Fra drøm til virkelighet, oppskrift til effektive bygninger
(Foto: iStock)

Fra drøm til virkelighet, oppskrift til effektive bygninger

– Det er ofte stor forskjell på beregnet energibruk som er planlagt for et bygg, og den vi faktisk måler når bygget er ferdig. Bedre forståelse av dette avviket er viktig for å velge de rette tekniske løsningene, og oppnå god driftsstyring av bygg som kan utnytte framtidens smarte energiløsninger.

Motta nyhetsbrev fra Fremtidens Byggenæring

Maria Justo Alonso og Kristian Stenerud Skeie, forskere ved Sintef Byggforsk, har vært med på energianalyse av mange ferdige bygg gjennom forskningen i SINTEF. Begge er nå i gang med hver sin doktorgrad ved NTNU, motivert av temaene de tidligere har forsket på.

Zero Emission Buildings FME center

– Forskningssenteret FME ZEB ga oss muligheten til å studere og analysere hvor godt de tekniske systemene i bygningene virker. (FME – Forskningssenter for Miljøvennlig Energi). De fleste pilotbygninger som vi studerte fungerte bra. Men vi har også i mange prosjekter sett avvik mellom hvordan systemene er planlagt og hvordan de fremstår ferdigbygget, blant annet i beregnet og faktisk energibruk. Resultatene er ikke overraskende, men vi prøver å finne ut hvorfor det blir slik, forteller de to.

Skal vi kunne utvikle oss, og stadig redusere fremtidige utslipp, gjelder det å se framover.

De fleste pilotbyggene i ZEB hadde installert en god del måleutstyr, men det var ikke alltid så lett å få tilgang til data, bortsett fra noen bygg med veldig god oppfølging. Når bygg står ferdig er det ofte ikke noen strategi på plass til å følge de opp – «Det er et stort uutnyttet potensiale i behandling og oppfølging av data fra SD-anlegg, (SD – Sentral Driftskontroll), og energioppfølgingssystemer. Hvor mange målere trengs, og hvordan kan man best utnytte målingene til å finne årsak til avvik, for å kunne identifisere og kontrollere sparepotensial.
-Det er temaet for doktorgraden jeg nå er i gang med i forskningssenteret FME ZEN, som en videreføring av forskningen i ZEB», sier Kristian. (ZEN – Zero Emission Neighbourhoods).

– Veldig ofte viser målinger høyere energibruk enn det som var planlagt. Hvorfor det?

– Ofte vet vi ikke nok om hvordan system skal brukes, og systemene dimensjoneres slik at de fungerer til og med ut i fra et «worst-case scenario». Når bygget er ferdig ser vi gjerne at bruken ikke er som forventet. Folk er ikke så mye tilstede som vi hadde tenkt, og vil ikke ha ting helt som de normer og designverdier som ligger til grunn. Av og til fungerer systemene rett og slett ikke som forventet. Nye bygninger har et annet behov for ventilasjon, oppvarming og kjøling. Vi trenger mer kunnskap for å dimensjonere riktige systemer.

Vi kan ikke komme utenfra å bestemme hvordan de skal bruke sitt hus, men vi kan motivere og få brukerne med på laget.

– Hvordan kan vi dimensjonere bedre? 

– For å få til effektive bygg trenger vi å optimalisere på tre forskjellige nivåer. Med en god bygningskropp med lite luftlekkasjer har man lagt grunnlaget for lavt varmetap. De tekniske systemene må tilpasses dette. Alle tekniske systemer må optimaliseres til kjente bruksmønster, og være robuste nok til å takle at brukerne ikke er eksperter på teknikken. I tillegg må anleggene kalibreres, og det må være sikkert at systemene fungerer som de skal. Enkelt sagt trenger vi å dimensjonere riktig og lage tekniske systemer som er tilpasset brukerne.

Få folk med!

– Det handler om å få folk med seg på det som er viktig. Både i dimensjoneringsfase og bruksfase er brukerne sentrale. Vi kan ikke komme utenfra å bestemme hvordan de skal bruke sitt hus, men vi kan motivere og få brukerne med på laget. Vi må bruke mer tid til å lære dem om deres rolle og hva handlingene våre betyr for å nå et felles nullutslippsmål!

