Fra problem til ressurs med sjøvann i Nasjonalmuseet

Fra problem til ressurs med sjøvann i Nasjonalmuseet

Det nye Nasjonalmuseet har høye klimamål, der det største miljøtiltaket er bruk av sjøvann som energibærer til kjøling og oppvarming. Men grunnarbeidet til dette systemet ble trøblete, derfor slo rådgiver og entreprenør seg sammen og snudde et problem til en ressurs for fremtiden.

  • Entreprenør
Motta nyhetsbrev fra Fremtidens Byggenæring

Artikkelen er publisert med tillatelse fra Samferdsel & Infrastruktur.

Løsningen med sjøvannsinntaket skal tjene to formål. Sjøvannet skal hente energi til varme og kjøling ved hjelp av varmeveksler. I tillegg skal to overvannsledninger slippe ut regnvannet som havner på taket og tomten til museet, slik at dette vannet ikke skaper flomproblemer og i verste fall oversvømmer området og kunstskattene som er lagret.

[img id="2"]

Rambøll og Statsbygg gjorde noe litt uvanlig. De inviterte entreprenøren, med sin underentreprenør, E-service, inn i prosjekteringen, slik at de kunne jobbe sammen om å finne fram til de beste praktiske løsningene, begge med ulik kompetanse. Resultatet ble noe nytt.

- Sjøinntak for varmeveksling er ikke noe nytt, men utfordringen med denne tilsynelatende lille delen av grunnarbeidet skapte hodebry og tok lengre tid enn planlagt. Dette måtte utføres i et sterkt trafikkert område med mange hindringer, lite plass og dårlige grunnforhold for boring. Dessuten måtte den daglige trafikken gå som normalt på Aker brygge, sommer som vinter, derfor var det ønskelig å prosjektere en løsning med minst mulig risiko for fastkjøring av borekronen, sier sivilingeniør Vegard Svendsby fra Rambøll og anleggsleder Arne Jensen i HAB Construction, begge fra selskapene som hadde ansvaret med prosjekteringen og –utførelse. HAB Construction hadde engasjert Entreprenørservice A/S til å utføre borearbeidene, de var også med på prosjekteringen av disse arbeidene.

- I tillegg måtte dette gjennomføres til minst mulig sjenanse for publikum og med god ivaretakelse av HMS for de utførende. De store utfordringene var å bore seg fra det fremtidige tekniske rommet i byggegropa og fremtidig plassering av overvannskum under veien og ut til sjøkanten under brygga, uten å oversvømme byggegropa med sjøvann, eller skape trøbbel for trafikken over med fotgjengere, passerende trikker og rutebåter som la til kai, forteller de.

[factbox id="1"]

For å unngå å sperre av og grave opp store områder ved Aker Brygge, med omlegging av trikkeskinner, ledninger og kabler, ble man nødt til å bore hull til rørene. Grunnforholdene utenfor Nasjonalmuseet har også bragt med seg utfordringer. Deler av Aker Brygge står nemlig på en gammel fylling.

- Vår største lærdom var prosjektering i et direkte samarbeid med de som skulle utføre det praktiske grunnarbeidet. Dette er ikke så vanlig, siden bransjene på dette stadiet ofte jobber hver for seg. Men vi visste at HAB sammen med sin underentreprenør Entreprenørservice A/S hadde mye erfaring fra andre store og komplekse byggeprosjekter. Resultatet til slutt er vi fornøyd med, og vi har skaffet oss mye ny kompetanse som kan trekkes med videre inn i nye prosjekter, sier Svendsby.

Arne Jensen har lang erfaring fra grunnarbeider, og mener at hans største lærdom i dette prosjektet var grunnforholdene og rammebetingelsene som byggherre og andre myndigheter hadde knyttet til gjennomføringen.

- I ettertid mener jeg den største lærdommen var at byggherren burde tatt bedre høyde for at det kunne være utfordringer med de naturlige grunnforholdene og tidligere infrastruktur, som ledninger, rør, kaianlegg, tunneler og andre nærliggende bygg, forteller Jensen.

- Når vi boret hadde vi kun én prosent tillatt avvik både vertikalt og horisontal fra start i byggegropa til sjøkanten. Det ville vært enkelt om vi hadde kun hardt fjell, men vi støtte på lommer av løs- og fyllmasser, som førte til ustabilitet, sier han.

Jensen forteller at slike lommer er vanskelig å bore gjennom, siden de ikke kan bære vekten av borekrona. Derfor måtte man injisere løsmassene med med 75 tonn sement flere ganger før man startet boringen. Etter omlag 30 meter med fjell boret man i cirka 26 meter ustabile masser, før fikk gjennomslag i tørrdokken, et såkalt habitat montert på utsiden av kaifronten, slik at arbeiderne kunne arbeide tørrskodd.

[img id="1"]

- Hadde en slik operasjon vært gjennomfør utenfor et område med en slik kompleks infrastruktur som vi finner omkring det nye bygget, ville arbeidet vært enkel. Men siden vi måtte forhindre at arbeidet skapte svekkelser i eksisterende infrastruktur, måtte vi gjennomføre dette innenfor mange restriksjoner fra geoteknisk hold. Faren var at injeksjonsmassene kunne trenge inn i kjellere, kummer og eksisterende ledningsnett og lignende. Fra starten var det ikke tatt tilstrekkelig høyde for de geologiske forholdene, noe som skapte merarbeid, sier han.

- Da vi var i gang fryktet vi selvsagt at det skulle skje noe som berørte andre aktiviteter ved og på Aker brygge som kunne ført til store medieoppslag, sier Jensen som mener at teamet kom godt ut av prosjektet. Alle løsningene måtte skreddersys for hvert av borehullene og utslagspunktene. Dette er teknikker som kan overføres til andre prosjekter i fremtiden.

REHABILITERING/16. august 2018

Den verdensberømte arkitekt: – Vi er nødt til å rehabilitere bygninger

Den verdensberømte arkitekten, Julien De Smedt, eier av JDS Architects blir en av de store foredragsholderne under lanseringen av Building Green i Oslo. Han oppfordrer til å rehabilitere allerede eksisterende bygninger og mener at det er denne veien vi må gå for å sikre en bærekraftig arkitektur- og byggebransje i fremtiden. Les hele saken

Til toppen