«Bygdeboksen» er hjertet i Bygda 2.0, med blant annet kontorhotell, verksted, bakeri og storsal. Den er tegnet av Pir II Architects.
«Bygdeboksen» er hjertet i Bygda 2.0, med blant annet kontorhotell, verksted, bakeri og storsal. Den er tegnet av Pir II Architects. (Foto: Bygda 2.0)

Et levende bygdelaboratorium

På Stokkøya i Åfjord kommune, 120 km nord for Trondheim, er en ny form for bygdeliv i ferd med å slå rot.

Motta nyhetsbrev fra Fremtidens Byggenæring

Mens flyttestrømmen lenge har gått i retning storbyene, ønsker initiativtakerne bak Bygda 2.0 å gjøre bygda mer attraktiv. Ikke bare gjennom fokus på de tradisjonelle landlige kvalitetene, men også på teknologi, fleksibilitet og kompetanse.

Bygda 2.0 er startet med utgangspunkt i et åpent sår i landskapet og en mulighetsstudie i 2010.

– Det ble bygget en vei og en bro her i den perioden og et stort steinbrudd oppsto som et sår i landskapet. Vi lagde en mulighetsstudie for å se på om vi kunne bruke dette området til noe, forteller grunnleggerne Roar Svenning og Ingrid Langklopp, som begge er medeiere og aktive i driften av reiselivsbedriften Stokkøya Sjøsenter.

Strandlinje

De kjøpte eiendommen og fikk regulert den til bolig- og næringsformål. Ved bruddet ble det blottlagt en strandlinje, og både denne og eiendommen 20 meter ut i sjøen ble regulert. Dette ga dem unike muligheter til å utnytte tomta helt ned til vannet.

– Ellers hadde det ikke vært så god plass her. Det er flere smale områder på tomta, så vi var avhengig av å kunne få utnytte dette arealet, sier Langklopp.

Hun forteller at kommunen har vist velvilje til prosjektet helt fra starten av.

– Da vi startet med reguleringsarbeidet inviterte teknisk sjef i kommunen alle høringsinstansene til et møte i Trondheim, hvor han ville at vi skulle presentere prosjektet. Han ba om å få alle innsigelser der og da, forteller hun.

– Hadde vi ikke hatt en kommune som var positiv, kunne vi ikke ha startet dette prosjektet. Det er et ganske sært prosjekt i skjæringspunktet mellom nærings- og boligutvikling og et levende laboratorium, sier Svenning.

Levende laboratorium

Mens bygdene har mistet både folk og kompetanse til byene, omtaler Svenning byen som form som en gigantisk suksess. Bygda 2.0 blir som et levende laboratorium for å se hva som skal til for å trekke folk og kompetanse i motsatt retning.

– Litt av tanken er å utforske hvordan man gjennom en god plan, god arkitektur og god plassering kan lage et samfunn som attraherer folk med riktig kompetanse, med andre virkemidler enn bare arbeidsplasser, sier Svenning.

– Arbeidsplassene oppstår når man har riktige folk til stede, påpeker Langklopp.

Hadde vi ikke hatt en kommune som var positiv, kunne vi ikke ha startet dette prosjektet. Det er et ganske sært prosjekt i skjæringspunktet mellom nærings- og boligutvikling og et levende laboratorium. 

- Roar Svenning

Det sentrale i Bygda 2.0 er ikke selve fasilitetene, men folkene som skal bruke dem.

– Sosiale arenaer er noe vi har jobbet lenge med. For at vi skal være et interessant miljø må vi legge fysisk til rette for å treffe en kritisk masse av riktig type folk. Både de som ønsker å bo her, men også de som bare vil komme innom, sier Svenning.

Hvem målgruppen er, er mer motivasjonsorientert enn demografisk.

– Det handler om hva slags liv man ønsker å leve og hva man er ute etter, enten man kommer fra Mellom-Europa eller fra Åfjorden.

Bygdas hjerte

Et av de første byggene som det var viktig å få på plass, var «Bygdeboksen».

– Dette var det planlagte hjertet i prosjektet hele veien, og var viktig å få på plass av flere grunner, forteller Langklopp.

I forbindelse med aktiviteten på Stokkøya sjøsenter var behovet for en konsertarena og konferanse- og selskapslokaler allerede tilstede. For å gjøre det interessant å bosette seg der – permanent eller midlertidig – måtte de også ha møteplasser i form av kontorplasser.

– Så vi har laget en kontorhotellavdeling. Vi har også et bakeri som har vært med fra starten, og vi har et verkstedlokale som er utstyrt for å leie ut til de som trenger det, forteller Langklopp.

Ny arkitektur

I samarbeid med ulike arkitektkontorer har de utviklet forskjellige boligtyper som er skreddersydd for stedet. Disse igjen er fleksible i forhold til behovet til dem som skal bo der.

– Vi hadde en parallellkonkurranse med fire arkitekter fra Japan, Frankrike, Argentina og Norge. Alle fikk utdelt hver sin tomt og fikk veldig få krav utover plassering i forhold til vær og vind. En av våre forventninger er at det skal være skalerbart i forhold til økonomi slik at folk kan bygge uten å ha lommene fulle av penger. Vi fikk inn fire forslag og det ene valgte vi sjøl å bygge for utleie. «Spillebrettet» er lagt opp som et spillebrett og man kan selv komponere hvilke bygningsvolum man vil sette på plattformen, sier Langklopp.

«Bygdeboksen» er hjertet i Bygda 2.0, med blant annet kontorhotell, verksted, bakeri og storsal. Den er tegnet av Pir II Architects. Foto: Bygda 2.0

Spillebrettet er tegnet av Heidi Johansen i Pir II Architects. Det andre huset så langt er det kjøkkensjefen på Strandbaren som eier. Det er bygget etter tegninger fra svenske Asante Architechture & Design.

