Forsker på bygningsintegrerte solcelleanlegg

Forsker på bygningsintegrerte solcelleanlegg

Lavere pris, høyere effektivitet, og økonomiske incentiver har skapt økt etterspørsel etter solcelleanlegg for bygninger. Nå ønsker forskere ved NTNU, SINTEF, IFE og Teknova sammen med en rekke partnere å kartlegge hvordan bygningsintegrerte solcelleanlegg kan optimaliseres for norske forhold.

  • ENOK
Motta nyhetsbrev fra Fremtidens Byggenæring

FoU-prosjektet «Bygningsintegrerte solceller for Norge» skal se på hvordan solceller kan integreres i takplater og fasadematerialer. Prosjektet har som mål å identifisere og utvikle robuste løsninger for solcellepanel tilpasset norsk klima og byggetradisjoner.

Kontinuerlig forbedring av solceller

- Generelt kan man si at det har vært en kontinuerlig utvikling av solceller. Både i forhold til at eksisterende materialer får bedre virkningsgrad, men også at nye materialer og teknologier utvikles og med tiden gir bedre virkningsgrad, innleder Bjørn Petter Jelle, professor ved NTNU og sjefforsker ved SINTEF.

[img id="1"]

- Det vi ser innen byggenæringen er et økt fokus på bygningsintegrerte solceller (BIPV-systemer). En fordel med slike solcelleanlegg for mange er at de ser mye bedre ut siden de er integrert i et vanlig tak eller fasade, fortsetter han.

- En annen fordel med integrasjon er at solcellene er en del av taket eller fasaden i et nybygg. Solcelletaket eller -fasaden er det vanlige taket eller fasaden, uavhengig av type tak og fasade som velges. I tillegg er solcelletaket en del av taktekkingen og innfrir kravene til denne typen taktekking, og tilsvarende for fasader. Man slipper da også ekstra materialkostnader sammenlignet med solcellepanel som legges utenpå vanlige tak eller fasader, samt at monteringskostnadene, som er en stor kostnad, blir vesentlig redusert, sier han.

Snø som problem for solceller

Prosjektet har blant annet et fokus på snø- og iseffekt på solenergiutbyttet og bestandigheten, samt avanserte materialoverflater for å unngå snø- og isdannelser.

- Det som er planlagt er at vi skal se på lysforhold og overflater på solcellepanel. Om vinteren er det ikke så mye sol som om sommeren, men den er mer verdifull fordi det er da du trenger den mest. Noe mange glemmer er at man kan få en del refleksjon fra snø som kan fanges opp av solceller. Vi skal blant annet se på hvor mye dette betyr for effekten, sier han.

- Vi vil se på hvilken betydning snø- og isdannelse har på effektivitet og robusthet. Vi vil også ha fokus på å utvikle nye materialoverflater som gjør at snø og is ikke fester seg på solcellene, sier forskeren.

[img id="2"]

Selvrensende vinduer og superhydrofobiske materialer

Superhydrofobiske materialer har fascinert byggenæringen i lengre tid. Denne teknologien kan anvendes for selvrensende vinduer, men det finnes også andre materialteknologier, f.eks. titandioksyd og hydrofile overflater. Forskerne ønsker å se på hvordan denne eller andre teknologier kan anvendes for solceller på bygninger.

- Det er et viktig poeng at materialene må være tette mot vann. Vi må samtidig unngå problemer med kondensering og fukt. Når man lager nye løsninger for bygg må man se på helheten og bygningsfysikken. Vi må forstå hvordan varme- og fukttransport opptrer i bygg når man anvender nye materialer og teknologier, sier han.

Samarbeider tett med byggenæringen

Kostnadseffektivitet og hensyn til byggets egenskaper er en forutsetning for at byggenæringen skal finne solcelleanlegg hensiktsmessige.

- Vi har med ulike bedriftspartnere som er interesserte i ulike aspekter ved bygningsintegrasjon av solceller, og kostnadseffektivitet er en viktig del av dette bildet, sier han.

- Dette er et KPN-prosjekt (kompetanseprosjekt for næringslivet) med støtte fra Forskningsrådet hvor et viktig fokus er økt verdiskapning hos bedriftspartnerne. Andre viktige forhold er innovasjon, forskningsinnhold og samfunnsnytte, sier han.

[img id="3"]

Kostnader og reguleringer bestemmer utviklingen

I følge Swanson’s lov estimerer man at prisen på solcellemoduler faller med 20 prosent hver gang installert kapasitet blir doblet. Økt produksjonsvolum, høy strømpris, strengere krav til energieffektive bygg, og økonomiske incentiver er viktige årsaker til utbredelsen av solceller.

- Strømprisen spiller naturligvis en rolle og vi ser at offentlig subsidiering fører til økt bruk. Det er viktig å kunne selge strømmen man selv ikke bruker tilbake til strømnettet. Ordninger som dette hvor kraftprodusenter forplikter seg til å kjøpe strøm fra bygg som har installert solceller, er gjerne et politisk anliggende. Da unngår man å måtte lagre strømmen med batterier i hvert enkelt bygg noe som normalt sett ikke vil være så gunstig i forhold til livsløpsanalyser. Dette vil være et viktig virkemiddel for økt bruk av solceller i bygninger, sier han.

- Jeg tror det blir mer solcelleanlegg i tiden som kommer. Over et lengre perspektiv vil solcelleanlegg bli mer utbredt, bli billigere i innkjøp, få økt anvendbarhet, bestandighet og effektivitet, konkluderer han.

ENERGIEFFEKTIVISERING/20. februar 2018

Slik skal Enova få fart på energieffektiviseringen av bygg

Til tross for at mange tiltak er lønnsomme går det for tregt med energieffektiviseringen av bygg. Nå utlyser Enova en konkurranse for å få fram ideer til forretningsmodeller som kan få fart på markedet. Samtidig varsler de endringer i støttetilbudet til eksisterende bygg. Les hele saken

Til toppen