Fang sola i fremtidens miljøbygg
(Foto: Futurebuilt)

Fang sola i fremtidens miljøbygg

Forbildeprosjektene til FutureBuilt viser at det er mulig å utvikle klimanøytrale bygg med høy kvalitet. Flere av disse prosjektene har tatt i bruk, eller planlegger å ta i bruk, solenergiteknologier. I Norge utgjør oppvarming en stor del av energibruken i bygg, og solfangere kan kombineres med andre teknologier for å skape fremtidsrettede, fornybare varmesystemer.

Motta nyhetsbrev fra Fremtidens Byggenæring

Kronikk av Ragnhild Bjelland-Hanley, Generalsekretær i Norsk solenergiforening.

Solfangere omdanner energien i solstråler til varme, som kan brukes til oppvarming av rom og/eller tappevann. Et solfangeranlegg leverer typisk 300–500 kWh varme per kvm solfangerareal, avhengig av type solfangere og systemløsning. For mange er nok solfangere en ukjent teknologi, noe vi håper vil endre seg ettersom solfangere kan være med å danne grunnstammen i miljøvennlige energisystemer, og slik bidra til at bygg blir helt eller delvis selvforsynt med energi.

Håndbok om solvarme i kombinasjon med andre varmekilder

Solfangere kan kombineres med ulike teknologier, men for å utløse potensialet til kombinasjonsløsningene er det viktig å ha kunnskap om systemene. Norsk solenergiforening har derfor, med støtte fra Husbankens kompetansetilskudd til bærekraftig bolig- og byggkvalitet, utviklet en håndbok om solvarme i kombinasjon med andre varmekilder.

Håndboken skal bidra med uavhengig informasjon om solfangere i ulike kombinasjonsløsninger til interesserte håndverkere, leverandører av vannbårne varmesystemer, rådgivere, samt teknisk interesserte byggherrer og huseiere. Vi håper resultatet blir at det bygges gode varmesystemer hvor solfangere kombineres med andre teknologier på best mulig måte. 

Ragnhild Bjelland-Hanley jobbet flere år som kommunikasjonsrådgiver i interesseorganisasjonen Norsk Landbrukssamvirke, før hun som 35-åring vendte tilbake til skolebenken for å ta en mastergrad i teknologi, innovasjon og kunnskap ved Universitetet i Oslo. Ragnhild er opptatt av miljø- og klimasaken, og har jobbet i Norsk solenergiforening siden 2016.
Ragnhild Bjelland-Hanley jobbet flere år som kommunikasjonsrådgiver i interesseorganisasjonen Norsk Landbrukssamvirke, før hun som 35-åring vendte tilbake til skolebenken for å ta en mastergrad i teknologi, innovasjon og kunnskap ved Universitetet i Oslo. Ragnhild er opptatt av miljø- og klimasaken, og har jobbet i Norsk solenergiforening siden 2016. Foto: Norsk solenergiforening

Konstant tappevannsbehov og lang fyringssesong

Solinnstrålingen i Norge varierer mye gjennom året. Den er høyest fra mai til juli, og naturlig nok lavest i desember og januar. Siden det er om vinteren vi i størst grad trenger oppvarming, har bruk av solenergi til oppvarming ofte blitt vurdert som lite interessant i Norge. Faktorer som likevel taler for økt bruk av solvarme, er at døgnbehovet for varmt vann er likt gjennom hele året, samt at store deler av landet vårt har lang fyringssesong.

Det er mange dager med oppvarmingsbehov også på våren og høsten. Ved å optimalisere helningsvinkelen til solfangeranlegget kan vi oppnå at solenergien gir et betydelig bidrag i månedene fra mars til oktober. Bygg med stort behov for varme og / eller tappevann også i sommerhalvåret har mest nytte av et solvarmeanlegg.

Kombinasjonsløsningene

Solvarmeanlegget leverer ikke nok varme til å dekke alt energibehov til forbruksvann og oppvarming hver dag gjennom hele året, og må derfor kombineres med en annen varmekilde. Fornybare varmekilder som kan kombineres med et solvarmeanlegg er bioenergi, varmepumper, fjernvarme og elektrisitet. Det er ulike tekniske løsninger for de forskjellige kombinasjonene, og beste løsning avhenger av hvilke temperaturnivåer som er i systemene, samt hvilken akkumulatortank som benyttes.

«Solfangere kan kombineres med ulike teknologier, men for å utløse potensialet til kombinasjonsløsningene er det viktig å ha kunnskap om systemene.»

- Ragnhild Bjelland-Hanley

Kombinasjonen bioenergi og solvarme er godt egnet siden solfangerne leverer varme i perioder hvor bioenergianlegget ellers hadde gått på lav last og med lav effektivitet. Bioenergianlegget kan derfor slås av i disse periodene, noe som forlenger levetiden til bioenergianlegget, sparer brensel og muliggjør vedlikehold. I tillegg er det ofte mulig å benytte den samme akkumulatortanken for bioenergianlegget og solfangerne.

Det finnes både små og store løsninger for bioenergisystemer som leverer vannbåren varme og tappevann. Ved- og pelletsovner med vannkappe er gjerne egnet i en bolig, mens flis- ved- og pelletskjeler benyttes hvor det er større varmebehov. Solfangere kan kombineres med alle disse løsningene.

Fakta:

Håndboken er tilgjengelig på Solenergiforeningens hjemmeside. Publikasjonen beskriver solfangere generelt, de ulike kombinasjonsløsningene, og gir eksempler og tips. Håndboken kan fritt benyttes i opplæring/kurs-sammenheng.

Solfangere og varmepumpe er en god kombinasjon som til sammen kan dekke hele, eller en stor andel av, varmebehovet til et bygg. Kombinasjonene kan gjøres på flere måter, og er aktuelt for varmepumper som leverer varme til vannbårne systemer. Dette betyr luft-til-vann varmepumper eller væske-til-vann varmepumper. Kombinasjonen varmepumpe og solvarme med akkumulatortank kan føre til lengre levetid for varmepumpen samt bedre effektivitet for hele energisystemet. Forbildeprosjektet Frydenhaug skole i Drammen er et godt eksempel på hvordan et solfangeranlegg, energibrønner som gjør det mulig å sesonglagre solvarme fra sommer til vinter, og en væske-til-vann varmepumpe kan utfylle hverandre.

Å kombinere solfangere med en elektrisk varmtvannsbereder er den enkleste kombinasjonsløsningen. I slike systemer benyttes gjerne selve tappevannsberederen som akkumulatortank for varmen, men det er også mulig å ha en egen akkumulatortank for solvarme. Solfangerne leverer maksimalt over året og gjør elektrisitetsbruken så liten som mulig. Solvarme og fjernvarme kan også kombineres ved at fjernvarme supplerer solvarmen i et bygg. Et slikt anlegg vil på mange måter fungere som kombinasjonen solvarme – elektrisitet.

 

TRE/15. desember 2017

Industrielt trebyggeri gir store muligheter for utviklingen av byggenæringen

Det har i løpet av de senere år blitt oppført en stor mengde store byggeprosjekter med tre som hovedmateriale. Dette omfatter blant annet skoler, boligblokker, næringsbygg, idrettsbygg og omsorgsbygg. Disse prosjektene har i hovedsak benyttet ulike typer trebaserte industrialiserte konsepter. Dette var ett av temaene på TTF’s årlige julemøte nylig. Les hele saken

Til toppen