Den tredje boligtypen som bygges er «Bygdekanten» helt nede i vannkanten.

– Den har vi utviklet sammen med arkitekten. Bygdekanten skal være et ikon for internasjonal oppmerksomhet i forhold til å bygge på landet. Det blir fargerikt og fint med smale parseller med småhus. Det blir nært men allikevel privat.

Hvilke typer boliger som kan settes opp på området ligger allerede i kortene.

– Når vi selger en tomt kan vi stille krav til arkitekturen. Det ligger definert i reguleringsplanen og gjør det enkelt både for utbygger og kommunen selv, sier Langklopp.

Hvor mange hus det til slutt vil bli i den nye bygda, er imidlertid åpent.

– Det kan være mange bygg, man kan bygge ordentlig tett og utnytte terrenget. Men selv med ganske få hus oppleves det som en god plass å bo, sier Svenning som påpeker at det også er et ønske å bevare mye av naturen rundt.

Kommuner, tekniske etater, utviklingsselskaper og ulike grupperinger er interessert i å se på hva vi har gjort. 

- Ingrid Langklopp

Husene blir i utgangspunktet bygget etter gjeldende standard.

– Men vi prøver oss på gjenbruk og gode energiløsninger, og vi har blant annet hatt dialog med SINTEF-miljøet om smart grid og den måten å tenke på, sier Svenning.

Bærekraftperspektivet kommer inn i helheten:

– Mye handler om bærekraft i forhold til sjølforsyning og bruk av naturen. Vi skal være foregangspersoner i forhold til hvilke valg vi tar, men det handler også om «mindsettet» til de som kommer hit, sier Langklopp.

Stor interesse

Interessen for Bygda 2.0 har vært veldig stor fra mange forskjellige hold.
– Kommuner, tekniske etater, utviklingsselskaper og ulike grupperinger er interessert i å se på hva vi har gjort. Kundegruppen på bolig og næring er også økende. Vi har bygget og solgt tre boliger, og bygget et næringsbygg som blir mer og mer fullbooket. Vi bygger åtte nye boliger i år og til neste år, og har solgt to av dem til akseptable priser, sier Langklopp, som påpeker at det fortsatt er ganske goldt på tomta.

– Men når den blir mer bebygd forventer vi også mye oppmerksomhet og økende interesse, sier hun.

De er opptatt av at prosjektet skal være bærekraftig, også økonomisk.

– Vi har ingen stor kapital med oss. Vi legger stein på stein. Vi skulle gjerne ha effektuert mer kjappere, men vi må gjøre det i takt med utviklingen, sier Svenning.

– Vi har detaljregulert deler av området, og så må vi se hvor veien går før vi tar resten, sier Langklopp.

Ingrid Langklopp og medgrunnlegger av Bygda 2.0, Roar Svenning, har spennende visjoner for Stokkøya. Foto: Bygda 2.0

De understreker at folk som vil bli kjent med konseptet er hjertelig velkommen til Stokkøya, enten man kommer på et kort besøk, eller er på jakt etter et mer permanent sted å bo. For noen vil det kanskje være aktuelt å bosette seg for en periode.

– Det er sånn verden blir. Man bor ikke på én plass. Verden er såpass i endring; man bor et sted i et par år og flytter videre, og man må også tilpasse omgivelsene til det. Man må kunne koble seg på et nettverk uten å bosette seg for alltid. Her kan du komme og gå, og du kobles på med én gang, sier Langklopp.

«Brain drain»

Arbeidet på Stokkøya har også et globalt perspektiv. Over hele verden er det en utfordring at folk forlater bygdene og trekker mot byene.

– I bygdesammenheng verden rundt har man en «brain drain». Dette prosjektet er et eksempel på hvordan man kan tiltrekke seg de menneskene som ellers ikke ville ha bosatt seg på bygda, sier Svenning.

De ser også at det er flere spennende ideer og prosjekter i sving andre steder i Norge, og da gjerne nettopp i tilknytning til reiseliv.

– Flere ser verdien av at når man lager noe som fungerer i reiselivssammenheng, bør man også ha folk som bor der og lever der i kortere og lenger tid, sier Svenning.

– Ideene sprer seg gjennom at noen tør å ta utradisjonelle valg og faktisk gjennomføre dem, i stedet for bare å tenke på det, avslutter Langklopp.

ALUMINIUM/17. oktober 2018

Aluminium, en versting som kan brukes om igjen fra gamle bygg

Wicona tilbyr blant annet aluminiumsprofiler, tilbehør og beslag. Prosjektmedarbeider Kristian Sivertsen og Ragnhild Lokna Nygård, Byggeteknisk rådgiver i Nygård Hydro building har spennende ting å fortelle på sin stand i utstillingslokalet. Les hele saken

BÆREKRAFT/17. oktober 2018

Saga Wood et miljøvennlig alternativt til trykkimpregnerte materialer

– Vi er her fordi vi tror helt og fullt på å at også i byggenæringen vil det settes krav til en mer miljøvennlig bransje. Dette ligger i vår DNA å arbeide miljøvennlig, sier Lars Høymann Kristensen fra Saga Wood. Les hele saken

BUILDING GREEN/17. oktober 2018

Building Green feirer Oslo sin status som miljøhovedstad

Møtestedet Building Green ble etablert i 2011, og har stadig vokst og blitt viktigere for Skandinaviske utbyggere. Nå er Building Green Norden største møtested for bærekraftig bygg og arkitektur. Møtestedet tar opp viktige utfordringer for bærekraftige nybygg og rehabilitering av eldre bygg. I København i fjor, ble utstillingen og konferansen besøkt av rundt 8 000 mennesker. Les hele saken

Til toppen