningen kombinerer industrielt produserte treelementer og unike arkitektoniske løsninger med detaljert tømrerarbeid. Les hele saken

Til toppen