– Kan dere komme med et eksempel?

– Ja, mange har etter hvert byttet fra panelover til varmepumpe fordi varmepumper er mer effektive. Brukerne oppdaget raskt at det kostet mindre å holde huset varmt, og en reaksjon er da å øke temperaturen i stua. Det er bra for komforten, men det gir ikke den tiltenkte miljøeffekten med mål om å redusere CO2 utslipp. Vi har gode verktøy for beregninger vedrørende bygningskroppen, og begynner å få bedre verktøy til å evaluere energisystemer, men det hjelper jo lite dersom bruken og forståelsen vår er veldig annerledes enn det vi dimensjonerer for.

Dette handler om kommunikasjon

– Men da er løsning allerede funnet?

– Nei, tvert imot, det gjenstår mye. I forskningssenteret FME ZEB, finansiert av Forskningsrådet og mange industripartnere, har vi vært med i spennende prosjekter hvor alle kunne ta risiko for å prøve nye ting. Virkemiddelapparat som ENOVA hjelper også bransjen til å ta en del av risikoen forbundet med å prøve nye ting. Å studere enkeltbygninger er ikke nok skal man finne frem til optimale løsninger. For å nå nullutslippssamfunnet trenger vi å se på hele bilde!

Fra FME ZEB til FME ZEN

– Dette handler om kommunikasjon! Skal man få ned CO2 utslippet fra boliger og kontorer, må vi få til en bedre kommunikasjon mellom ulike aktører. I noen områder er det for eksempel mye overskuddsvarme som kan utnyttes. Kjølesystemer kan også være en god varmekilde, men da må vi tenke helhetlig slik at vi kan optimalisere prosessene. I det nye forskningssenteret FME ZEN har vi med oss mange viktige aktører i denne verdikjeden. Fra fjernvarmeleverandører til kommuner som vil samarbeide. Ved å samle aktører fra energi-, og byggebransjen, i tillegg til kommuner og byggeiere, kan vi komme fram til gode løsninger.

– Hvordan kan man skape en bevissthet rundt de gode løsningene, rent praktisk?

  Foto: iStock

– Det krever at folk tenker nøye gjennom den jobben som hver enkelt skal gjøre, og kanskje viktigere: Hvordan vil den jobben jeg gjør, påvirke både det systemet vi er i ferd med å bygge, og ikke minst hvordan vi kvalitetssikrer at alle har samme oppfatning av hva som er målet for den jobben vi skal gjøre sammen. Igjen handler altså dette om evne til å kommunisere med hverandre på tvers av fagplattformer og til brukerne.

– Men hvorfor vil dette skape bedre null-utslippshus?

– Det handler jo om å kommunisere godt om hvordan løsningene vi skaper sammen, vil kunne virke.

– Vi vil være med på å utvikle null-utslippssamfunnet, og derfor har vi begge bestemt oss for å starte på doktorgradsstudier slik at vi kan være med på å løse de tekniske utfordringene som gjenstår. Fremtiden ser spennende ut, men vi må være ekstra forberedt for at løsningene blir annerledes enn «business as usual». Vi har bevist i FME ZEB at det går an å få det til på bygningsnivå, men nå gjenstår det å få det til på områdenivå!

– Skal vi kunne utvikle oss, og stadig redusere fremtidige utslipp, gjelder det å se framover, og ha mot og evne til å satse på utvikling, understreker de to til slutt.

TRE/17. juli 2018

Et utstillingsvindu for konstruksjonsprodukter i tre

Metsä-gruppens nye besøkssenter i Äänekoski i sentrale Finland, er et godt eksempel på rask konstruksjon ved bruk av tre. Bygningen på 1000 m2 viser hvordan Metsä Woods Kerto LVL-produkter muliggjør rask, lett og grønn konstruksjon. Bygningen kombinerer industrielt produserte treelementer og unike arkitektoniske løsninger med detaljert tømrerarbeid. Les hele saken

Til toppen