Effektøkonomisering kan gi store kostnadsreduksjoner

Effektøkonomisering kan gi store kostnadsreduksjoner

Virksomheter og eiendomsbesittere bør tenke mer på effektøkonomisering—ikke bare energiøkonomisering. Effektprising gjør at dine høyeste effektuttak har stor betydning for bedriftens totale energikostnader. Å begrense uttakstoppene kan gi store kostnadsreduksjoner.

  • ENOK
Motta nyhetsbrev fra Fremtidens Byggenæring

Større selskaper innen både privat og offentlig sektor er gjenstand for effektprising. Også større leietakere og eiere av eiendom i ulike kategorier kan være gjenstand for effektprising.

Effekt er viktig å kontrollere fordi effekttopper gir høy nettleiekostnad og høye offentlige avgifter. Effekt er den energi bedriften bruker per tidsenhet. Ved effektprising multipliseres høyeste målte effektuttak med gjeldende effekttariff. Ved at kun et fåtall ukontrollerte timer per år utgjør en stor effektkostnad for bedriften, kan det føre til en ukontrollert høy energikostnad.

Tradisjonelt fokuserer strømkunder på selve energikostnaden (strømforbruket), som faktisk utgjør en mindre del av de totale energikostnadene. Mens selve energikostnaden kan ligge på 20 til 30 %, kan nettleie og offentlige avgifter til sammen utgjøre hele 70 til 80 % av totalkostnaden. Ved å kun fokusere på energikostnaden (strømforbruket) vil man ha begrenset påvirkningsmulighet på energikostnadene.

[factbox id="1"]

– Det er sjelden at man har fokus på totale omkostninger, påpeker John Arild Raaen, Direktør for energitjenester hos LOS AS.

– Energikost er mer enn bare kilowattimer. Nettleie utgjør størstedelen. Vi betaler for begge deler.
Norsk kraft har i de senere år vært billig sammenlignet med kontinentet, men det er ikke lenger kWh som er den største kostnadsfaktoren. Det er derimot nettleie med effektkostnader, transport og offentlige avgifter.

Det er det høyeste effektuttaket som setter raten din virksomhet betaler for strømmen — selv om høyeste effektuttak kun har kort varighet og du har lavt effektuttak resten av tiden.

– Høyeste effektuttak i en gitt tidsperiode danner basis for regningen. Hvis man klarer å begrense effekttoppen, så kan bedriftene oppnå en stor kostnadsreduksjon, sier Raaen.

Kostnaden ved å ta ut effekt blir dessuten stadig høyere.

– Lederne må være OBS på denne utviklingen, anbefaler han.

Påvirker konkurranseevnen

– Det vi opplever er at mange ikke forstår hva effekt er og effektens betydning for de totale energikostnadene. Det er det som er hovedutfordringen. Hvis du ikke får kontroll med den toppen, kan du få ubehagelige kostnadsoverraskelser, advarer Raaen.

– For norsk industri kan det være en utfordring i forhold til konkurranseevnen. Ledernes viktigste oppgave er å sikre bedre konkurransedyktighet. Vi må utvikle forståelse av bedriftens totale energikost, understreker han.

Høyeste effektuttak i en gitt tidsperiode danner basis for regningen. Hvis man klarer å begrense effekttoppen, så kan bedriftene oppnå en stor kostnadsreduksjon

Starter man opp og kjører mye maskineri på en gang, gir det høyt effektuttak. Når mange virksomheter samtidig starter opp eller kjører mye strømkrevende utstyr—som ved arbeidsdagens start—oppstår det høy belastning på nettet. Høyt samlet effektuttak kan være en utfordring for nettselskapene og systemene må dimensjoneres for disse toppene.

– Effekttopper medfører store investeringsbehov for de som eier nett. Hvis alle er med på å redusere effekttoppene, utsetter vi behovet for utbygging. Det letter også driften av nettet, forklarer Raaen.

Effekttopper vanskeliggjør sikker nettdrift og kan være en trussel mot forsyningssikkerheten.

Effekt koster

Store planlagte investeringer innen kraftutbygging og infrastruktur gjør at det forventes en økning i energikostnader. Også små kraftselskaper har store investeringer foran seg. Nettleien forventes å øke. For eksempel øker Statnett nettleien 17 % for å dekke sine historisk høye investeringskostnader.

Avgiftene øker også. Forbruksavgiften – som er størst – forventes å øke. I tillegg til økt elavgift foreslår Regjeringen å fjerne utjevningsstøtten for selskaper med høy nettleie. Finansieringen av ENOVA går over kWh, denne avgiften øker også.

Raaen forventer større fokus på at effekt koster i årene som kommer. Han oppfordrer ledere til å sette fokus på problemet i sine bedrifter og eiendommer. Han anbefaler at de utvikler forståelse for bedriftens totale energikostnader og at de utvikler og gjennomfører programmer for å redusere totalkostnadene.

– Ved hjelp av effektstyring kan man måle i sanntid hvor mye effekt som tas ut. De høyeste toppene kan unngås ved å slå av laster med lavere prioritet når det trengs. Dette kan gi vesentlig kostnadseffektivisering og samtidig bidra til et jevnere og mer balansert nett, avslutter Raaen.

IOT/23. mai 2018

IoT-sensorer er kun et middel – ikke et mål

Det snakkes mye om digitale sensorer i bransjen. Dette omtales ofte som nyeste nytt, men det er det ikke. Fakta er at sensorer har vært i bruk alle de 30 år jeg har vært i bransjen. Forskjellen er at sensorene nå er mye mer tilgjengelige – både teknologisk og økonomisk. Les hele saken

REGJERINGSKVARTALET/23. mai 2018

Vil ha mye glass og aluminium i nytt regjeringskvartal

Betong, tre, stein, glass, stål, aluminium eller leire? Hva slags materialer bør brukes i det nye regjeringskvartalet? Leverandørindustrien er utfordret til å fortelle om de ulike materialenes styrker og svakheter med tanke på bruk, sikkerhet, miljø og hvor de i samarbeid med Statsbygg ser for seg mulige innovasjonsområder. Les hele saken

HMS/22. mai 2018

Jakten på kriminelle på norske byggeplasser

Myndighetene varsler nye og strengere krav til offentlige virksomheter for å få bukt med arbeidslivskriminalitet på byggeplassene. En rekke tiltak iverksettes, bl.a. krav til maks to ledd i underleverandørkjeden og krav til lærlinger. En ny digital tjeneste er lansert som gir entreprenørene oversikt over alle operative underentreprenører på byggeplassen og enkelt å få ut gjeldende seriøsitetskrav Les hele saken

Til toppen