Digital transformasjon av byggesektoren

Digital transformasjon av byggesektoren

Fagdirektør Øivind Rooth fra DiBK sa at han så ByggNett som et virkemiddel i å modernisere byggsektoren. Han varslet fullføring av utredninger, konkretisering av strategier og iverksetting av leveranser i løpet av 2014.

  • BIM
Motta nyhetsbrev fra Fremtidens Byggenæring

DIREKTORATET for byggkvalitet har siden levert et utkast til strategi for digitalisering av byggsektoren—ByggNett—til KMD.

– ByggNett-strategien er kartet som viser hvordan Direktoratet gjennom digitalisering skal bidra til enklere og mer effektive byggeprosesser, større forutsigbarhet og innovasjon i byggsektoren, forteller direktør Morten Lie.

– Den overordnede visjonen for fremtidens digitale byggsektor er: enkle, effektive og forutsigbare tjenester i hele byggets levetid. Aktiviteter og tiltak skal bygge på tre grunnleggende føringer: brukerretting, selvbetjening og samhandling.

Det er også gjort vurderinger av strategiens samfunnsnytte. Denne peker på store positive samfunnsøkonomiske effekter.

– De aller største kommer med økt bruk av BIM i hele næringskjeden, påpeker Lie. DiBK har også gjort en internasjonal studie av status på bruk av BIM og digital saksbehandling (se www.dibk.no).

– Det ser ut til at teknologien finnes, bekrefter Lie.

– Det er mange land som går i samme retning, det er viktig å bidra til internasjonalt samarbeid ikke minst for å sikre internasjonale åpne standarder.

VIDERE FREMDRIFT

– Strategien forankres nå i KMD og vi vil i samarbeid med relevante aktører videreutvikle denne. Lie påpeker at digitaliseringen av byggsektoren berører en rekke interessenter, og at direktoratet er avhengig av at disse spiller på lag for å lykkes med ByggNettsatsingen.

Den kan ikke gjennomføres uten et godt samarbeid med andre myndigheter, kommuner, BAE-næring og IKT-leverandører. Direktoratet vil ta ulike roller i satsingen.

For noen typer tiltak vil Direktoratet ta fullt ansvar, for andre vil de inngå i forpliktende samarbeid.

– I tillegg vil vi stimulere aktører eller leverandørmarkedet med direkte eller indirekte støtte. Fremdrift vil avhenge av både bevilgninger og

respons i markedet. Arbeidet så langt har ifølge Lie kastet lys på viktige utfordringer for byggsektoren som kostnader og kvalitet, uforløst potensial ved å gå fra papir til nett, krevende byggesaksprosesser, manglende samordning og store forskjeller i digital kompetanse.

– Det er ikke teknologi som er hovedutfordringen, understreker han.

– Direktoratet har i strategien derfor pekt på fem innsatsområder for å møte disse utfordringene:

  • Relasjonsutvikling for å skape allianser og partnerskap
  • Utvikling av prosesser og metoder som understøtter digitalisering
  • Kompetansebygging
  • Regelverksutvikling for å tilrettelegge for selvbetjening og automatisk saksbehandling
  • Tilrettelegging for tjeneste- og verktøyutvikling.

SAMARBEID MED FORSKJELLIGE AKTØRER

– Vi har etablert et meget konstruktivt samarbeid med KS og KommIT blant annet for å bidra til bedre saksbehandlingsverktøy for kommunene, forteller Lie videre.

– Dette samarbeidet vil fortsette og er en viktig del av strategien. Tilsvarende vil vi etablere samarbeid med andre aktører. Vi opplever stor positiv interesse, både på offentlig side og i næringen.

Steen Sunesen, daglig leder i BuildingSMART Norge, er glad for DiBKs ønske om å samarbeide med næringen og dens organisasjoner i digitaliseringsprosessen. Han er også glad for at det nå er bevissthet på høyt nivå og setter pris på at statssekretær Chaffey på BuildingSMARTs årskonferanse fremmet BuildingSMART som et viktig fokusområde for å realisere effektivisering i byggenæringen.

– De neste månedene vil vise om det er finansiell vilje, og i så fall vil vi over de kommende år se på politisk vilje over kommunene og næringen.

– Jeg tror at den største utfordringen blir å få kommunene til å endre sin saksbehandling fra individuelt faglig skjønn til en mer nasjonal regelbasert behandling. Det ligger en stor demokratisering i økt regelbasering, hevder Sunesen.

Men han tror ikke tiden er moden for hverken byråkratisering eller sentralisering.

– Byråkrati oppfattes i opinionen som det motsatte av effektivisering. Men byråkratisering betyr i denne sammenheng forutsigbarhet for tiltakshavere i hele landet. Med det mener han likere behandling og automatisering av saksbehandlingen.

– Teknisk sett vil digital saksbehandling kunne redusere ukes- eller månedsvis behandling til minutter og timer, hevder han.

– Det teknologiske grunnlaget er på plass, men vi trenger å utvikle standardiserte beste-praksis løsninger som vil løfte BIM fra å være kompetansetungt til å bli lett og tilgjengelig for alle, understreker han.

– Løsningene må bli lettere å ta i bruk. Med det mener han ”plug & play” prinsippet. Samtidig mener han det bør utvikles gode utdanningsprogrammer for å løfte næringen. Næringen bør kunne forholde seg til et standardisert kravsett og utdanningen bør tilpasses næringens behov slik at hver enkelt bedrift slipper å finne sine egne løsninger.

Ifølge Sunesen kan prosjekter som begynner å bruke BIM på svært grunnleggende nivå raskt realisere 5-10 % reduksjon bare i byggekostnader.

– Hvis det blir spredt til hele næringen som omsetter ca. 400 milliarder årlig byggeaktivitet, taler vi om besparelser på 20-40 milliarder årlig. Men selv kostnadene forbundet med ambisiøse prosjekter som ByggNett blekner i sammenligning med besparelsene. Og det bare for grunnleggende implementering, påpeker han.

For å illustrere potensialet, viser Sunesen til forskning fra Stanford (Martin Fischer og VDCkonseptet; BIM + LEAN) som indikerer muligheter for opp mot 50 % besparelser bare i byggekostnader. Amerikanske National Institute for Standards and Technology (NIST) har også påvist at mangel på informasjon koster tilsvarende rundt kr. 14/m2/år (gjelder FDV-fasen). Overfører man resultatene på Statsbygg, Forsvarsbygg og Helse Sør-Øst til sammen skulle det være mulig å spare opp mot 170 millioner kroner i året i FDV-fasen med bedre tilgang
på bygningsinformasjon.

– Også her er det store penger å spare, konstaterer Sunesen til Fremtidens Byggenæring.

TRE/17. juli 2018

Et utstillingsvindu for konstruksjonsprodukter i tre

Metsä-gruppens nye besøkssenter i Äänekoski i sentrale Finland, er et godt eksempel på rask konstruksjon ved bruk av tre. Bygningen på 1000 m2 viser hvordan Metsä Woods Kerto LVL-produkter muliggjør rask, lett og grønn konstruksjon. Bygningen kombinerer industrielt produserte treelementer og unike arkitektoniske løsninger med detaljert tømrerarbeid. Les hele saken

Til toppen