Er mindre riving bra for miljøet?

Er mindre riving bra for miljøet?

Mange halvgamle industri- og lagerbygg rives til fordel for energieffektive og miljøvennlige boliger. Noen hevder at større grad av rehabilitering vil bidra til å redusere byggebransjens CO2-uslipp. Men regnestykket er ikke enkelt.

Motta nyhetsbrev fra Fremtidens Byggenæring

– Å forlenge levetiden av den enkelte bygning kan medvirke til å minske behovet for produksjon av nye byggematerialer. Det sparer på den iboende energien og dermed reduseres klimagassutslippene, sier Rikke Stenbro, seniorrådgiver kulturminner og urbanisme i Rambøll.

Industriområder transformeres

Gamle industribygg, gjerne i rød teglstein, anses som historisk interessante og klassifiseres som verneverdige. Når det gjelder næringsbygg fra etterkrigstiden og frem til 1970-tallet blir de revet til fordel for nye, klimavennlige bygg.
Prosjektleder Widar Bråten i Veidekke Entreprenør sier det er store forskjeller på hvordan det bygges i dag og det man drev på med bare for 20 år siden.

– Rehabilitering kan være et godt alternativ om man får til gode løsninger for yttervegger og vinduer, med riktig u-verdi. Det er viktig at bygget fungere slik det er tenkt, sier Bråthen.

Spørsmålet blir om det finnes en annen måte å transformere dette området på enn akkurat den samme måten det oppstod på

– Transformasjonsområder i Oslo er nå flyttet vekk fra havnefronten – hvor det som regel er blitt lett å argumentere for å fjerne alt, sier arkitekt-urbanist Jovana Pavić i Rambøll.

– I ytre by foregår en utvisking av eksisterende strukturer, og vi må spørre oss om denne tilnærmingen introduserer en ny problemstilling etter områdets levetid. Spørsmålet blir om det da finnes en annen måte å transformere dette området på, enn akkurat den samme måten det oppstod på, sier Pavić.

Dårlig kvalitet?

Det kan være flere grunne til å overveie gjenbruk av eksisterende bygningsstrukturer.

– Om man ønsker en reel bærekraftig byutvikling, må de sosiale og kulturelle aspektene, samt miljømessige og økonomiske aspekter ses i forhold til og avveies opp mot hverandre, sier Stenbro.

[img id="1"]

Bråten peker på at kvaliteten på byggearbeidet fra 1950- og -60-tallet ofte er dårlig, og at byggene heller ikke har noen estetisk verdi.

– Det var boligmangel, og mange bygninger ble reist ganske billig. Betongdekkene var ofte dårlig armert, og armeringen i balkongene hadde for lite overdekning. Dette skaper korrosjon. Det er mindre pent og kan i verste fall være direkte farlig, forteller Bråten.

– Da blir det mye enklere og billigere å bygge nytt enn å flekke på en dårlig konstruksjon, sier han.

Komplisert miljøregnskap

I Tiedemannbyen blir en fabrikkpipe stående igjen som et minne om en svunnen tid. Den passer fint inn i miljøet, og den tar ikke så mye plass. De gamle betongbygningene ved siden av rives for å gir plass til nye bygg som fullt ut vil tilfredsstille TEK 10.

– Miljøregnskap er på vei inn i bransjen. Man begynner å diskutere bygningers livssyklus og deres totale fotavtrykk. Men det er mange hensyn å ta, og vi har nok en vei å gå før vi kan sette opp et regnestykke som tar med alle relevante faktorer, sier Bråten.

Ser man på bevaringsverdier i bredere forstand vil de estetiske, arkitektur- og kulturhistoriske motiver allikevel være sekundære

– Det har blitt langt mer vanlig å operere med miljøregnskap i byggebransjen – og det er bra! Men i noen av de mest brukte modellene stilles det ikke krav om at den energi som brukes til å bryte ned, fjerne og resirkulere materialer skal tas med. De forutsetter at det bygges på jomfruelig grunn, hvilket er sjeldent, sier Stenbro.

For lite mangfold

Stenbro mener at om noe står igjen som ikke samsvarer med utbyggerens rasjonelle og økonomiske logikk, kan det være et produktivt benspenn i byutviklingen.

– Det er med på å gi det transformerte område identitet, diversitet og tidsdybde, sier hun.

– Ser man på bevaringsverdier i bredere forstand vil de estetiske, arkitektur- og kulturhistoriske motiver allikevel være sekundære. Det er ikke alltid bygningene som tilskrives størst verneverdi som har høyest gjenanvendelsespotensiale, sier Stenbro.

Bråten mener bevaringshensyn kan være hemmende for utvikling av et område.

– Ja, absolutt. Et problem er at folk som bor der ikke ønsker at det skal bygges noe nytt. De legger inn klage uansett, i det minste for å trenere saken. Da blir det noen ekstra runder hos plan- og byggemyndighetene. Men skal man fortette byene må husene oppføres noen steder, sier Bråten.

GRØNNE TAK/16. november 2018

Grønne tak er på fremmarsj i byene

– Grønne tak er ikke bare en ting, slik mange kanskje ser for seg. Når folk hører dette begrepet, tenker man seg gjerne et tradisjonelt torvtak. Men det er altså mye mer enn som så, og grønne tak er på fremmarsj. I Oslo jobbes det med en egen strategi for slike tak. Les hele saken

ENERGIEFFEKTIVISERING/16. november 2018

Jakter videre på ideer som kan knekke milliardkoden

Enova anslår at det årlige markedet for lønnsomme energitiltak i bygningsmassen er på flere milliarder kroner. Likevel går det for tregt med energieffektiviseringen. Statsforetaket har allerede støttet 8 ulike forretningskonsept som kan få fart på utviklingen med til sammen 6,4 millioner kroner. Nå er en ny konkurranse ute. Les hele saken

Til toppen